6 Økonomiske og administrative...

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ved beregningen av økonomiske og administrative konsekvenser har Justisdepartementet tatt utgangspunkt i årsrapporter fra Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre, statistikk fra Statistisk sentralbyrå og kriminalitetstall for 2004 basert på politiets straffesaksystem. Ingen av disse er detaljerte nok til å gi grunnlag for nøyaktig å beregne de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til lovendringer. Anslagene er derfor beheftet med noe usikkerhet.

Det er også viktig å være klar over at det er potensiale for en utvikling etter gjeldende voldsoffererstatningslov, som vil føre til at utgiftene etter gjeldende lov vil måtte konsekvensjusteres. For eksempel vil publisitet omkring ordningen kunne føre til at flere søker om voldsofferestatning, noe som kunne vil føre til økte utgifter både til å administrere ordningen og til erstatningsutbetalinger. Allerede det at dette høringsbrevet er sendt ut, vil bidra til publisitet som kan føre til at flere som har krav på voldsoffererstatning vil søke. Her vil vi imidlertid konsentrere oss om konsekvenser som er en direkte følge av forslagene til lovendringer.

Lovens anvendelsesområde

Formuleringen av lovens anvendelsesområde foreslås endret, jf. pkt. 3.1 ovenfor. Det presiseres nærmere hva som faller inn under lovens saklige virkeområde, og det foreslås enkelte utvidelser. Voldsoffererstatningsmyndighetene har vært villige til å utvise et forholdsvis romslig skjønn for at omfattende skader etter straffbare handlinger skulle kunne gi rett til voldsoffererstatning. Forslag om endring av ordlyden, gjør det forhåpentligvis tydeligere at ikke bare ren fysisk vold og fysiske skader omfattes. Det nye er at hovedsakelig at noen flere trusler og helt ekstreme tilfelle av telefonsjikane kan omfattes.

Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2002 var 9188 anmeldte trusler og 2492 tilfeller av telefonsjikane. Kriminalitetstall basert på politiets straffesaksystem viser at det var 8036 anmeldte trusler i 2004, hvorav 752 var med kniv og 298 med skytevåpen. Det er imidlertid flere grunner til at disse tallene ikke kan brukes til en nøyaktig beregning av de økonomiske og administrative konsekvensene:

  • De aller fleste truslene og tilfellene av telefonsjikane antas å falle utenfor voldsoffererstatningsloven, blant annet fordi de ikke gir personskade som gir rett til voldsoffererstatning.
  • Også etter dagens lovtekst kan det gis erstatning for enkelte tilfelle av trusler.
  • Ifølge beregninger gjort av Kontoret for voldsoffererstatning er antall søknader bare 6,11 % av antall anmeldte forhold. Erfaringen viser at publisitet rundt voldsoffererstatningsordningen gir flere noe søknader.
  • I 2004 ble 60,5% av søknadene innvilget, i 2003 var innvilgelsesprosenten 70-71%.
  • Kriminalstatistikken svinger også fra år til år.

Vi har derfor måttet foreta et skjønnsmessig anslag blant annet basert på et generelt inntrykk av innkomne søknader som tidligere har vært avslått, men som kan gi grunnlag for innvilgelse etter forslaget her. Justisdepartementet anslår at noen flere vil få erstatning blant annet for trusler. Det er vanskelig å anslå hvor stor erstatning som den enkelte vil få i disse sakene, men det er grunn til å tro at erstatningene vil ligge i den nedre delen av skalaen. Ved beregningen her legges likevel gjennomsnittelig utbetaling i 2004 til grunn (dvs. kr 52 600). På denne bakgrunn anslås lovendringen i § 1 å føre til en økning i erstatningsutbetaling på ca. 1 mill. kr per år.

Kravet til anmeldelse og borgerlige rettskrav, jf. § 3 tredje ledd

Kravet om at anmeldelse skal skje uten unødig opphold, foreslås tatt bort, mens kravet om anmeldelse opprettholdes, jf. pkt. 3.1.4 ovenfor. Videre forslås å ta bort vilkåret om at anmeldelsen må inneholde en begjæring om straff, og begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Dette vil kunne innebære noen flere søknader og også en viss økning i erstatningsutbetalingene.

Heller ikke konsekvensene av dette forslaget, lar seg lett beregne, jf. det som er skrevet ovenfor. Vi har imidlertid noe mer konkrete holdepunkter her: I 2004 ble 683 søknader avslått, og ca. halvparten (dvs. ca 340 saker) av disse antas å være avslått pga. for sen anmeldelse. Blant annet fordi en rask anmeldelse er vesentlig for å oppklare saken, vil mange av de sakene som i dag avslås på grunn av for sen anmeldelse, med den foreslåtte lovteksten avslås med begrunnelsen at det ikke foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling som nevnt i voldsoffererstatningsloven § 1. Basert på et generelt inntrykk, anslås at dette gjelder for ca. 90 % av søknadene. Det anslås mao. at i overkant av 30 flere søknader vil innvilges som følge av å fjerne kravet til at anmeldelsen må skje uten unødig opphold. Fordi en relativt stor andel av for sene anmeldelser relaterer seg til voldtekter, tar vi utgangspunkt i gjennomsnittserstatningen for voldtektssaker, som ifølge Kontoret for voldsoffererstatning er på kr 75 000 (mars 2005), altså noe høyere enn gjennomsnittet for alle voldsoffererstatningene. Dette gir en økt erstatningsutbetaling på ca. kr 2 500 000 i året. Det må også regnes med at flere vil søke, og noen av disse vil få voldsoffererstatning. Videre tas det høyde for at det vil bli noen få ekstra innvilgelser dersom man tar bort vilkåret om at anmeldelsen må inneholde en begjæring om straff, og begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Vi gjør derfor et skjønnsmessig påslag med kr 500 000 (tilsvarer 20%), slik at den estimerte økningen i erstatningsutbetalingen vil kunne bli på inntil 3 mill. kr per år.

