Nasjonale og lokale behov...

Nasjonale og lokale behov for informasjon om Svalbard

Nasjonale informasjonsbehov

Det nasjonale statistikksystemet

Spørsmålet om det nasjonale behovet for statistikk om Svalbard må ta utgangspunkt i hvilken rolle Svalbard har i det norske nasjonale statistikksystemet. I definisjonene av hva som skal være med som en del av norsk økonomisk statistikk, jf. Nasjonalregnskapet, heter det:

"In the BOP (Balance of Payment), the concepts of resident and territory are vital, thus the (...) definition of the Norwegian territory (…) in three parts: mainland Norway, oil activities in the North Sea, and the islands belonging to Norway in the Arctic." 6Kilde: GNI submitted to Eurostat

Dette innebærer at uavhengig av om man har en lovhjemmel for datafangst eller ikke, er intensjonen at Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen skal være en del av de økonomiske statistikker som leverer data til nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet.

Ved at man i dag ikke har en slik hjemmel for innhenting av data til statistikkformål for Svalbard, blir dekningen for Svalbard ikke fullt ut tilfredsstillende. I og med at Svalbard er integrert som en del av det økonomiske Norge, er det viktig for den nasjonale statistikkproduksjonen at det er tilstrekkelig hjemmel for å innhente data om Svalbard. For den nasjonale statistikken vil det også være viktig å ha en hjemmel som legger føring på kvalitetskrav og metodikk for den statistikken som produseres, slik at man kan lage statistikk spesielt for Svalbard som er sammenlignbar med tilsvarende statistikk på fastlandet. Da får man en helhet i det nasjonale statistikksystemet.

Spesielle svalbardforhold

Det er flere forhold ved Svalbard og svalbardsamfunnet som er spesielt interessante sett med norske øyne. Blant annet gjelder det overvåking av utviklingen på Svalbard sett i sammenheng med Norges overhøyhet over øygruppen i henhold til Svalbard-traktaten. Disse spesielle forholdene gjør at man har behov for ekstra fokus på enkelte statistikkområder hvor Svalbard er av spesiell interesse, på tross av det lave innbyggertallet på øygruppen. Et eksempel kan være miljøstatistikk, et annet er statistikk for forskningsaktivitet, og et tredje kan være reiselivstatistikk. Når data om disse områdene og alle andre statistikkområder skal integreres som en del av det nasjonale statistikksystemet, ligger det en utfordring i at rammevilkårene på Svalbard i mange tilfeller er annerledes enn på fastlandet. Dataene vil metodisk bli behandlet på en slik måte at data om Svalbard i størst mulig grad er sammenlignbare med annen nasjonal statistikk, og at informasjon om Svalbard integreres i det nasjonale statistikksystemet.

Lokale informasjonsbehov

Aktualitet, eller tid, er en viktigere faktor for det lokale statistikkbehovet enn for den nasjonale statistikken. Forholdene på Svalbard generelt, og i Longyearbyen spesielt, endrer seg raskt, og det er derfor viktig å få fram statistikk kort tid etter en periodes utløp. Dersom man skal vente til nasjonal offisiell statistikk foreligger, blir statistikken raskt foreldet og uaktuell til lokal anvendelse i Longyearbyen, spesielt til planleggingsformål. En hjemmel for datainnsamling og publisering av offentlig statistikk, vil være tilstrekkelig for å dekke det lokale behovet i forhold til tidsbruk.

For å dekke viktige informasjonsbehov om ulike sider ved samfunns- og næringsutviklingen på Svalbard, har Svalbard Samfunnsdrift/Svalbard Næringsutvikling gjennom mange år hentet inn data basert på frivillig rapportering. Datainnhentingen er etter hvert blitt svært ressurskrevende fordi aktørene ikke prioriterer å svare på SSDs forespørsler. Denne typen data ville det imidlertid ikke være aktuelt for Statistisk sentralbyrå å samle inn og behandle selv om statistikkloven skulle bli gjort gjeldende for Svalbard. Det er flere grunner til det. SSB er eksperter på innsamling og kvalitetssikring av data, men analyser av den typen SSD har behov for er per i dag ikke SSBs arbeidsfelt. Det er normalt forskningsinstituttene (eller som her konsulentene) som gjør slike analyser. En annen grunn er at SSB i stadig større grad baserer seg på registerdata. Av ulike grunner, bl.a. på grunn av kvalitetssikring, tar det imidlertid en viss tid før dataene publiseres. I styringssammenheng blir slike data imidlertid fort uaktuelle. Det er derfor nødvendig at også andre enn SSB kan innhente data for analyser som er viktige i forhold til lokale og sentrale myndigheters styringsbehov. Uten dette vil f. eks. LL som nå har overtatt SSDs ansvar for Longyearbyens utvikling, miste et viktig styrings- og planleggingsredskap.

