3 Noen utviklingstrekk innenfor...

3 Noen utviklingstrekk innenfor helse og sosialsektoren

Mottakere av ytelser fra folketrygden

Ved utgangen av 1998 var det vel 1,4 millioner mottakere av stønad fra folketrygden. Av disse mottok nær 1,3 millioner stønad over Sosial- og helsedepartementets del av folketrygdens budsjett.

Antallet alderspensjonister har økt svakt de siste fem årene.

Antallet nye uførepensjonister har økt etter 1993, med unntak av 1996 da det var en liten nedgang. Nytilgangen i 1998 var ca. 17 pst. høyere enn nytilgangen i 1997. Det er regnet med 35 000 nye uførepensjonister i 1999. Det er beregnet at det vil være ca. 271 000 uførepensjonister ved utgangen av 1999.

Antall enslige forsørgere har gått litt ned den senere tid, etter en forholdsvis sterk vekst tidligere på 1990-tallet. Andelen enslige foreldre i arbeid eller utdanning har økt fra 69 til 75 pst. fra juni 1998 til juni 1999. Tallet på enslige forsørgere med overgangsstønad ventes å gå ytterligere ned etterhvert som tidsbegrensningen for overgangsstønad (3 år pluss inntil 2 år ved utdanning) gjeldende fra 1. januar 1998 får virkning. Det har vært en markert nedgang i antall etterlatte ektefeller og familiepleiere på hele nittitallet.

Sykefraværet har økt siden 1994, samtidig som veksten i sysselsetting har vært sterk. Økningen har imidlertid avtatt noe i første halvår 1999. Det har vært en sterk økning i langtidsfraværet. Dette har også medvirket til en viss økning i antall personer på medisinsk rehabilitering siden 1996, og kan i tiden framover også bidra til en sterkere økning i tilgangen på nye uførepensjonister. Også den demografiske utviklingen, med stadig flere personer i 50- og 60-årene, tilsier isolert sett en viss økning i tilgangen til uførepensjon.

Alkohol og narkotika

Det registrerte alkoholforbruket i Norge har siden 1993 vært økende etter en nedgang fra begynnelsen av 1980-tallet. Fra 1996 til 1997 var det en økning på 6,2 pst. målt i ren alkohol pr. innbygger over 15 år. Forbruket i 1998 var noe høyere enn i 1997, men hadde ikke den samme økningstakten. Øl er den dominerende alkoholtype i Norge med 55,1 pst. av den registrerte omsetningen regnet i ren alkohol i 1997. Siden 1980 har den registrerte brennevinsomsetningen vist betydelig nedgang, mens vinomsetningen har steget.

Økt internasjonal, ulovlig produksjon og handel med narkotika har ført til økt tilgang på narkotiske stoffer også i Norge. På 1980-tallet så det ut til at narkotikamisbruket var stabilt, men i siste halvdel av 1990-årene har narkotikamisbruket på nytt vist en økning. Misbruket av stoffer som amfetamin og heroin har fått betydelig geografisk spredning, og antallet hardt problembelastede misbrukere har økt. Flere av disse er blitt mer nedslitte og forkomne, og dødeligheten i gruppen er høy. Det var 270 registrerte narkotikadødsfall i 1998, mot 177 i 1997, 124 i 1994 og 96 i 1991. For første gang var det omtrent like mange dødsfall utenfor Oslo som i Oslo (136 mot Oslos 134).

Sosialhjelp

Utgiftene til økonomisk sosialhjelp og antallet stønadstilfeller økte kraftig i siste halvdel av 1980-årene. Denne tendensen har snudd, og etter 1994 har det vært en nedgang i utgifter og antall stønadstilfeller. I 1997 var antallet stønadstilfeller 157 100, og de årlige utgiftene var for første gang siden 1993 under 4 mrd. kroner (1997-kroner). Foreløpige tall for 1998 viser en ytterligere nedgang, med ca. 3,7 mrd. kroner (1998-kroner) utbetalt i sosialhjelp og 143 000 stønadstilfeller.

Omsorg for eldre og funksjonshemmede

Det er positive utviklingstrekk for pleie- og omsorgstjenesten. I følge Statistisk sentralbyrås foreløpige statistikk er det i løpet av 1998 blitt nesten 2200 flere personer som bor i boliger tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål (omsorgsboliger og andre) og ca. 6000 flere personer mottar hjemmetjenester fra kommunene. Videre er det blitt 473 nye plasser i somatiske sykehjem og andelen av rommene i aldersinstitusjonene som er enerom er økt fra 83 til 83,9 pst. i løpet av 1998. Husbankens statistikk viser i tillegg at det i løpet av året har skjedd en betydelig utbedring av eksisterende sykehjem.

