1 Vedlegg 2. konvensjonen...

1 Vedlegg 2. konvensjonen om biologisk mangfold (Utdrag)

Utdrag fra konvensjonen om biologisk mangfold
av 22. mai 1992

Innledning

De kontraherende parter,

Som er oppmerksom på det biologiske mangfoldets egenverdi samt de økologiske, genetiske, samfunnsmessige, økonomiske, vitenskapelige, utdannelsesmessige, kulturelle, fritidsmessige og estetiske verdier som biologisk mangfold og dets komponenter utgjør;

Som også er oppmerksom på biologisk mangfolds betydning for den biologiske utvikling og for bevaringen av biosfærens livs-opprettholdende systemer;

Som bekrefter at bevaring av biologisk mangfold er et fellesanliggende for menneskeheten;

Som bekrefter på ny at statene har suverene rettigheter over sine biologiske ressurser;

Som videre bekrefter at statene har ansvar for å bevare sitt biologiske mangfold og for å bruke sine biologiske ressurser på en bærekraftig måte;

Som er bekymret over at biologisk mangfold er i ferd med å bli vesentlig redusert gjennom visse menneskelige aktiviteter;

Som er klar over den generelle mangel på informasjon og kunnskaper om biologisk mangfold og om det presserende behovet for å utvikle vitenskapelig, teknisk og institusjonell kapasitet for å skape en grunnleggende forståelse som kan danne utgangspunkt for planlegging og iverksettelse av egnede tiltak;

Som merker seg at det er av avgjørende betydning å forutse, hindre og angripe årsakene til vesentlig reduksjon eller tap av biologisk mangfold ved kilden;

Som også merker seg at når det finnes en trussel om vesentlig reduksjon eller tap av biologiske mangfold, bør ikke mangelen på full vitenskapelig visshet brukes som grunn til å utsette tiltak for å unngå eller begrense denne trusselen;

Som videre merker seg at den grunnleggende forutsetning for bevaring av biologisk mangfold er in situ bevaring av økosystemene og naturlige habitat, samt opprettholdelse og gjenoppbygging av levedyktige bestander av arter i deres naturlige miljø;

Som videre merker seg at ex situ tiltak, fortrinnsvis i opprinnelseslandet, også kan spille en viktig rolle;

Som erkjenner det nære og tradisjonelle avhengighetsforhold mange urbefolkningssamfunn og lokalsamfunn, som representerer tradisjonelle livsstiler, har til de biologiske ressurser, samt ønskeligheten av å dele likeverdig de fordeler som følger av bruken av tradisjonelle kunnskaper, innovasjoner og praksis som er av betydning for bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter;

Som også erkjenner at kvinnene spiller en avgjørende rolle for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og som bekrefter behovet for at kvinnene deltar fullt ut på alle nivåer i utforming og iverksettelse av politikk for å bevare biologisk mangfold;

Som understreker betydningen av og behovet for å fremme internasjonalt, regionalt og globalt samarbeid mellom stater og mellomstatlige organisasjoner samt ikke-offentlig sektor med henblikk på bevaring av biologisk mangfold og barekraftig bruk av dets komponenter;

Som erkjenner at fremskaffelse av nye og ytterligere finansielle ressurser, samt en hensiktsmessig tilgang til relevante teknologier må forventes å kunne påvirke verdens evne til å håndtere tapet av biologisk mangfold vesentlig;

Som videre erkjenner at særskilt ordning er påkrevet for å kunne tilfredsstille utviklingslandenes behov, herunder bevilgning av nye og ytterligere finansiele ressurser og hensiktsmessig tilgang til relevante teknologier;

Som i denne forbindelse merker seg de minst utviklede lands og mindre øystaters spesielle situasjon;

Som erkjenner at betydelige investeringer er påkrevet for å bevare biologisk mangfold, og at slike investeringer ventes å gi en lang rekke miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler;

Som erkjenner at økonomisk og sosial utvikling og utryddelse av fattigdom er utviklingslandenes fremste og overordnede prioritet;

Som er oppmerksom på at bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold er av avgjørende betydning for å kunne tilfredsstille den økende verdensbefolkningens matvare- og helsebehov, samt andre behov, og at både tilgang til og deling av genressurser og teknologi av denne grunn er av vesentlig betydning:

Som merker seg at bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold til syvende og sist vil styrke de vennskapelige forbindelser mellom statene og bidra til fred for menneskeheten;

Som ønsker å styrke og supplere eksisterende internasjonale ordninger for bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av dets komponenter, og

Som er fast bestemt på å bevare og bruke biologisk mangfold på bærekraftig måte, til gagn for nåværende og fremtidige generasjoner;

Er blitt enige om følgende:

Artikkel 1. Målsetninger

Denne konvensjonens målsetninger, som skal gjennomføres i samsvar med dens relevante bestemmelser, er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk at dets komponenter og en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressurser, bl.a. gjennom en hensiktsmessig tilgang til genressurser og en hensiktsmessig overføring av relevante teknologier, der det tas hensyn til alle rettigheter over slike ressurser og teknologier, samt gjennom en hensiktsmessig finansiering.

Artikkel 2. Bruk av uttrykk

I denne konvensjon betyr:

"Biologisk mangfold" variabiliteten hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser som de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på økosystemnivå.

"Biologiske ressurser" genressurser, organismer og deler av slike, bestander eller andre biotiske deler av økosystemer som er av faktisk eller potensiell nytte eller verdi for menneskeheten.

"Bioteknologi" enhver teknologisk anvendelse som gjør bruk av biologiske systemer, levende organismer eller derivativer av disse til å lage eller modifisere produkter eller prosesser til en bestemt bruk.

"Opprinnelsesland for genressurser" land som er i besittelse av slike genressurser under in situ forhold.

"Land som leverer genressurser" land som skaffer til veie genressurser hentet fra in situ skilder, herunder bestander av både ville og domestiserte arter, eller hentet fra ex situ kilder, enten de har eller ikke har sin opprinnelse i vedkommende land.

"Domestiserte eller kultiverte arter" arter hvis utviklingsprosess er påvirket av menneskene for å tilfredsstille deres behov.

"Økosystem" et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljø rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet.

"Ex situ bevaring" bevaring av komponenter av biologisk mangfold utenfor deres naturlige habitat.

"Genmateriale" ethvert materiale fra planter, dyr, mikrober eller av annen opprinnelse som inneholder funksjonelle arveenheter.

"Genressurser" genmateriale av faktisk eller potensiell verdi.

"Habitat" sted eller type område hvor en organisme eller en bestand naturlig forekommer.

"In situ forhold" forhold der genressurser finnes innenfor økosystemer og naturlige habitat, og når det gjelder domestiserte eller kultiverte arter, i omgivelsene hvor de har utviklet sine særtrekk.

"In situ bevaring" bevaring av økosystemer og naturlige habitat, samt opprettholdelse og gjenoppbygging av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser og, når det gjelder domestiserte og kultiverte arter, i omgivelsene hvor de har utviklet sine særtrekk.

"Beskyttet område" geografisk avgrenset område som er utpekt eller regulert og forvaltet med sikte på å oppfylle bestemte målsetninger for bevaring.

"Regionalt økonomisk integrert organisasjon", en organisasjon bestående av suverene stater i en gitt region som disse medlemsstatene har overført kompetanse til når det gjelder forhold som reguleres av denne konvensjon, og som er gitt behørig fullmakt, i henhold til dens interne prosedyrer, til å undertegne, ratifisere, samtykke i, godkjenne eller tiltre denne konvensjon.

"Bærekraftig bruk" bruk av det biologiske mangfolds komponenter på en måte og i et tempo som ikke fører til ødeleggelse av biologisk mangfold på sikt, og derved opprettholder dets potensiale til å tilfredsstille den nåværende og de fremtidige generasjoners behov og forhåpninger.

"Teknologi" omfatter bioteknologi.

