merknader til de enkelte paragrafer

Til § 1
Med denne bestemmelsen gjøres forordningens regler – med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen – til norsk lov. Se nærmere om dette i punkt 1.

Til § 2
Bestemmelsen gjelder det nærmere rangforholdet mellom forordningen og allmennaksjeloven. Dette er også nedfelt i forordningen artikkel 9. Se nærmere om dette i punkt 2.

Forordningen skal etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a ”som sådan” gjøres til en del av norsk rett. Dette innebærer at man i den norske gjennomføringsloven ikke kan foreta tilpasninger til norsk rett eller omformulere bestemmelsene med sikte på klargjøringer, hvis ikke forordningen selv gir medlemsstatene adgang til å fastsette egne nasjonale regler. Som det fremgår av gjennomgangen av forordningens regler foran, gir den en forholdsvis knapp selskapsrettslig regulering av SE-selskapet, og den bestemmer at reglene skal utfylles med de regler i nasjonal rett som gjelder for allmennaksjeselskaper. I tillegg åpnes det på flere punkter for at medlemsstatene kan fastsette egne regler som avviker fra reglene i forordningen. Som det fremgår av punkt 4, foreslår departementet at denne muligheten til en viss grad benyttes, og slike regler er tatt inn i lovutkastet. Forordningens system innebærer – i større grad enn det som ellers er vanlig i forordninger – at det vil være en vekselvirkning mellom gjennomføringsloven, forordningen og nasjonal rett ellers (i dette tilfellet først og fremst allmennaksjeloven). Dette kan gjøre lovstoffet vanskelig tilgjengelig, fordi det krever at man forholder seg til i hvert fall tre regelsett samtidig.

Allmennaksjeloven vil imidlertid også for SE-selskapet utgjøre en form for basisregulering av selskapsrettslige forhold. På de punkter forordningen har selskapsrettslige regler vil disse gå foran reglene i allmennaksjeloven. I den grad forordningen åpner for at det kan fastsettes særskilte nasjonale regler, og slike regler er tatt inn i gjennomføringsloven, vil disse reglene igjen gå foran forordningens regel (og eventuelt allmennaksjelovens regel).

For å unngå tvil om forholdet mellom forordningens regler, der den åpner for at det fastsettes avvikende regler i nasjonal lovgivning, og lovutkastets alminnelige henvisninger til allmennaksjeloven har departementet utformet lovforslaget slik at slike avvikende bestemmelser direkte kommer til uttrykk i den foreslåtte gjennomføringsloven. Departementet antar at det ellers kan oppstå tvil om en regel i allmennaksjeloven, som følger av den alminnelige henvisningen til allmennaksjelovens regler, innebærer at det er fastsatt en slik særskilt nasjonal regel med avvikende løsning fra forordningen som forordningen flere steder åpner for.

Utkastet § 2 annet punktum slår fast at regler om allmennaksjeselskaper i lovgivningen ellers og i forskrifter også gjelder for SE-selskaper. Bestemmelsen skal forstås slik at når en bestemmelse i lov eller forskrift gjelder for allmennaksjeselskaper, gjelder den også for SE-selskaper. Av hensyn til oversiktligheten i lovverket har departementet ikke foreslått at alternativet ”europeisk selskap” tas inn i samtlige bestemmelser i lovverket som gjelder for allmennaksjeselskaper. I lovutkastet § 14 om endringer i andre lover er det derfor bare foreslått endringer i arbeidstvistloven, foretaksregisterloven og lov om enerett til foretaksnavn.

Til § 3
Bestemmelsen er gitt i medhold av forordningen artikkel 2 nr. 5. Der er det også nedfelt nærmere krav til under hvilke omstendigheter et selskap som har sitt hovedkontor utenfor EØS-området, kan delta i stiftelsen av et SE-selskap. Se nærmere om dette i punkt 4.1.1.

Til § 4
Første ledd fastslår at reglene i allmennaksjeloven skal supplere reglene om fusjon i forordningen, jf. forordningen artikkel 2 nr. 1 og del II, avsnitt 2. Allmennaksjelovens regler gjelder ellers bare ved fusjon mellom norske selskaper. Bakgrunnen for forslaget er behandlet i punkt 4.2.1.

I annet ledd utpekes Foretaksregisteret som kompetent myndighet til å utstede attest som nevnt i forordningen artikkel 25 nr. 2 og artikkel 26 nr. 2. Før slik attest kan utstedes skal registeret påse at selskapet har oppfylt de nærmere krav som følger av forordningen og lovgivningen, se nærmere om dette i punkt 4.2.1.

Til § 5
Bestemmelsen utfyller forordningens regler om omdanning, jf. artikkel 2 nr. 4 jf. artikkel 37 om omdanning. Allmennaksjelovens regler om omdanning gjelder ellers bare ved omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap. Se nærmere om dette i punkt 4.2.4.

Til § 6
Utkastet § 6 gjelder flytting av et SE-selskap til et annet EØS-land, og forslagene er nærmere behandlet i punkt 4.1.1.

Bestemmelsen i første ledd er forankret i forordningen artikkel 8 nr. 7 og utformet etter mønster av allmennaksjeloven § 16-5 første ledd. Hensikten er å styrke kreditorvernet i forbindelse med flytting av et SE-selskap.

Annet ledd første punktum gir kreditorene samme beskyttelse ved flytting som ved fusjon. Bestemmelsen er gitt i medhold av forordningen artikkel 8 nr. 7. Annet punktum innebærer at for selskaper som driver virksomhet som reguleres av de nevnte lovene, gjelder det ved flytting krav om godkjenning av offentlig myndighet på samme måte som ved fusjon, avvikling, osv.

