OM REGIONSYKEHUS- og universitetssykehusBEGREPET

OM REGIONSYKEHUS- og universitetssykehusBEGREPET

Innføring av universitetssykehusbegrepet

Fra årsskiftet 2001/2002 heter de fire regionsykehusene som omfattes av denne tilskuddsordningen – med unntak av Haukland sykehus - universitetssykehus. Videre er det fra årsskiftet flere sykehus enn de opprinnelig universitetssykehusene som har tatt navnet universitetssykehus. Dette er sykehus som for eksempel deltar i undervisningen av medisinstudenter og mottar undervisningstilskudd fra RST for dette, utfører forskning og utfører enkelte regionfunksjoner.

I en erkjennelse av at de opprinnelig universitetssykehusene/regionsykehusene har gått bort fra regionsykehusbegrepet, forslår arbeidsgruppen at RST omdøpes til universitetssykehustilskuddet (UST). En slik navnendring vil synliggjøre det spesielle ansvaret disse universitetssykehusene har i forhold til forskning og undervisning, samt krav til samhandling med universitetene. Et nytt navn vil også kunne synliggjøre de endringer som gjøres i forhold til arbeidsgruppens forslag til ny utforming av RST.

I en situasjon hvor det er flere enn de opprinnelige universitetssykehusene/regionsykehusene som har tatt navnet universitetssykehus, er det behov for å klarlegge hvilke universitetssykehus det er som RHF har et "sørge for-ansvar" (jf. arbeidsgruppens forslag om å oppheve øremerkingen av basistilskuddet i kap. 5.3) i forhold til å opprettholde de tidligere regionsykehusenes oppgaver slik disse er definert i kap. 4.2. Arbeidsgruppen med unntak av Evensen, foreslår at disse hovedsykehusene omtales som universitetssykehuset i den respektive helseregion, for eksempel universitetssykehuset i helse Øst.

Evensen konstaterer at situasjonen i hovedstadsområdet atskiller seg fra de andre universitetsbyene. Avstanden mellom Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus, Det norske radiumhospital, Aker universitetssykehus og Akershus universitetssykehus er bare noen få kilometer. I praksis fungerer de i et nettverk sett fra universitetets side, bundet sammen i et undervisningsnettverk og med forskningsforpliktelser. Det norske radiumhospital og Aker universitetssykehus har hatt universitetsykehusfunksjoner i mange tiår. Akershus universitetssykehus spilte en viktig rolle i medisinerutdanningen i 1980-årene og ble gjenåpnet som opplæringssted for leger i 2001 etter politisk vedtak. Dette vedtaket mottok sterk støtte fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, først og fremst fordi summen av andre politiske vedtak gjør det nødvendig å supplere medisinerutdanningen i Oslo med sykehus som mottar store grupper uselekterte pasienter. Evensen konstaterer at situasjonen i Oslo-området til forveksling ligner forholdene i flere andre større universitetsbyer i Europa: Et medisinsk fakultet som samarbeider med en gruppe nærliggende sykehus som alle har bare få kilometers avstand til basalforskningen ved universitetet og andre forskningsmiljøer. Han mener derfor at alle sykehus som har tatt navnet universitetssykehus i hovedstadsområdet, bærer dette med rette.

Universitetssykehus – definisjon

I rapporten fra Slåttebrekkutvalget ble regionsykehusene definert som likeartede og likeverdige hovedsykehus i de respektive helseregioner. Det ble videre lagt til grunn at regionsykehus skal utgjøre en komplett universitetsklinikk som skal ivareta diagnostikk og behandling av pasienter, drive faglig utvikling og forskning, samt drive faglig spesialisering og undervisning på de viktigste felter. Med komplett mente Slåttebrekkrapporten et sykehus som er fullt utbygget i alle kliniske fag og dessuten samhandler bredt med fullt utbyggete prekliniske basalfagmiljøer som befinner seg i geografisk nærhet til et komplett universitetsmiljø. At det av praktiske, organisatoriske eller historiske årsaker er henlagt visse funksjoner og/eller spesialiteter til nærliggende sykehus, berører funksjonelt sett ikke regionsykehusets egenart som universitetssykehus.

Arbeidsgruppen vil foreslå følgende definisjon av universitetssykehuset i den respektive helseregion slik det i gjeldende lovverk er omtalt som regionsykehus, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-4 Tilskudd til regionsykehus.

"Med universitetssykehuset menes likeartede, likeverdige og høyt spesialiserte hovedsykehus. Universitetssykehuset er tett integrert med de medisinske fakultetene, samt andre forskningsmiljøer, særlig basalforskning på universitetet. Dette er grunnlaget for begrepet universitetssykehuset i den respektive helseregion."

