Kort om innholdet i forordningen og forholdet til nasjonal rett

Forordningen inneholder i avdeling I generelle regler. Selskapet må etter artikkel 4 nr. 2 ha en aksjekapital på minst 120 000 euro, som tilsvarer ca. 1 million norske kroner. Selskapet må være registrert i samme medlemsstat som det har sitt hovedkontor og forretningskontor i, jf. artikkel 7 og 12. I artikkel 8 slås det fast at et SE-selskaps forretningskontor kan flyttes til en annen medlemsstat uten at flyttingen medfører at det må oppløses og nystiftes.

Forordningen avdeling II regulerer uttømmende de ulike måtene et SE-selskap kan stiftes på. Det er ved fusjon, ved opprettelse av et holdingselskap eller datterselskap, eller ved omdanning.

For øvrig inneholder forordningen avdeling III regler om selskapsorganene, avdeling IV regnskapsregler og avdeling V regler om opphør av selskapsforholdet.

Reglene kan også deles inn etter hvilken rettsvirkning de har:
1. regler som direkte gir selskapene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse skal uten videre gjøres til en del av norsk rett,
2. regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og
3. supplerende bestemmelser som medlemsstatene kan velge å gi nærmere regler om.

I Norge må forordningen gjøres til norsk rett gjennom en egen gjennomføringslov. Gjennom denne loven vil forordningen være den øverste rettskilden for SE-selskaper, jf. artikkel 9. Dernest kommer selskapsvedtekter gitt i medhold av forordningen. For øvrig skal et SE-selskap rette seg etter lovgivningen i den medlemsstaten det hører hjemme.

Forordningen suppleres av nasjonale regler om allmennaksjeselskaper, jf. artikkel 9 nr. 1 bokstav c punkt ii. Også nasjonale regler som regulerer den virksomheten SE-selskapet utøver, kommer til anvendelse, jf. artikkel 9 nr. 3. Bestemmelsen må forstås slik at særlovgivningen ved motstrid kan få forrang fremfor de mer generelle bestemmelsene i forordningen. Dette er en løsning som støttes av artikkel 10 som forbyr diskriminering av SE-selskaper i forhold til allmennaksjeselskaper med mindre det følger av forordningen.

Forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen gjennom innlemmelse i vedlegg IX Finansielle tjenester og vedlegg XXII Selskapsrett, og er gjennomført i norsk rett.