Generelt om femte motorvognforsikringsdirektiv

Direktiv 2005/14/EF er et rent endringsdirektiv som endrer de fire motorvognforsikringsdirektivene og annet skadedirektiv, som alle er gjort til en del av EØS-avtalen. Direktivet må derfor sees i sammenheng med gjeldende EØS-regler.

Det er ingen direkte indre sammenheng mellom direktivets enkelte bestemmelser. Endringene tar sikte på å oppdatere og forbedre eksisterende direktiver, og dette gjøres på flere ulike områder.

Artikkel 1 endrer første motorvognforsikringsdirektiv.

I nr. 1 endres artikkel 1 nr. 4. Her endres angivelsen av hvor en motorvogn skal anses for å være hjemmehørende. Det presiseres at en motorvogn som har midlertidige skilter, skal anses som hjemmehørende i den staten hvor skiltene er utstedt. Det føyes også til en bestemmelse som sier at dersom en motorvogn ikke har skilter eller har skilter som ikke tilhører motorvognen på rettmessig måte, skal motorvognen hvis den er innblandet i en ulykke, anses som hjemmehørende i den staten hvor ulykken skjer.

I nr. 2 endres artikkel 2 nr. 1. Endringen går ut på at en medlemsstat skal avholde seg fra å kontrollere ansvarsforsikring på motorvogner som vanligvis er hjemmehørende i en annen medlemsstat eller i en tredjestat, når motorvognen kommer inn på dens område fra en annen medlemsstat. Det åpnes likevel for kontroller såfremt dette ikke skjer systematisk, ikke er diskriminerende og foretas som ledd i en kontroll som ikke bare vedrører forsikringskontroll.

I nr. 3 endres artikkel 4, som gir medlemsstatene mulighet til å unnta visse personer (bokstav a) og visse kjøretøy (bokstav b) fra forsikringsplikten.

Hvis kjøretøy tilhørende en person som nevnt i bokstav a forårsaker en ulykke i en annen medlemsstat, skal medlemsstatene utpeke et organ som skal betale erstatning til den skadelidte. Endringen går ut på at en slik plikt til å utbetale erstatning også skal gjelde hvis motorvognen forårsaker en ulykke i den staten hvor den er hjemmehørende. Det bestemmes nå videre at medlemsstatene må sende Kommisjonen en liste over hvilke personer som er unntatt fra forsikringsplikten, og hvilket organ som er ansvarlig for å utbetale erstatning. Endringen i bokstav b går ut på at et kjøretøy som er unntatt fra forsikringsplikten, skal behandles på samme måte som et kjøretøy som ikke har tegnet en lovpålagt forsikring.

I nr. 4 endres artikkel 6 og 7 nr. 1 ved at henvisningen til medlemsstatenes ikke-europeiske territorier slettes.

Artikkel 2 endrer andre motorvognforsikringsdirektiv artikkel 1.

I nr. 2 økes minstebeløpene for forsikringsdekning for person- og tingskader. I nr. 3 bestemmes at dette beløpet skal indeksreguleres hvert femte år. Artikkel 1 (4) deles opp i nr. 4 til 7, men videreføres i stor grad. Imidlertid fastslås det i nr. 6 at det skjønn medlemsstatene har når det gjelder å begrense eller utelukke utbetaling av erstatning for tingskader voldt av en uidentifisert motorvogn, ikke gjelder dersom den skadelidte i samme ulykke får vesentlige skader.

Artikkel 3 endrer andre skadedirektiv. Endringen går ut på at artikkel 12a nr. 4 fjerde ledd andre punktum slettes, og innebærer at utenlandske forsikringsselskapers skadebehandlerrepresentanter også får adgang til å formidle forsikringer innen motorvognforsikringsvirksomhet på vegne av det utenlandske foretaket, på linje med hva som gjelder for annen forsikringsvirksomhet.

Artikkel 4 endrer tredje motorvognforsikringsdirektiv.

I nr. 1 endres artikkel 1. Det presiseres her at en passasjer ikke kan unntas fra forsikringsdekning med den begrunnelse at vedkommende visste eller burde visst at sjåføren var påvirket av alkohol eller andre rusmidler da ulykken fant sted.

I nr. 2 tilføyes en ny artikkel 1a, som fastslår at artikkel 1 i det tredje motorvognforsikringsdirektivet, som gjelder den lovpliktige ansvarsforsikringen, skal omfatte også fotgjengere, syklister og andre ikke-motoriserte trafikanter.

I nr. 3 endres artikkel 2 for å presisere at den årlige forsikringspremien skal omfatte dekning i hele EØS-området for det aktuelle året.

I nr. 4 tilføyes nye artikler 4a, 4b, 4c, 4d og 4e.

Ny artikkel 4a nr. 1 bestemmer at i tilfeller der en motorvogn blir importert fra en EØS-stat til en annen, skal importstaten fra kjøpstidspunktet og 30 dager fremover være å betrakte som den staten der risikoen er etablert, selv om motorvognen ennå ikke er registrert i importstaten. I nr. 2 er det fastsatt at dersom motorvognen i 30-dagersperioden blir involvert i en ulykke, uten å være forsikret, er det nasjonale byrået i importstaten ansvarlig.

Ny artikkel 4b gir forsikringstakeren rett til å kreve et ”bevis” for krav eller mangel på krav de siste fem årene av forsikringsavtaleforholdet.

Ny artikkel 4c fastslår at det ikke er adgang til å kreve egenandeler for utbetalinger etter den lovpliktige ansvarsforsikringen etter art. 3 nr. 1 i det første motorvognforsikringsdirektivet.

Ny artikkel 4d gir den skadelidte rett til å gå direkte på forsikringsselskapet som er ansvarlig. Dette er en utvidelse av ordningen etablert i fjerde motorvognforsikringsdirektiv.

Ny artikkel 4e utvider anvendelsesområdet for prosedyrene etter artikkel 4 nr. 6 i fjerde motorvognforsikringsdirektiv til å gjelde for alle typer ulykker. Prosedyrene gjelder fremsetting av begrunnede tilbud fra forsikringsselskapene innen tre måneder etter at et krav er fremsatt.

I nr. 5 endres artikkel 5 slik at informasjonssentrenes plikt til på gi informasjon utvides til å gjelde overfor alle parter som er involvert i en ulykke.

Artikkel 5 endrer fjerde motorvognforsikringsdirektiv.

Nr. 1 og 2 gjelder en tilpasning som følge av at Brusselkonvensjonen er omgjort til forordning. Det er foreslått en EØS-tilpasset tekst som innebærer at endringen ikke får anvendelse for EØS-avtalen.

Nr. 3 endrer artikkel 5 nr. 1 (a) nr. 2 ii i det fjerde motorvognforsikringsdirektivet. Endringen er en konsekvens av endringen som foretas i artikkel 4 bokstav b i det første motorvognforsikringsdirektivet.

I nr. 4 tilføyes en ny artikkel 6a om opprettelse av et sentralt register for å forenkle skadelidtes, forsikringsselskapenes og deres juridiske representanters tilgang til grunnleggende opplysninger.

Artikkel 6 til 8 gjelder gjennomføringen.

Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 11. juni 2007.