Universitetssykehuset skal ligge i front medisinsk sett og være slik utstyrt at de kan forestå hovedtyngden av den høyspesialiserte og mest ressurskrevende pasientbehandlingen. Dette innebærer at universitetssykehuset skal ivareta de vanskeligste, mest kompliserte og kostnadskrevende pasienter spesielt der det er sjeldne sykdommer som er aktuelt, særlige risikomomenter, flere samtidige sykdommer, utprøvende behandlingsopplegg, og andre faglige krevende behandlingsrelaterte oppgaver.

Universitetssykehus har – i samarbeid med universiteter og høgskoler – i tillegg store oppgaver innen klinisk forskning og innen utdanning av både leger og andre helseprofesjoner.

Utover dette skal universitetssykehuset, som andre sykehus, ivareta sitt ansvar for å drive med veiledning overfor pasienter, pårørende og øvrig tjenesteapparat.

For å ivareta ansvaret for universitetssykehusenes hovedoppgaver slik de er definert over, yter staten RST, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-4 Tilskudd til regionsykehus.

En vesentlig del av den høyspesialiserte behandlingen vil ut fra faglige, kvalitetsmessige og ressursmessige hensyn være funksjonsfordelt på enten nasjonalt eller flerregionalt nivå.

I moderne medisin stilles det krav til samarbeide mellom flere avdelinger med høy ekspertise for å ta seg av de beskrevne oppgaver. Derfor er det ikke bare evnen til å ta hånd om kompliserte funksjoner som definerer universitetssykehuset, men også bredden i tilbud.

Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt universitetssykehusene skal være fullt utbygget i alle kliniske fag og dessuten samhandle med fullt utbyggete prekliniske basalfagmiljøer som befinner seg i geografisk nærhet til sykehuset.

Det vises til styringsdokumentet til RHF for 2002, jf. pkt. 3.2, under Lands- og flerregionale funksjoner, regionfunksjoner og medisinske kompetansesentra, hvor det heter at departementet vil være åpen for at det enkelte RHF kan foreta hensiktsmessige endringer, etter faglige vurdering, når det gjelder regionoppgaver mellom sykehusene i egen region. Det forutsettes imidlertid at det ikke etableres kostnadskrevende, parallelle tilbud innen lavvolumtjenester.

Arbeidsgruppen viser til styringsdokumentet, men vil samtidig påpeke at det er nødvendig at universitetssykehus som ikke har den omtalte geografiske nærheten til et annet universitetssykehus – dvs. alle unntatt for Oslo-regionen - skal være fullt utbygget i alle kliniske fag (komplett) og dessuten samhandle med fullt utbyggete prekliniske basalfagmiljøer (komplett) som befinner seg i geografisk nærhet til sykehuset.

To universitetssykehus med en geografisk nærhet til hverandre som i Oslo regionen, mener arbeidsgruppen ikke trenger være fullt utbygget i alle kliniske fag. Disse universitetssykehusene bør til sammen utgjøre et komplett universitetssykehus. Arbeidsgruppen vil her vise til den funksjonsfordeling som er etablert og som utvides mellom Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet i hovedstadsområdet. Arbeidsgruppen vil vise til hvordan man i Århus og Gøteborg ser på universitetssykehuset som en virtuell organisasjon som oppfyller en avtale om undervisning og forskning mellom et medisinsk fakultet og en krets av sykehus.

Arbeidsgruppen vil anbefale RHF om ikke å foreta en funksjonsfordeling av regionoppgaver som er til hinder for universitetenes ansvar for studentundervisning. Det vises her til instruksen om forholdet til universiteter og høgskoler.

Med bakgrunn i dagens situasjon hvor flere enn de opprinnelige universitetssykehusene benytter universitetssykehusbegrepet, vil arbeidsgruppen i tillegg definere sykehus med universitetsfunksjoner: Dette er sykehus som gir undervisning i et begrenset antall kliniske fag og har enkelte regionfunksjoner. Sykehuset mangler en nær tilknytning til basalforskningsmiljø på universitet.

Arbeidsgruppen med unntak av Evensen, foreslår at RHF legger denne definisjonen til grunn når de skal vurdere hvorvidt sykehus eller samling av sykehus skal kunne benytte navnet universitetssykehus.

Arbeidsgruppen anbefaler at RHF kontakter respektive universitet ved fremtidige forslag om navneendring til universitetssykehus.

Til toppen