arbeidsgruppens KONKLUSJONER...

arbeidsgruppens KONKLUSJONER OG anbefalinger

Dette er et sammendrag av alle forslag og anbefalinger som arbeidsgruppen har kommet frem til med utgangspunkt i mandatet og behovet for en mer omfattende gjennomgang av RST.

Dagens regionsykehustilskuddet (RST)

Formålet med RST er å gi et økonomisk grunnlag for regionsykehusene slik at de kan ta ansvar for drifts- og infrastrukturkostnader knyttet til kostbare og høyt spesialiserte tjenester som tilbys pasienter fra flere fylker, oppbygging av pålagte, avanserte spesialisthelsetjenester, samt å ivareta forskning og undervisning.

RST består av fire tilskudd:

  1. Tilskudd til dekning av basiskostnader
  2. Tilskudd til særskilte funksjoner (lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra)
  3. Tilskudd til forskning
  4. Tilskudd til undervisning

Et samarbeidsorgan skal sikre samordning mellom RHF og universitet når det gjelder bruken av midler til forskning og undervisning.

Nytt universitetssykehustilskudd (UST)

Arbeidsgruppen foreslår å endre dagens regionsykehustilskudd til et nytt universitetssykehustilskudd. Rikshospitalet og Radiumhospitalet innlemmes i den nye tilskuddsordningen.

Det nye UST vil bestå av tre deler;

  • nytt tilskudd til forskning og kompetanseutvikling
  • tilskudd til undervisning
  • nytt infrastrukturtilskudd knyttet til forskning og undervisning

Arbeidsgruppen foreslår at midler til infrastruktur til forskning og undervisning, som i dag ligger i basisdelen av regionsykehustilskuddet, samt infrastruktur til forskning og kompetanseutvikling tilknyttet særskilte funksjoner overføres til et nytt infrastrukturtilskudd tilknyttet forskning og undervisning.

Om basistilskuddet

Under forutsetning av at midler til infrastruktur til forskning og kompetanseutvikling og undervisning trekkes ut av basistilskuddet, foreslår arbeidsgruppen at det resterende basistilskuddet som skal dekke regionfunksjoner, subsidiering av gjestepasienter mv., legges inn i basisbevilgningen til RHF. Arbeidsgruppen mener sykehusreformen ikke lenger nødvendiggjør øremerking av den delen av basistilskuddet som går til pasientbehandling.

Ved en innlemming av restdelen som skal dekke subsidiering av regionfunksjoner og gjestepasienter mv. i basisbevilgningen til RHF foreslår arbeidsgruppen at det tas sikte på en mer nøytral fordeling av basistilskuddet, i hovedsak etter objektive kriterier. Det bør foretas beregninger for å anslå omfanget av omfordelingen og virkningen for det enkelte RHF før dette settes i verk. Ved en omfordeling mener arbeidsgruppen det bør være en overgangsordning. Arbeidsgruppen erkjenner at det kan være eksterne rammebetingelser ved enkelte regionsykehus som gjør disse dyrere å drive enn andre – noe som taler for at skjønnsmessige tildelinger kan forsvares dersom dette gjøres åpent og ut fra klare kriterier.

Om universitetssykehusbegrepet

I en situasjon hvor det er flere enn de opprinnelige universitetssykehusene/regionsykehusene som har tatt navnet universitetssykehus, og dersom basistilskuddet innlemmes i RHF’enes basisbevilgning, er det behov for å klarlegge hvilke universitetssykehus RHF har et "sørge for-ansvar" for å opprettholde slik arbeidsgruppen har definert de. Arbeidsgruppen med unntak av Evensen, foreslår at disse hovedsykehusene omtales som universitetssykehuset i den respektive helseregion, for eksempel universitetssykehuset i helseregion Øst.

"Med universitetssykehuset menes likeartede, likeverdige og høyt spesialiserte hovedsykehus. Universitetssykehuset er tett integrert med de medisinske fakultetene, samt andre forskningsmiljøer, særlig basalforskning på universitetet. Dette er grunnlaget for begrepet universitetssykehuset i den respektive helseregion."

Når det gjelder Evensens reservasjoner mot definisjonen, vises det til særmerknad fra Evensen i kap. 4.1.

