Bør konkurskarantene kunne ilegges hvis det ikke er åpnet konkurs?

Etter gjeldende rett er det et vilkår for å ilegge konkurskarantene at det er åpnet konkurs. Det er ikke tilstrekkelig at skyldneren er insolvent.

Konkursrådet uttaler i sin uttalelse nr. 44:

”I 1972 ble spørsmålet om konkurskarantene tatt opp til generell vurdering i Justisdepartementet. I departementets høringsnotat ble det reist spørsmål om ikke bare konkurs, men også insolvens burde være karantenegrunn. Forslaget ble imidlertid ikke videreført i aksjeloven, bl.a. under henvisning til at det er vanskelig å konstatere om insolvens foreligger. (...) Konkursrådet mener at de spørsmål som ble reist i høringsnotatet bør vurderes på ny.”

Departementet ser flere innvendinger mot at insolvens skal være tilstrekkelig til å ilegge konkurskarantene. Før det er åpnet konkurs eller gjeldsforhandling, vil det ikke være noe bo som kan undersøke skyldnerens eller virksomhetens forretningsførsel. Det er da ikke lett å se for seg hvordan karantenebetingende forhold kan bli oppdaget, med mindre skyldneren eller personer i et skyldnerselskap er under etterforskning for straffbare forhold. Departementet legger ellers også opp til at det fremdeles skal være bostyreren eller tingretten som kan igangsette en sak om konkurskarantene. Dersom det skulle kunne ilegges konkurskarantene uten at konkurs er åpnet, måtte man eventuelt gi regler om at f.eks. kreditorer eller påtalemyndigheten skulle kunne begjære ilegging av konkurskarantene. Med mindre det legges opp til at retten selv skal undersøke faktum som kan belyse om vilkårene for konkurskarantene er oppfylt, må da vedkommende kreditor eller påtalemyndigheten pålegges å gjøre tilstrekkelige undersøkelser.

Den eneste situasjonen hvor det kunne være aktuelt å åpne for konkurskarantene på bakgrunn av insolvens uten at konkurs er åpnet, måtte etter departementets syn være i gjeldsforhandlingstilfellene. Da vil det bli oppnevnt en gjeldsnemnd som kunne ha oppgaven med å begjære karantene. I henhold til konkursloven § 20 jf. § 21 skal gjeldsnemnda gjennomgå regnskaper og forretningsførsel og utarbeide en redegjørelse for boets stilling. På dette grunnlaget vil nok gjeldsnemnda ofte kunne konstatere om skyldneren er insolvent. Det ville da være mulig å åpne for at en gjeldsnemnd som konstaterer at skyldneren er insolvent, og som avdekker karantenebetingende forhold, skal kunne begjære at det ilegges konkurskarantene. På den annen side vil formålet med gjeldsforhandlinger være at virksomheten skal drives videre. For en personlig konkursskyldner må det da være nokså uaktuelt med samtidig konkurskarantene. Dersom skyldneren er en juridisk person som skal drives videre, er det selvsagt en mulighet at virksomheten drives videre med nye styremedlemmer eller daglig leder dersom noen av disse ilegges konkurskarantene. Departementet er noe i tvil om behovet for å utvide karantenereglene til å omfatte også styremedlemmer eller daglig leder i selskaper under gjeldsforhandlinger. Høringsinstansene oppfordres til å uttale seg om dette.