Det er blitt om lag 3.100 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren i løpet av 1998. Antall årsverk har økt jevnt de senere årene. Årsverksinnsatsen i forhold til antall brukere av pleie- og omsorgstjenester og i forhold til befolkningen over 80 år og eldre viser en bedring i personelldekningen.

Til tross for positive utviklingstrekk for pleie- og omsorgstjenesten har flere studier vist at det finnes betydelige variasjoner i tjenestetilbudet og at mye kan gjøres for å bedre kvaliteten på tilbudet både i hjemmetjenestene og i sykehjem. Det er blant annet behov for å legge større vekt på praktisering av etiske retningslinjer, vise respekt for den enkelte brukers integritet, praktisere brukermedvirkning og utvikle gode holdninger.

Økningen i de eldste befolkningsgruppene innebærer blant annet flere mennesker med aldersdemens og flere eldre med behov for helsetjenester.

Det er rimelig å se utviklingen i pleie- og omsorgstjenestene de siste årene i sammenheng med Handlingsplanen for eldreomsorgen, hvor 1998 er planens første år. Kommunene planlegger til sammen 28.700 nye institusjonsplasser/ omsorgsboliger ferdigstilt i perioden 1998-2001. I tråd med regjeringens signaler om å kunne nytte ytterligere to år, har kommunene i tillegg beregnet å ferdigstille ytterligere 5.400 enheter i år 2002. I tillegg til dette planlegger kommunene å utbedre om lag 5.000 plasser i eksisterende bygningsmasse. Planene innebærer at sykehjemsdekningen for landet vil øke fra 18,4 pst. i 1998 til 18,9 pst. i 2003 i forhold til antall eldre over 80 år.

For å klargjøre pleietrengendes rett til å flytte til annen kommune, vil departementet i høst sende ut et rundskriv til kommunene.

Den foreløpige oppsummeringen av statusrapporteringen for psykisk utviklingshemmede viser at kommunene har et ansvar for 18 876 psykisk utviklingshemmede pr. 1.1.99, mens tilsvarende tall pr. 1.1.98 var 19 699. Rapporteringen viser at 54 pst av alle utviklingshemmede bor for seg selv, en økning fra 52 pst. i fjor. 9860 utviklingshemmede eller 76 pst av alle psykisk utviklingshemmede over 20 år har et organisert tilbud på dagtid, enten i form av et dagsentertilbud eller et arbeid/arbeidsmarkedstilbud.

Kommunehelsetjeneste, forebygging og rehabilitering

Det har i de senere årene vært en stor aktivitetsøkning i kommunehelsetjenesten målt i antall utførte årsverk. I allmennlegetjenesten har antall utførte årsverk økt fra 3 345 i 1997 til 3 444 i 1998. Det har skjedd en overgang til flere driftsavtalehjemler mens antall utførte årsverk av fastlønte leger er redusert. Antall utførte årsverk av fysioterapeuter er økt fra 3 247 i 1997 til 3 367 i 1998. Veksten i fysioterapiårsverk har skjedd i fastlønnede stillinger. I 1998 var 2 283 årsverk knyttet til helsestasjon- og skolehelsetjenesten (ekskl. leger og fysioterapeuter). I perioden 1990-98 har helsestasjons- og skolehelsetjenesten hatt en vekst på om lag 61 pst. målt i antall årsverk.

Muskel- og skjelettsykdommer eller belastningslidelser er fortsatt de helseproblemer som angår flest mennesker. Omlag 20 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder rapporterer slike plager. Hvert år har noe i overkant av 50 pst. av sykmeldingene vært begrunnet i diagnosegruppen muskel- og skjelettlidelser.

Mellom 7 og 9 pst. av skolebarna i Norge har astma, mens forekomsten av høysnue er 15-18 pst. Ut fra tilgjengelig datagrunnlag er det ikke mulig å avgjøre med sikkerhet om befolkningens sykelighet av astma og allergi har økt på 1980- og 1990-tallet, selv om flere i dag får slike diagnoser.

I 1998 røykte 33 prosent av den norske befolkningen mellom 16 og 74 år daglig. I tillegg kommer 11 prosent av og til røykere. I de siste årene har andelen dagligrøykere, både menn og kvinner, vært stabil. Det er nå omtrent samme andel dagligrøykere blant menn (34 pst) som blant kvinner (32 pst). Dette innebærer at det de nærmeste åra må forventes en betydelig økning i andelen kvinner som får lungekreft og hjerte-/karsykdommer.