Tredje ledd utpeker Foretaksregisteret som kompetent myndighet i henhold til forordningen artikkel 8 nr. 8.

Til § 7
Første ledd innebærer en oppfyllelse av kravet i forordningen artikkel 64 nr. 2. Se nærmere om dette i punkt 3.2. Annet ledd oppfyller kravet i forordningen artikkel 64 nr. 3 annet punktum, se nærmere også om dette i punkt 3.2.

Til § 8
Bestemmelsen gir hjemmel til å gi nærmere regler til oppfyllelse av de krav som er nedfelt i rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001 av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse, jf. forordningen artikkel 1 nr. 4 og nærmere omtale i punkt 1. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget til § 7 nr. 2 annet ledd nytt tredje punktum i arbeidstvistloven, inntatt i lovforslaget § 14 nr. 1.

Til § 9
Bestemmelsen gjelder SE-selskaper som er organisert etter to-nivåsystemet, jf. forordningen artikkel 38, jf artikkel 39 til 42. Bakgrunnen for bestemmelsen er nærmere behandlet i punkt 4.3.1.

Første ledd gir allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende anvendelse på ledelsesorganet, og allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen tilsvarende anvendelse på kontrollorganet. Allmennaksjelovens regler vil imidlertid ikke gjelde i den grad forordningen har avvikende regler, eller andre bestemmelser følger av gjennomføringsloven. Når det gjelder kontrollorganet, er det for eksempel å merke seg at reglene om representasjon fra de ansatte etter allmennaksjeloven § 6-35 fjerde ledd ikke gjelder, jf. utkastets annet ledd annet punktum.

Henvisningen til allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen har ikke noe å si for kontrollorganets navn. Det er ikke nødvendig å kalle organet en ”bedriftsforsamling”, men reglene om bedriftsforsamlingen vil gjelde uansett. Det samme er tilfellet for selskapets daglige leder, jf. første ledd tredje og fjerde punktum. Det vil ikke være noe i veien for å bruke for eksempel benevnelsen ”administrerende direktør”. Bestemmelsen om daglig leder har bakgrunn i forordningen artikkel 39 nr. 1.

Annet ledd har bakgrunn i artikkel 40 nr. 2 og 3.

Tredje ledd første punktum har bakgrunn i artikkel 41 nr. 3, mens annet punktum har bakgrunn i artikkel 39 nr. 3.

Artikkel 39 nr. 4 er bakgrunnen for fjerde ledd.

Til § 10
Bestemmelsen gjelder SE-selskaper som er organisert etter ett-nivåsystemet, jf. artikkel 38, jf. artikkel 43 til 45. Forslaget er behandlet i punkt 4.3.2, og har sin bakgrunn i forordningen artikkel 43.

Som ved to-nivåsystemet etter § 9, er det foreslått at SE-selskapet skal ha en daglig leder, jf. annet ledd. Allmennaksjelovens regler er gitt tilsvarende anvendelse for SE-selskapets daglige leder, uavhengig av hva slags tittel vedkommende gis.

Til § 11
Utkastet § 11 gjelder generalforsamlingen i SE-selskapet. Reglene utfylles av allmennaksjelovens regler og forordningen. Se nærmere punkt 4.3.4.

Første ledd har bakgrunn i artikkel 54 nr. 2 og artikkel 55 nr. 3, mens annet ledd har bakgrunn i artikkel 55 nr. 1. Når det gjelder tredje ledd, vises til artikkel 56 i forordningen.

Til § 12
Utkastets § 12 er behandlet i punkt 4.4.

Til § 13
Bestemmelsen overlater ikraftsettingen til Kongen. Siden forordningen trer i kraft 8. oktober 2004, tas det sikte på en ikraftsetting av loven så nær dette tidspunktet som mulig.

Til § 14
Som nevnt i merknaden til § 2, foreslår departementet ikke at alternativet ”europeisk selskap” tas inn i samtlige bestemmelser i lovverket som gjelder for allmennaksjeselskaper. Det er derfor foreslått endringer i bare tre lover.

Nr. 1 Endringer i arbeidstvistloven
Med denne bestemmelsen avgrenses Arbeidsrettens kompetanse mot tvister om arbeidstakernes rettigheter i SE-selskaper. Det ville ellers være tvilsomt om slike avtaler falt innenfor legaldefinisjonen av tariffavtaler. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg. Bestemmelsen er forankret i forordningen artikkel 1 nr. 4. Se også den foreslåtte § 8 i SE-loven som hjemler adgang til å gi nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et SE-selskap.

Nr. 2 Endringer i foretaksregisterloven
Ved endringen i foretaksregisterloven § 2-1 gjøres SE-selskaper registreringspliktige i Foretaksregisteret. Det følger av forordningen artikkel 12 at medlemsstatene er forpliktet til å foreta slik registrering, jf. punkt 3.1.

Det foreslås en ny § 3-1 b om registrering av SE-selskaper. Hvilke opplysninger som skal registreres, følger av ulike bestemmelser i forordningen. Bestemmelsen er forankret i forordningen artikkel 13, se nærmere om dette i punkt 3.1.

Nr. 3 Endringer i lov om enerett til foretaksnavn
Ved denne tilføyelsen gjennomføres i norsk rett kravet i forordningen artikkel 11 nr. 1 og 2.