lovavdeling om svalbardloven § 4 1Svalbardloven § 4 første ledd lyder: ”Kongen kan utferdige alminnelige forskrifter om kirke-, skole- og forsorgsvesenet, om den offentlige orden, om utvisning, lege- og sunnhetsvesenet, om bygnings- og brannvesenet, om ildsfarlige gjenstander, om skipsfart, luftfart og annen samferdsel, om turisme, om industrielt rettsvern, om bergverksdrift, saltvannskfiske, fangst av ikke stedegne sjøpattedyr og annen næringsdrift og om oppgaver til den offisielle statistikk.” kunne brukes som hjemmelsgrunnlag for lokale myndigheters informasjonsinnhenting. I notat til Polaravdelingen 15.07.2003 uttaler Lovavdelingen at bestemmelsenes innhold tyder på at Kongen også kan gi bestemmelser om opplysningsplikt med hjemmel i § 4. Videre pekes det på følgende:

”Som Polaravdelingen bemerker, er emnene som er angitt i svalbardloven § 4, svært vide. En forskrift som helt generelt pålegger en opplysningsplikt med hensyn til alle disse forholdene, vil bli for upresis. Den samlede byrden for borgerne vil dessuten kunne bli uforholdsmessig stor. Man bør derfor undersøke på hvilke områder det vil være behov for innsamling av informasjon, og hva slags informasjon det er tale om.

I enkelte tilfeller kan det være tale om informasjon som myndighetene allerede har. Eksempler kan være løyver til å drive en bestemt type virksomhet, innvilgelse av byggesøknader, utdeling av økonomisk støtte til diverse tiltak, opplysninger i forbindelse med skatteoppgjøret osv. Slik informasjon kan brukes til statistikk uten hinder av bestemmelsene om taushetsplikt, jf. fvl. § 13 a nr. 2. Når det gjelder andre opplysninger, er det antakelig hensiktsmessig å se nærmere på hvordan innhenting av samme typer opplysninger foregår på fastlandet for å få inntrykk av hvilket omfang en eventuell hjemmel for innhenting av opplysninger bør ha.”

Arbeidsgruppen har kommet til at forskriftsarbeidet hører mest naturlig hjemme i fagdepartementene og har derfor ikke lagt fram noe utkast til forskrift.

Gruppen har hatt fem møter, ett av disse har vært på Svalbard.

Arbeidet har blitt forsinket i forhold til den opprinnelige tidsplanen. Dette har sin årsak i at arbeidet har tatt langt mer tid enn først antatt, og at det dessuten viste seg nødvendig å avklare det ovennevnte spørsmålet om hjemmelsgrunnlag i svalbardloven § 4 med Justisdepartementets lovavdeling. Det siste året er gått med til å utrede nasjonale registre på Svalbard i en annen, delvis overlappende arbeidsgruppe.

Bakgrunn for arbeidet

Gjennom de siste 15 årene har Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) 2Tidligere var Svalbard Næringsutvikling tillagt oppgaven med statistikkproduksjon, jf. St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard s. 69-70 om dette. Selskapet er nå avviklet. jobbet bevisst for å bedre faktagrunnlaget for samfunnsplanleggingen på Svalbard. Blant annet er det utført en rekke kartlegginger og analyser som har bedret kunnskapen om samfunnsforholdene. Det lovverket som sikrer en tilfredsstillende registerføring og statistikkproduksjon på fastlandet, bl.a. enhetsregisterloven og statistikkoven, er imidlertid ikke gjort gjeldende for Svalbard. Datainnhentingen er derfor basert på frivillig rapportering, hovedsakelig fra virksomhetene i Longyearbyen. Etter hvert har flere av foretakene reservert seg i forhold til å oppgi de dataene som SSD etterspør, så lenge de ikke har plikt til dette. Problemet med manglende hjemmelsgrunnlag ble tatt opp av SSD med bakgrunn i disse erfaringene.

Enkelte brukere har også ytret ønske om et mer offisielt stempel på statistikken og SSD har hele tiden ønsket og sett for seg en ”normalisering” av statistikkarbeidet i form av tilnærming til forholdene på fastlandet.

Fra 1997 har arbeidet med å bedre svalbardstatistikken skutt fart og blitt mer strukturert og målrettet gjennom at

• det er etablert et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å sikre faglig kvalitet og tilnærming til fastlandsnormene
• arbeidet er blitt bredere forankret gjennom etablering av både et lokalt og et sentralt koordineringsforum for statistikk- og analysearbeid
• det jobbes mer med lovverk og rammebetingelser for registerføring og statistikkproduksjon
• det bygges opp rutiner og definisjoner som gir større stabilitet og sammenlignbarhet med fastlandet.

SSB har siden 1998 gjennomført en rekke større statistikk- og analysearbeider på oppdrag fra SSD, og i tillegg fungert som faglig rådgiver for selskapet. Intensjonen har vært at SSB skal bidra til en gradvis forbedring av dette arbeidet med hensyn til rammebetingelser, produksjonssystem og innhold.