I 1996 fikk henholdsvis 10 230 kvinner og 10 541 menn kreft. Forekomsten av kreft har økt fra 7500 tilfeller totalt sett i 1955, og utgjør en økning på 1,2 prosent for kvinner og 1,7 prosent for menn frem til i dag. Andelen som lever fem år etter diagnose har i samme periode økt fra 37 prosent til 55 prosent. Økningen er betydelig for de fleste kreftformer, med ondartet føflekkreft på topp.

Ved utgangen av 1997 var det innmeldt 1 771 HIV positive. Antallet AIDS tilfeller var 606, hvorav 484 av disse var døde. Situasjonen i Norge synes stabil, og det forventes ikke raske endringer de nærmeste årene.

I 1998 ble det utført 14 028 svangerskapsavbrudd i Norge. Dette er en økning på 0,3 prosent i forhold til 1997.

Rehabilitering og habilitering i kommunene er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene, men uten presise krav til kommunenes innsats. Undersøkelser viser at bare i et mindre antall kommuner (ca. 35 pst.) er det tverrfaglige arbeidet satt i system eller formelt planlagt. Fylkeskommunenes ansvar for å yte rehabilitering/habilitering følger av ansvaret for å yte spesialisthelsetjenester. Voksenhabiliteringstjenester er opprettet i alle fylker. Det samme er tilfellet med barnehabilitering og tilbudet til slagpasienter. Egne rehabiliteringsavdelinger i sykehus er opprettet i 15 fylker.

Somatiske spesialisthelsetjenester

Antall sykehusopphold i norske sykehus var 789 941 i 1998. Dette er en økning på ca. 3 pst. i forhold til 1997 (opphold m/liggetid et døgn eller mer). Antall polikliniske konsultasjoner økte med 5 pst. Etter innføringen av Innsatsstyrt finansiering i 1997 og økt satsing på dagkirurgi, har aktiviteten ved landets somatiske sykehus økt.

Samtidig med innføring av finansieringsreformen ble ny garantiordning med 3 måneders behandlingsgaranti tatt i bruk basert på nye prioriteringskriterier (Lønning II utvalgets innstilling, NOU 1997:18). Etter innføring av ny garantiordning har antall brudd på ventetidsgarantien falt fra 25 000 før ordningen ble innført til ca. 5 000 pr. 30. april 1999. Garantien gjelder også psykiatriske pasienter.

Ressursinnsatsen i norske somatiske sykehus har i faste priser økt med nesten 5 pst. fra 1997 til 1998. I 1998 utgjorde brutto driftsutgifter for somatiske sykehus vel 27 milliarder kroner.

Mennesker med psykiske lidelser

Psykiske lidelser varierer i varighet, alvorlighet og intensitet. Kartlegginger tyder på at omfanget av de alvorligste lidelsene (psykosene) er stabile. Men det er påvist at visse typer lidelser har økt de siste ti årene, f.eks. spiseforstyrrelser.

Flere undersøkelser tyder på at personer med alvorlige psykiske lidelser er blant de som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår. Tall for bruken av øremerkede midler indikerer at det har vært en betydelig økning i tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser etter at ordningen med øremerkede tilskudd til kommunene ble innført i 1995, jf. nærmere omtale under programkategori 10.40.

Det spesialiserte psykiske helsevern er en del av fylkeskommunenes ansvar, som for øvrige spesialiserte helsetjenester.

Tilgangen på kvalifisert personell til psykisk helsearbeid viser en positiv utvikling. Fra 1996 til 1998 har det vært en markant økning i antall godkjente spesialister i psykiatri, og også for barne- og ungdomspsykiatere er det en positiv utvikling. Tilgangen på psykologer og høyskoleutdannet personell er god, og det anses som realistisk å nå målsettingene om tilgang på disse personellkategoriene i opptrappingsplanen.

Legemidler

Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsevesenet. I 1998 ble det solgt legemidler for ca. 9,6 mrd. kroner, som innebar en nominell vekst fra året før på ca. 10,3 pst. Blant de tyngste enkeltkomponentene i denne veksten er refusjon av legemidler for behandling av hjerte-/karlidelser og for behandling av magesår. Det offentlige dekker ca 2/3 av utgiftene. Hovedtyngden av kostnadene er knyttet til folketrygdens refusjonsordning (blåreseptordningen), men det medgår også betydelige beløp til behandling på helseinstitusjoner (særlig sykehus). Også i 1998 var utgiftsveksten for trygdens ansvarsområde sterkere enn veksten i legemiddelutgiftene totalt. Utgiftsveksten for trygden var 11,5 pst. Det ligger for tiden flere søknader om pliktmessig refusjon over blåreseptordningen til behandling i forvaltningen, og det er aktuelt å fremme disse for Stortinget på et senere tidspunkt.