Artikkel 3. Prinsipp

Statene har i henhold til De forente nasjonens pakt og prinsippene i folkeretten suveren rett til å utnytte sine egne ressurser i samsvar med sin egen miljøpolitikk, og ansvaret for å sikre at aktivitetene innenfor deres jurisdiksjon eller kontroll ikke medfører skade på miljøet I andre stater eller i områder som ligger utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Artikkel 8. In situ bevaring

Hver kontraherende Part skal så langt det er mulig og hensiktsmessig:

a)etablere et system av beskyttede områder eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare biologisk mangfold;

b)utvikle, der det er nødvendig, retningslinjer for utvelging, opprettelse og forvaltning av beskyttede områder eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare biologisk mangfold.

c)regulere eller forvalte biologiske ressurser som er viktige for bevaring av biologisk mangfold, enten det er innenfor eller utenfor de beskyttede områdene, med sikte på å sikre bevaring og en bærekraftig bruk av dem;

d)fremme vern av økosystemene, naturlige habitat og opprettholdelse av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser;

e)fremme en miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder med henblikk på å fremme vern av disse områdene;

f)rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt fremme gjenoppbygging av truede arter, bl.a. gjennom utvikling og iverksettelse av planer og andre forvaltningsstrategier;

g)etablere og opprettholde metoder for å regulere, forvalte eller kontrollere risikoen forbundet med bruk og utsetting av levende modifiserte organismer utviklet ved hjelp av bioteknologi som kan antas å ha uheldige økologiske konsekvenser, og som vil kunne virke inn på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, idet det også tas hensyn til risikoen for menneskenes helse;

h)hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter;

i)bestrebe seg på å skape de nødvendige vilkår for at nåværende bruksmåter er forenlige med bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter;

j)under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde de urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og fremme en bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirkning fra innehaverne av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis, samt oppfordre til en rimelig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis;

k)utvikle eller opprettholde lovgivning og/eller andre regulerende bestemmelser som er nødvendige for å beskytte truede arter og bestander;

l)dersom det blir konstatert en betydelig uheldig virkning på biologisk mangfold i henhold til artikkel 7, regulere eller forvalte de relevante prosesser og typer aktiviteter; og

m)samarbeide for å skaffe til veie finansiell eller annen støtte for in situ bevaringstiltak beskrevet under bokstav a) til 1) ovenfor, spesielt for utviklingsland.

Artikkel 15. Tilgang til genetiske ressurser

1.Idet det erkjennes at statene har suverene rettigheter over sine naturressurser, ligger myndigheten til å bestemme over tilgangen til genressursene hos de nasjonale regjeringer og er undergitt nasjonal lovgivning.

2.Hver kontraherende Part skal bestrebe seg på å legge forholdene til rette for å lette andre kontraherende Parters tilgang til genetiske ressurser for miljømessig forsvarlig bruk, og skal ikke innføre restriksjoner som motvirker målsetningene i denne konvensjon.

3.I medhold av denne konvensjonen menes med genressurser som skaffes til veie av en kontraherende Part, som nevnt i denne artikkel samt i artiklene 16 og 19, bare de genressurser som er levert av kontraherende Parter som er opprinnelsesland for disse ressursene, eller av de Parter som har skaffet seg genressursene i samsvar med denne konvensjon.

4.Der det gis tilgang, skal dette skje på gjensidig avtalte vilkår og i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel.

5.Tilgang til genetiske ressurser skal være avhengig av forutgående informert samtykke fra den kontraherende Part som leverer slike ressurser, med mindre annet er bestemt av vedkommende Part.

6.Hver kontraherende Part skal bestrebe seg på å utvikle og utføre vitenskapelig forskning basert på genressurser som er levert av andre kontraherende Parter, med disse kontraherende Partenes fulle medvirkning og om mulig i disse Parters område.

7.Hver kontraherende Part skal treffe hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske tiltak, og i samsvar med artiklene 16 og 19 og, om nødvendig, ved hjelp av den finansielle ordningen opprettet i artiklene 20 og 21, med sikte på å oppnå en rimelig og likeverdig fordeling med de kontraherende Parter som leverer disse ressursene, av resultatene fra forskning og utvikling og av fordelene som følger av kommersiell eller annen utnyttelse av genressursene. Slik fordeling skal skje på gjensidig avtalte vilkår.

Artikkel 16. Tilgang til og overføring av teknologi

1.Hver kontraherende Part, som erkjenner at teknologi omfatter bioteknologi og at både tilgang til og overføring av teknologi mellom de kontraherende Parter er vesentlige faktorer for å oppfylle denne konvensjonens målsetninger, forplikter seg under hensyntagen til bestemmelsene i denne artikkel til å skaffe og/eller lette andre kontraherende Parters tilgang til og overføring til dem av teknologi som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold eller som gjør bruk av genressurser uten å påføre miljøet vesentlig skade.