Våren 1999 gjennomførte SSB et prosjekt på oppdrag av SSD og med finansiell støtte fra Justisdepartementet. Prosjektet var to-delt, den ene delen gjaldt innsamling og publisering av svalbardstatistikk i serien Norges offisielle statistikk, den andre delen var en utredning om produksjon av svalbardstatistikk (Rapport 99/18). Utredningen pekte på at Svalbard står i en særstilling når det gjelder lovgivning og statistikkbehov. Dette skyldes at statistikkloven (lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå) og flere andre lover som pålegger personer og foretak ulike former for registrering, ikke gjelder for Svalbard. SSB har som følge av dette ikke noe generelt ansvar for produksjon av svalbardstatistikk. På lengre sikt anbefalte rapporten å bygge ut eksisterende og opprette nye administrative registre på Svalbard og gi SSB adgang til disse med hjemmel i statistikkloven. På denne måten ville statistikkproduksjonen på øygruppen i størst mulig grad kunne inngå i produksjonen av nasjonale statistikker. På kortere sikt burde det tas utgangspunkt i den eksisterende statistikkproduksjonen, de spesielle behovene og den lokale kompetansen. Det ble også vist til at direkte datainnhenting lokalt i overskuelig framtid ville være en viktig kilde for produksjon av svalbardstatistikk.

Siden 1999 har SSB annet hvert år utgitt publikasjonen Svalbardstatistikk, hvor all lokal statistikkinnhenting er basert på frivillig avgivelse av data.

Rapporten om produksjon av svalbardstatistikk tok bare for seg statistikkbehovet SSB har, og berørte ikke nærmere behovet som den gang SSD, nå LL har i forbindelse med bl.a. samfunns- og næringsanalysene.

Definisjoner, kvalitetskrav og prinsipper for offisiell statistikk

Statistikk

Statistikkloven § 1-2 (1) definerer statistikk som "tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen, som fremkommer ved sammenstilling og bearbeiding av opplysninger om de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalg av disse enhetene, eller ved systematisk observasjon av fenomenet". Statistikk er således bearbeidede opplysninger som fremstilles i aggregert form. Dette må avgrenses mot statistiske grunnlagsdata, som er anonyme individopplysninger som kan knyttes direkte til en individualisert statistisk enhet. Dette skillet er vesentlig med hensyn til hva som kan publiseres for allmennheten som offisiell statistikk.

Offisiell statistikk

Statistikkloven § 1-2 (2) definerer offisiell statistikk som "statistikk som gjøres tilgjengelig for allmennheten av Statistisk sentralbyrå eller annet statlig organ". I forarbeidene til statistikkloven legges det til grunn at offisiell statistikk skal ha høy kvalitet ved å oppfylle visse krav til fullstendighet og relevans, at den skal inneha visse kvalitetsmessige kriterier som konsistens, kontinuitet, nøyaktighet og aktualitet, den skal belyse viktige samfunnsmessige forhold som har allmenn interesse, og den skal presenteres på en brukervennlig måte 3Jf NOU 1988:19 s36-37, Ot.prp nr 58 (1988-89) s3 og s26, Inst. O. nr 97 (1988-89) s1.

Opplysninger som samles inn for bruk i offisiell statistikk er underlagt reglene i statistikkloven. Dette gjelder særlig bestemmelsene om taushetsplikt (§ 2-4), hva opplysningene kan brukes til (§ 2-5) og hvordan statistikken kan offentliggjøres (§ 2-6).

Det er Statistisk sentralbyrå som beslutter utarbeidelse av offisiell statistikk 4Dette innebærer en beslutning om å gjennomføre en bestemt datainnsamling, men også en beslutning om at en bestemt statistikk skal utarbeides og publiseres som offisiell statistikk. Beslutning fattes på bakgrunn av en kartlegging og prioritering av behovet for offisiell statistikk, jf stl § 3-1 a)., jf statistikkloven § 2-1, delegasjon i forskrift av 16. juni 1989 nr 387 og forskrift av 13. februar 1990 nr 1228.

Offentlig statistikk

Forarbeidene til statistikkloven opererer også med begrepet offentlig statistikk 5Jf NOU 1988:19 s36. Dette er statistikk som utarbeides av offentlige organer, herunder kommuner. En type offentlig statistikk er den administrative statistikk som har til formål å gi datagrunnlag for organets egen virksomhet, og blir sjelden gjort tilgjengelig for en videre brukerkrets ved publisering. Opplysningene den offentlige statistikk bygger på, hentes vanligvis inn med hjemmel i særlover. Dersom det offentlige organ velger å gi statistikken en videre publisering, vil den allikevel bare ha status som offentlig statistikk og ikke offisiell statistikk.

Dersom en offentlig statistikk belyser viktige samfunnsmessige forhold som har stor allmenn interesse, bør SSB vurdere om den innehar tilstrekkelig kvalitet til å få status som offisiell statistikk gjennom beslutning etter § 2-1 i statistikkloven og samarbeid med det aktuelle offentlige organ.

Kvalitetskrav og prinsipper for offisiell statistikk

Offisiell statistikk og analyser bygd på denne skal gi allmennheten, næringslivet og myndighetene kunnskap om samfunnets struktur, utvikling og virkemåte. Slik kunnskap styrker demokratiet, og gir grunnlag for bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling.

De senere årene har flommen av data og informasjon i samfunnet økt dramatisk. Det har blitt stadig mer krevende å skille informasjon som gir kunnskap og innsikt, fra feilinformasjon, ikke-verifiserbare utsagn og uvesentlig støy. Her har den offisielle statistikken en viktig rolle.

Skal offisiell statistikk fylle sin oppgave, må den utarbeides på et uavhengig grunnlag, ha høy kvalitet og gis vid spredning som et felles gode for samfunnet.

Uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet offisiell statistikk må ha hvis den skal fylle sin rolle i det norske og internasjonale samfunn. Uavhengigheten understrekes også i FNs 10 prinsipper for offisiell statistikk.