17. Tiltak mot høye priser...

17. Tiltak mot høye priser mv.

17.1 Innledning

Formålet med patentering i det moderne samfunn er langt på vei å sikre finansiering av den forskning og utvikling som må til frem til et ferdig produkt er klart til å bli markedsført. Patentet er en enerett som skal gi patenthaver mulighet til å ha en monopolsituasjon i et visst tidsrom slik at investeringene kan inntjenes og overskudd skapes for aktøren. Flere har imidlertid påpekt at en slik monopolsituasjon etter omstendighetene kan misbrukes, slik at f.eks. matvarer, livsnødvendige legemidler eller medisinske tester blir uforholdsmessig kostbare, se punkt 8 ovenfor. Som nevnt kan tvangslisenser være et egnet virkemiddel for å forhindre konkurranseskadelig atferd. Prisregulering kan være et annet virkemiddel.

Bruk av prisreguleringer kjenner vi blant annet fra legemiddelsektoren og landbrukssektoren. Spørsmålet er hvorvidt slike reguleringer kan være et lovlig og egnet virkemiddel også for å forhindre at patentering får uheldig prisdrivende effekter på enkelte samfunnsområder.

17.2 Gjeldende rett

Prisfastsetting for legemidler er ikke underlagt bindende reguleringer i EØS-samarbeidet. Imidlertid er norsk prispolitikk nært knyttet til priser i resten av Europa. Og uavhengig av hva norsk praksis er eller kan være, vil det være vanskelig å sette norske priser særlig lavere enn det nivå som er et europeisk middelnivå. På den annen side vil norske priser kunne fastsettes omkring dette gjennomsnittet. Dermed kan norske priser holdes på et nivå som i det minste ikke medvirker til at prisene på denne gruppen legemidler blir urimelig høye sammenliknet med resten av Europa.

Prisene på reseptbelagte legemidler fastsettes av offentlige myndigheter, jf. forskrift 16. desember 1994 nr. 1116 om prisfastsettelse av legemidler.

Prisreguleringer kan også iverksettes på andre områder enn for legemidler. Vi har i dag ikke prisregulering på medisinsk utstyr, det vil si utstyr som har medisinsk formål, men som ikke er av farmakologisk art. For denne gruppen produkter kan også regulering av markedstilgangen vurderes som virkemiddel, men EØS-rettslige forpliktelser må respekteres.

Også på landbrukssektoren gjøres det bruk av prisreguleringer, se f.eks. forskrift 14. juli 1998 nr. 715 om prissystemet for korn, mel og kraftfôr under markedsordningen for korn. Forskriften har til formål å dempe kostnadsnivået i visse deler av landbruket og å sikre lavere priser for forbrukerne.

Konkurranseloven kan vise seg å være et egnet virkemiddel til å slå ned på eventuell misbruk av markedsmakt. En patenthaver er tildelt et monopol fra myndighetene. Patenthaveren har rett til å utnytte dette monopolet til å ta høyere priser for sine produkter enn det han kunne i et tilfelle av fri konkurranse. Denne retten er ikke uten grenser. Om pantenthaver går ut over sin rett og misbruker sin markedsposisjon, vil Konkurransetilsynet ha mulighet til å bøtelegge virksomheten.

17.3 Særlig om priser på innsatsvarer og sluttprodukter i landbruket

Til mange av produktene i landbruket er det i jordbruksavtalen fastsatt en maksimal pris som produsenten kan ta i markedet. Overføringene til landbruket kompenserer til viss grad differansen mellom prisen og kostnader med produksjonen. Et tiltak som kan kompensere for en økning i prisen på sluttproduktene, vil derfor være å øke overføringene til landbruket. Overføringene begrenses som kjent av de forpliktelsene vi har inngått i internasjonale handelsavtaler.

Heller ikke innføring av fastpriser på innsatsvarer synes å være en god løsning for å redusere eventuelle økte priser som enkelte kritikerne mener kan bli en følge av en implementering av patentdirektivet. I dag tilbys både norskproduserte og utenlandske sorter på norsk sortsliste. En fast pris på såvarer vil gripe sterkt inn i markedsforholdene og gjøre det mindre interessant for utenlandske sortseiere å markedsføre sine sorter i Norge. Et slik tiltak vil trolig føre til dårligere tilbud av sortsmaterialet og begrensninger i konkurransen for norske sorter som også vil kunne gi økte priser. En begrenset økning i prisen vil likevel ha svært lite å si for inntjeningen for produsenten, og vil ikke nødvendigvis føre til en økt pris på sluttproduktet.

Markedsmekanismene for prisdannelse er svært komplekse, og det synes i utgangspunktet lite aktuelt med særskilte tiltak som kan motvirke den prisdrivende effekten som implementeringen av patentdirektivet vil kunne ha.

17.4 Gruppens konklusjoner

Man kan vurdere å innføre prisregulering også for andre produkter i den grad det anses som nødvendig for å ivareta viktige samfunnsinteresser. Som eksempel kan tenkes prisregulering for medisinsk utstyr. Dette vil kreve nye lovhjemler. Slike hjemler kan ikke gå lengre enn det som følger av EØS-avtalen. Også forholdet til andre folkerettslige forpliktelser må vurderes.

Et beslektet sensitivt område kan være formidling av ulike sorter produkter basert på biologisk materiale slik som blodplater, benvev og organer. Hvis det i en nær framtid kan lages kunstige kopier av slikt materiale som skal selges til sykehusene eller liknende, kan det oppstå behov for regulering, blant annet med hensyn til pris eller annen markedskontroll.

Embetsverksgruppen ser ikke at det er noen grunn til å innføre slike ordninger før det eventuelt avdekkes et konkret behov for det.

Til toppen