Longyearbyen lokalstyre har med andre ord behov for et regelverk som kan gi grunnlag for innsamling av informasjon til blant annet statistikkproduksjon og som grunnlag for statistiske analyser, kort tid etter en periodes utløp.

Det er også viktig, sett fra lokalt ståsted på Svalbard, at informasjonen om svalbardsamfunnet er sammenlignbar med informasjon fra fastlandet. Dette krever at man tar i bruk de krav til statistikkproduksjon som følger av statistikkloven og Statistisk sentralbyrås retningslinjer for produksjon av offisiell statistikk. På fastlandet bruker SSB statistikkloven som hjemmel for innhenting av sine data, men i tillegg er lokale og sentrale myndigheter gitt muligheten til å innhente informasjon med hjemmel i særlovgivningen. Denne informasjonen kan så benyttes av de samme myndighetsorganene til statistikkformål og til planlegging og styring innen de ulike områdene. Deler av denne særlovgivningen gjelder ikke på Svalbard, fordi det for mange av disse lovenes vedkommende ikke har vært politisk eller praktisk ønskelig å gjøre dem gjeldende. Nytt regelverk for innhenting av data for Svalbard bør ta hensyn til at lovgrunnlaget er, og sannsynligvis vil fortsette å være, forskjellig på Svalbard og på fastlandet.

Om gjeldende regelverk for informasjonsinnhenting om Svalbard

Sysselmannen, som regjeringens øverste representant på Svalbard, er tillagt en rekke tilsyns- og kontrolloppgaver bl.a. som fylkesmann og miljøvernmyndighet. Hjemmelsgrunnlaget for innhenting av statistikk er i det vesentlige ivaretatt i særlovgivningen. Svalbardmiljøloven (lov 15.06.2001 nr. 79) regulerer i § 87 miljøvernmyndighetenes tilsyn, og § 89 gir regler om opplysningsplikten overfor miljøvernmyndighetene. Plikten gjelder bare informasjon som kan være av betydning for miljøvernmyndighetenes gjøremål etter loven, og det er bare ”den som har eller foretar seg noe” som kan pålegges å gi opplysninger. Turistforskriften (forskrift 18.10.1991 om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard, hjemlet i svalbardloven § 4) pålegger i §§ 7 og 8 meldeplikt for reisearrangører, turisttransportører, individuelle reisende og utstyrsutleiere. Dette gir grunnlag for den statistikken som utarbeides. Høstingsforskriften (forskrift 24.06.2002 om høsting på Svalbard, hjemlet i svalbardmiljøloven §§ 31 og 32) § 12 regulerer rapporteringsplikten for alle som driver høsting eller sanking av egg på Svalbard, og § 13 gir Sysselmannen hjemmel for å pålegge levering av data til bruk for vitenskap og forvaltning.

Annet regelverk som hjemler opplysningsplikt er befolkningsregisterforskriften (forskrift 04.02.1994 nr. 111 om register over befolkningen på Svalbard, hjemlet i svalbardloven § 4). Registeret føres av Svalbard likningskontor, og det følger meldeplikt av § 4, samt informasjonsplikt for arbeidsgivere og offentlige myndigheter etter §§ 5 og 5a.

Dette er ikke en uttømmende oppregning av hjemler for informasjonsinnhenting som gjelder for Svalbard, men viktige eksempler. Av annet lovverk som gjelder helt eller delvis for Svalbard og som har hjemler for opplysningsplikt, kan nevnes barnevernloven, opplæringsloven og vegtrafikkloven.