Bør konkurskarantene...

Bør konkurskarantene opprettholdes dersom det oppnås tvangsakkord eller boet blir tilbakelevert til skyldneren?

Det følger av konkursloven § 143 femte ledd at virkningene av en kjennelse om konkurskarantene faller bort dersom konkursboet blir tilbakelevert til skyldneren etter konkursloven § 136, eller dersom skyldneren oppnår tvangsakkord.

Det heter i Ot.prp. nr. 50 (1980-81) på s. 122-23:

”Departementet har vært av den oppfatning at når det gjelder en så skarp reaksjonsmåte som konkurskarantene, bør man begrense seg til konkurstilfellene, selv om det kan være tilfelle av a k k o r d som ligger nær konkurstilfellene også for så vidt gjelder personlig svikt hos lederne. Det at det foreligger slike forhold kan imidlertid gjøre det vanskelig for skyldneren ved akkordforhandling å få tilstrekkelig flertall blant kreditorene til vedtakelse av akkorden. Det kan også hende at kreditorene setter som vilkår for å stemme for akkorden at selskapets ledelse endres.”

Regelen i konkursloven § 143 femte ledd er ellers bare begrunnet med at ”det er naturlig at karantenevirkningen bortfaller” i disse tilfellene, jf. Ot.prp. nr. 50 (1980-81) på s. 125.

I sin uttalelse nr. 44 uttaler Konkursrådet at bestemmelsen i konkursloven § 143 femte ledd bør revurderes. Rådet uttaler:

”Selv om skyldneren oppnår tvangsakkord etter reglene i konkursloven kapittel XIV, kan det foreligge like tungtveiende grunner for å ilegge noen av aktørene bak virksomheten konkurskarantene, som for den skyldner som ikke oppnår en tvangsakkord. I begge tilfeller kan kreditorene være påført store tap som følge av uforsvarlig forretningsførsel, som har ført til konkursåpningen og akkorden. At skyldneren oppnår akkord, betyr at virksomheten kan fortsette. Det er ikke gitt at alle de personer som står bak virksomheten bør kunne fortsette sine verv etter at tvangsakkord er oppnådd. Forholdet vil som hovedregel være annerledes i de tilfeller hvor konkursboet tilbakeleveres skyldneren etter § 136 nr. 1. Tilbakelevering etter denne bestemmelsen besluttes normalt etter at det er konstatert at skyldneren er solvent. Det kan imidlertid tenkes tilfeller hvor de allmennpreventive hensyn som ligger bak karanteneinstituttet vil være like fremtredende som i de tilfeller hvor skyldneren oppnår tvangsakkord.”

Etter konkursloven § 123 kan skyldneren fremsette forslag til tvangsakkord etter at boinnberetning etter konkursloven § 120 er avgitt og inntil boet er opptatt til slutning. Akkordforslaget må være i samsvar med reglene i konkursloven § 30. Dette innebærer at akkorden som hovedregel må dekke minst 25 % av de alminnelige fordringshavernes tilgodehavender. Unntak gjelder dersom alle kjente stemmeberettigede fordringshavere vedtar akkorden, eller dersom insolvensen skyldes uhell som ikke kan tilregnes skyldneren. I de tilfellene der konkursen avsluttes med en tvangsakkord, vil fordringshaverne dermed normalt få bedre dekning enn i de fleste andre konkursboer. Men det er ikke dermed sagt at det ikke kan ha forekommet mistanke om straffbare forhold eller uforsvarlig forretningsførsel knyttet til insolvensen. Formålet med tvangsakkorden vil være at virksomheten skal kunne drives videre. Det vil kunne stride med dette formålet om styremedlemmer eller daglig leder blir ilagt konkurskarantene. På den andre siden vil det være mulig å drive videre selv om enkelte styremedlemmer eller daglig leder blir ilagt konkurskarantene og dermed utelukkes fra sitt verv. Selskapet må i tilfelle fortsette med nytt styre eller en ny daglig leder. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om bestemmelsen om opphør av karantene ved tvangsakkord i selskapsforhold bør opprettholdes. For skyldnere som er fysiske personer, finner departementet det ikke hensiktsmessig å innføre en regel om at konkurskarantene skal kunne opprettholdes etter en eventuell tvangsakkord.

Etter konkursloven § 136 skal boet tilbakeleveres til skyldneren dersom samtlige fordringshavere som har anmeldt usikrede fordringer samtykker i det, eller dersom det fremlegges bevis for at alle anmeldte usikrede fordringer er dekket. Massefordringene må også dekkes. Bestemmelsen om tilbakelevering tar sikte på tilfeller der fortsatt konkursbehandling ikke anses nødvendig. Tilbakelevering etter samtykke kan være aktuelt dersom skyldneren har oppnådd en frivillig gjeldsordning. Dersom de usikrede fordringshaverne har fått dekning, vil det være fordi det har vist seg at skyldneren likevel var solvent eller fordi skyldneren har skaffet midler til veie for å dekke kravene. Tilbakelevering etter § 136 forekommer forholdsvis sjelden i praksis. Ifølge Brønnøysundregistrene ble det i 2003 tilbakelevert 54 konkursbo og 64 tvangsavviklingsbo etter § 136. I første halvår 2004 ble det tilbakelevert 23 konkursbo og 35 tvangsavviklingsbo. Departementet foreslår at bestemmelsen om bortfall av konkurskarantene ved tilbakelevering etter § 136 opprettholdes. Departementet antar at det sjelden vil forekomme særlig behov for opprettholdelse av karantene i de få boene som tilbakeleveres.