Om særskilte funksjoner

For å få til en forenklet forvaltning av tilskudd til særskilte funksjoner foreslår arbeidsgruppen følgende løsning med sikte på å legge ned tilskuddet. HD utreder en forbedret DRG-finansiering av lands- og flerregionale funksjoner med sikte på innføring fra 2004. Videre foreslår arbeidsgruppen at midler til forsknings- og kompetansedelen tilknyttet lands- og flerregionale funksjoner, samt tilskudd til kompetansesentrene overføres til nytt tilskudd for forskning og kompetanseutvikling i UST.

Godkjenning av nye lands- og flerregionale funksjoner gjøres ikke avhengig av medfinansiering da pasientbehandlingen ikke er avhengig av øremerkede midler for å starte opp. Det bør imidlertid gis tilskudd til oppstartsutgifter og til forskning og kompetansesutvikling knyttet til nye funksjoner. Godkjenning av funksjoner som ikke egner seg for DRG-finansieringen, gjøres avhengig av det legges inn midler i basisbevilgningen til det RHF som får tildelt funksjonen.

Arbeidsgruppa tilrår videre at det ikke godkjennes nye nasjonale kompetansesentra uten økonomisk dekning. For å klargjøre hvilke kompetansesentra som kan kalle seg nasjonale kompetansesentra, foreslår arbeidsgruppen at begrepet reservert innen spesialisthelsetjenesten til kun å omfatte godkjente landsdekkende sentra.

Om tilskudd til forskning, samarbeidsorganet og finansiering

Arbeidsgruppen foreslår å endre tilskuddet til forskning, og kalle det tilskudd til forskning og kompetanseutvikling. Midler fra tilskudd til særskilte funksjoner tilknyttet forsknings- og kompetanseaktiviteten til lands- og flerregionale funksjoner, samt midler til kompetansesentrene overføres det nye tilskuddet til forskning og kompetanseutvikling. I denne sammenheng forutsettes også overføring av Rikshospitalet/Radiumhospitalets "andel" av forskningstilskuddet etter innlemming av disse sykehusene i den nye tilskuddsordningen.

For å synliggjøre hvor mye som totalt benyttes til forskning og kompetanseutvikling; ikke bare til prosjekter, men også til infrastruktur foreslår arbeidsgruppen at midler til dekning av infrastrukturkostnader knyttet til forskning og forskningsdelen av lands- og flerregionale funksjoner, overføres fra dagens basistilskudd til et nytt infrastrukturtilskudd tilknyttet forskning, kompetanseutvikling og undervisning.

Arbeidsgruppen mener det er nødvendig med en fortsatt øremerking av tilskuddet for å sikre fremtidig prioritering av klinisk forskning ved universitetssykehusene. En fortsatt øremerking vil fremheve det nasjonale og regionale ansvaret for den kliniske forskningen, og vil strukturere rapporteringen på en god måte.

For å sikre fremtidig klinisk forskning ved sykehusene i Norge, mener medlemmene Valen, Reed, Evensen, Magnus og Lekven at tilskuddet til forskning bør økes betydelig i forhold til dagens tilskudd.

Når det gjelder samarbeidet mellom RHF, universitetene og høyskolene, vises det til Instruks til styret i RHF...om forholdet til universiteter og høgskoler.

I tråd med den nye foretaksorganiseringen mener arbeidsgruppen departementet fortsatt bør styre forskningsmidlene på et helt overordnet nivå. Arbeidsgruppen foreslår en fremtidig organiseringsmodell som innebærer at RHF mottar øremerket tilskudd fra HD. Modellen forutsetter at deltakerne i samarbeidsorganet kommer frem til enighet innen en rimelig tidsperiode. Etter at universitet og RHF er kommet til enighet om fordeling og bruken av tilskuddet innenfor kategoriene forskning og undervisning anbefales det at fordelingen av midlene nedfelles i en avtale. En av samarbeidsorganets oppgaver vil fortsatt være å bistå i fordeling, planlegging, oppfølging og rapportering av tilskuddet til forskning og undervisning, og å påse at dette er i samsvar med fastsatt forskningspolitikk, forpliktelser og foretatte prioriteringer fra overordnede politiske organer og oppdragsgivere i det enkelte år, jf. instruksen til styrene i RHF om forholdet til universiteter og høgskoler.