Erstatning til etterlatte

Det foreslås at etterlatte i større grad skal få erstatning, jf. punkt 3.1.2 ovenfor.

I 2004 var det (ifølge kriminalitetstallene basert på politiets straffesakssystem) 31 drap. Dette er lavere tall enn for tidligere år, jf. for eksempel 2003 hvor det ble begått i alt 43 drap. Vi legger til grunn at det blir begått rundt 40 drap per år i Norge. Kontoret for voldsoffererstatning rapporterer om 104 søknader for drap i 2004. Årsaken til at søknadsantallet overstiger antall drap, er at flere pårørende (barn, ektefelle, samboere, foreldre og søsken) søker. Dessuten gjelder flere av de 104 søknadene uaktsomme bildrap, som faller utenfor voldsoffererstatningsordningen. Det relativt høye søknadstallet gir grunn til å tro at de aller fleste som har krav på voldsoffererstatning som følge av drap, faktisk søker. Innvilgelsesprosenten for denne gruppen er også betydelig høyere enn gjennomsnittet.

Etter dagens ordlyd dekkes blant annet tap av forsørger og oppreisning til avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre. Videre dekkes vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning dødsfallet. Det foreslåtte loveendringen innebærer blant annet at etterlatte kan få dekket fremtidig og lidt tap i inntekt. Langt fra alle pårørende vil ha noe inntektstap. Folketrygden og andre ytelser dekkertapt inntekt som følge av sykdom mv., slik at det bare unntaksvis vil være aktuelt med voldsoffererstatning. Utgiften anslås skjønnsmessig til 2-3 mill. kr per år.

Utgifter til erklæringer

Etter forslaget over i pkt. 3.3.4, kan Kontoret for voldsoffererstatning i særlige tilfelle bestemme at en part skal få dekket utgifter til innhenting av erklæringer fra lege, tannlege, psykolog og lignede. Det skal legges vekt på sannsynligheten for at de aktuelle bevisene blir utslagsgivende i offerets favør. Bestemmelsen vil både medføre utgifter til erklæringer og utgifter til flere og til dels også høyere erstatningsutbetalinger.

Hvis tiltaket fungerer etter sin hensikt, vil utgiftene til erstatningsutbetalinger høyere idet de aktuelle bevisene som da fremskaffes blir utslagsgivende i offerets favør. Man skal være klar over at dette er utbetalinger som søkerne allerede har krav på etter dagens lov. Problemet er at de ikke klarer å bevise det uten forskuddsdekning.

Vi antar at økte utgifter etter forslaget her vil kunne bli på mellom 6 og 9 mill. kr per år.

Endringer i saksbehandlingsreglene

Endringer i saksbehandlingsreglene vil også få økonomiske og administrative konsekvenser. Klagesaker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål skal etter forslaget kunne avgjøres av nemndas leder alene, og i slike saker skal også avgjørelsesmyndigheten kunne delegeres til Justissekretariatene, jf. pkt. 3.3.1 ovenfor. Dette vil kunne redusere saksbehandlingstiden og omkostningene knyttet til klagesaksbehandlingen. Bevilgningene til drift av Erstatningsnemnda for voldsofre har ikke vært tilstrekkelige til at de har kunnet ha et ønsket aktivitetsnivå i den senere tiden. Etter Justisdepartementets syn er det ikke grunnlag for å redusere utgiftene. Gevinsten bør tas ut i form av kortere saksbehandlingstid.

Innføringen av en saksbehandlingsfrist

Innføringen av en saksbehandlingsfrist, jf. pkt 3.3.3 ovenfor, vil slik situasjonen er i dag, ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Saksbehandlingstiden hos Kontoret for voldsoffererstatning oppgis i mars 2005 å være på 64 dager i gjennomsnitt beregnet slik som foreslått i forhold til tre måneders fristen. Ved innføringen av fristen pålegges Kontoret for voldsoffererstatning å være à jour til enhver tid. Dette er ressursbesparende totalt sett, men det kan i perioder bli nødvendig å tilføre Kontoret for voldsoffererstatning ekstra midler for å ta unna topper i saksbehandlingen. Statistikken for tidligere år viser imidlertid at det stort sett har vært en jevn tilstrømning av voldsoffererstatningssaker.

Konsekvensene av saksøkningen

Endringsforslagene antas å gi ca. 100 flere søknader om voldsoffererstatning per år. I tillegg kommer ca. 150 søknader om forskuddsdekning av utgifter til erklæringer, som antas å være mindre ressurskrevende å behandle.

250 flere saker krever etter Justisdepartementets vurderinger tilførsel av 2 årsverk ved Kontoret for voldsoffererstatning. Videre må Justissekretariatene tilføres 1 årsverk. Justisdepartementet legger til grunn at ett årsverk av den kategori det her er snakk om koster kr. 500 000. som tilsvarer kr 1 500 000 per år.

Konklusjon:

Beregningene som er foretatt gir følgende anslag:

Økonomiske konsekvenser mellom 12 og 16 mill. kr per år.

Administrative konsekvenser kr 1.500 000 per år.

Totalt mellom 13,5 og 17,5 mill. kr per år.