Tilskudd til undervisning

Tilskudd til undervisning

Om tilskudd til undervisning

I mandatets punkt 1 legges det opp til å beskrive dagens ansvarsdeling mellom universitet og RHF/regionsykehus når det gjelder undervisning. Videre legges det opp til å vurdere om merkostnadene knyttet til undervisning er underfinansiert via tilskudd til RST.

Alle sykehus har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven et selvstendig ansvar for å medvirke til undervisning. I henhold til helseforetaksloven har regionsykehusene et særlig ansvar for å legge til rette for utdanning av medisinske kandidater i samarbeid med de medisinske fakultetene. Videre har samarbeidsorganene et ansvar for planlegging, oppfølging og rapportering i forhold til undervisningen.

For å ivareta dette ansvaret yter staten gjennom RST kompensasjon for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinstudenter i den kliniske delen av studiet. Disse merkostnadene skal dekkes av basistilskuddet, samt tilskudd til undervisning. Tilskudd til undervisning tildeles sykehusene etter forventede antall studenter, og tilskuddets størrelse fastsettes ut fra normtall for anslåtte merkostnader som er på 860 000 kr 15i beløpet er det ikke tatt hensyn til prisjusteringer av RST. pr. student. Hvor mye som ligger inne i basistilskuddet til dekning av infrastrukturkostnader tilknyttet undervisning er vanskelig å anslå ettersom muligheten for å identifisere disse kostnadene er begrenset, jf. diskusjonen om hvorvidt basistilskuddet er underfinansiert i kap. 5.1.

Siden tilskudd til undervisning - som basistilskuddet - fungerer som en rammefinansiering fordi en annen oppfølging ville bli altfor ressurskrevende, kreves det ikke regnskap i dagens ordning. Det rapporteres kun i forhold til faktisk antall studenter. Slik rapporteringen er i dag er det ikke mulig å etterprøve om midlene går til undervisning. Det er derfor mulig at midlene benyttes til andre aktiviteter på sykehuset.

Arbeidsgruppen mener det er stor sannsynlighet for at kompensasjonen på 860 000 kr pr. student (ekskl. infrastrukturkostnader) er for høy i forhold til de reelle merkostandene sykehusene har ved å motta medisinstudenter i den kliniske delen av studiet.

Regionsykehusene og fakultetene har kritisert departementet for å fordele undervisningstilskuddet over fire år i stedet for seks år som tilsvarer studiets varighet.

Det er blitt vanlig at en del av praksisundervisningen foregår i allmennpraksis. Dette innebærer at studentene i denne perioden ikke "hefter" sykehusproduksjonen og grunnlaget for tilskuddet i denne perioden kan diskuteres.

Arbeidsgruppens forslag til løsninger

8.2.1 Refusjonssats og forslag til modell

Arbeidsgruppen foreslår at midler til dekning av infrastrukturkostnader tilknyttet undervisning trekkes ut av basistilskuddet og overføres nytt infrastrukturtilskudd for forskning, kompetanseutvikling og undervisning, jf. at merkostnadene i forbindelse med undervisning av medisinstudenter i dag dekkes av både basistilskuddet og undervisningstilskuddet. På bakgrunn av at arbeidsgruppen mener det er stor sannsynlighet for at refusjonssatsen pr. student i undervisningstilskuddet er for høy, vil arbeidsgruppen foreslå at refusjonssatsen pr. student utredes særskilt. I en slik utredning vil det bli tatt sikte på å overføre alle merkostnader av type infrastrukturkostnader til det nye infrastrukturtilskuddet til forskning og undervisning.

Hvis beregninger av faktiske utgifter indikerer at kostnader ligger lavere enn det som i dag ytes universitetssykehusene, foreslår arbeidsgruppen at overskytende midler legges inn i tilskudd for forskning og kompetanseutvikling.

Arbeidsgruppen har diskutert ulike modeller for fordeling av undervisningstilskuddet. Det har tradisjonelt vært utviklet mange intrikate, men svært ressurskrevende systemer for å oppnå 'millimeternøyaktighet' til enhver tid. Arbeidsgruppen vil vektlegge å oppnå forutsigbarhet og administrativ forenkling og foreslår derfor følgende modell:

Fordeling baseres etterskuddsvis på den årlige rapporteringen som fakultetene avgir til UFD. Siden medisinstudiet normalt varer i seks år og den kliniske undervisningen på de fleste universitet etter nyere studieplaner starter i første studieår, tildeles tilskuddet over seks år uten hensyn til strukturelle ulikheter i fakultetenes studieopplegg.

Arbeidsgruppen viser til samarbeidsorganets oppgaver i forhold til tilskudd til undervisning og den rolle det legges opp til at samarbeidsorganet skal få i forhold til disponeringen undervisningstilskuddet, jf omtale i kap. 7.4.1.

Øremerking og pengestrømmer

Arbeidsgruppen vil foreslå at tilskuddet fortsatt øremerkes fordi utdanning av leger er en nasjonal oppgave.

Når det gjelder pengestrømmene for dette tilskuddet, dvs. hvem som skal være tilskuddsyter og tilskuddsmottaker, viser arbeidsgruppen til arbeidsgruppens modell for forskning og undervisning (jf. kap. 7.4.1). Undervisningstilskuddet fordeles av samarbeidsorganet etter antall studenter og den tid de tilbringer i de forskjellige sykehus/helseforetak.