I den nye modellen bør samarbeidsorganet være slik sammensatt og få delegert slike fullmakter fra det enkelte RHF at universitetsrepresentantene på lik linje med representantene for RHF har reell innflytelse over disposisjonen av de øremerkede tilskuddene til forskning og undervisning. Arbeidsgruppen mener målet må være å få til en organisering i samarbeidsorganene som gir organet en faglig og koordinerende rolle og som tar hensyn til universitetssykehusets samlede interesser. Modellen forutsetter at partene i samarbeidsorganet kommer frem til enighet om fordeling av midlene innen en rimelig tidsperiode. Dersom partene ikke finner grunnlag for å inngå avtale, skal saken forelegges foretaksmøtet, jf. instruksen §§ 4 og 8, samt lovens § 30 første og annet ledd

Arbeidsgruppen mener man vil kunne stimulere til økt produksjon, samt sikre den kliniske forskningens kvalitet ved å gjøre finansiering av tilskudd til forskning og kompetanseutvikling delvis resultatavhengig. Arbeidsgruppen vil foreslå at tildelingen av tilskuddet inndeles i en rammestyrt og en resultatstyrt del. Den rammestyrte delen foreslås tildelt etter nøytrale kriterier, mens den resultatstyrte delen foreslås tildelt basert på resultatrapportering.

Om tilskudd til undervisning

Arbeidsgruppen foreslår at midler til dekning av infrastrukturkostnader tilknyttet undervisning trekkes ut av basistilskuddet og overføres tilskudd til nytt infrastrukturtilskudd tilknyttet forskning og undervisning.

I tillegg mener arbeidsgruppen det er stor sannsynlighet for at refusjonssatsen pr. student i dagens undervisningstilskudd er for høy, og derfor må utredes særskilt. Hvis beregninger av faktiske utgifter indikerer at kostnader ligger lavere enn det som i dag ytes universitets-sykehusene, foreslår arbeidsgruppen at overskytende midler legges inn i tilskudd til forskning og kompetanseutvikling.

Arbeidsgruppen vil foreslå at tilskuddet fortsatt øremerkes fordi tildelingen til foretakene er ulik, og oppgaven ikke bør komme i konkurranse med behandling.

Arbeidsgruppen vil videre foreslå en forenklet ordning der fordelingen baseres etterskuddsvis på den årlige rapporteringen som fakultetene avgir til UFD. Siden medisinstudiet normalt varer i seks år og den kliniske undervisningen på de fleste universitet etter nyere studieplaner starter i første studieår, tildeles tilskuddet over seks år uten hensyn til strukturelle ulikheter i fakultetens studieopplegg.

Statlig medfinansiering av andre helsepersonellgrupper

Arbeidsgruppen har ikke utredet dette spørsmålet da det er nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere framtidig finansieringssystem av spesialisthelsetjenesten, og hvor blant annet finansiering av utdanning av helsepersonell inngår i mandatet. Dersom merkostnadene knyttet til undervisning av flere typer helsepersonell skal synliggjøres i et eget tilskudd, mener medlemmene Magnus, Lekven, Reed, Evensen og Valen en må vurdere om det er behov for tilførsel av friske midler.

Inkludering av Rikshospitalet og Radiumhospitalet

Arbeidsgruppen foreslår at Rikshospitalet og Radiumhospitalet innlemmes i den nye UST-ordningen ved at det trekkes ut og bygges opp tilsvarende tilskudd for Helse Sør RHF i tråd med arbeidsgruppens forslag til øremerkede tilskudd i det nye UST.

Inkludering av deler av psykiatrien

Etter en vurdering av hva som egner seg for å bli inkludert i det nye UST, vil arbeidsgruppen foreslå at kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsel- og rettspsykiatri, jf.statsbudsjettets kap. 743, post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, innlemmes i tilskudd til forskning og kompetanseutvikling. Forskning og undervisning innen psykiatri inngår for øvrig på lik linje med somatikk i de øremerkede tilskuddene for formålene.