2.Tilgang til og overføring av teknologi omtalt i punkt 1 ovenfor til utviklingsland skal gis og/eller tilrettelegges på rimelige og mest mulig fordelaktige vilkår, herunder på favør- og preferansevilkår dersom dette er avtalt i fellesskap og, om nødvendig, i samsvar med den finansielle ordningen i henhold til artiklene 20 og 21. For teknologi som undergis patentbeskyttelse og annen immateriell eiendomsrett, skal slik tilgang og overføring gis etter vilkår som anerkjenner og er forenlig med en adekvat og effektiv beskyttelse av immaterielle eiendomsrettigheter. Anvendelsen av dette punkt skal være i overensstemmelse med bestemmelsene i punktene 3, 4 og 5 nedenfor.

3.Hver kontraherende Part skal treffe hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske tiltak med sikte på at de kontraherende Parter som leverer genressurser, særlig Parter som er utviklingsland, gis tilgang til og overføring av teknologi som benytter disse ressursene på gjensidig avtalte vilkår, herunder teknologi som er beskyttet av patenter og andre immaterielle eiendomsrettigheter, om nødvendig ved hjelp av bestemmelsene i artiklene 20 og 21 og i samsvar med folkeretten og med punktene 4 og 5 nedenfor.

4.Hver kontraherende Part skal treffe hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske tiltak med sikte på at den private sektor skal lette tilgang til, utvikling i fellesskap og overføring av teknologi omtalt i punkt 1 ovenfor, til fordel for både statlige institusjoner og den private sektor i utviklingsland, og skal i denne sammenheng rette seg etter forpliktelsene i punkt 1, 2 og 3 ovenfor.

5.Idet de erkjenner at patenter og andre immaterielle eiendomsrettigheter kan påvirke gjennomføringen av denne konvensjon, skal de kontraherende Parter i denne forbindelse samarbeide, under iakttakelse av nasjonale lover og folkeretten, for å sikre at slike rettigheter støtter opp om og ikke motvirker denne konvensjonens målsetninger.

Artikkel 19. Håndtering av bioteknologi og fordeling av fordelene

1.Hver kontraherende Part skal treffe hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske vedtak for å sikre effektiv deltakelse i bioteknologisk forskningsvirksomhet for de kontraherende Parter, særlig utviklingsland, som leverer genetiske ressurser til slik forskning og, dersom dette lar seg gjøre, i disse kontraherende Parter.

2.Hver kontraherende Part skal treffe alle praktiske tiltak for å fremme og arbeide for at de kontraherende Parter, særlig utviklingsland, på et rimelig og likeverdig grunnlag, får prioritert tilgang til resultatene og fordelene fra bioteknologi basert på genressurser levert av vedkommende kontraherende Parter. Slik tilgang skal skje på gjensidig avtalte vilkår.

3.Partene skal vurdere behovet for og detaljene i en protokoll der det fastlegges egnede prosedyrer, herunder spesielt forutgående informert samtykke, for sikker overføring, håndtering og bruk av levende modifiserte organismer som er et resultat av bioteknologi og som kan ha uheldige virkninger på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

4.Hver kontraherende Part skal formidle direkte eller be enhver fysisk eller juridisk person under sin jurisdiksjon som leverer organismene omtalt i punkt 3 ovenfor, formidle all informasjon som er tilgjengelig om bruk og sikkerhetsforskrifter som kreves av denne kontraherende Part for å håndtere slike organismer, så vel som all informasjon som er tilgjengelig om potensielle uheldige konsekvenser som de aktuelle spesifikke organismer kan ha for den kontraherende Part der disse organismene skal innføres.

Artikkel 20. Finansielle ressurser

1.Hver kontraherende Part forplikter seg, i henhold til sine muligheter, til å yte finansiell støtte og insentiver for nasjonale aktiviteter iverksatt for å oppfylle denne konvensjonens målsetninger i samsvar med sine nasjonale planer, prioriteringer og programmer.

2.Parter som er utviklede land, skal yte nye og ytterligere finansielle ressurser for å sette Parter som er utviklingsland i stand til å møte de omforente fulle tilleggskostnadene som gjennomføringen av tiltakene for å oppfylle forpliktelsene etter denne konvensjon påfører dem, og for å dra fordel av konvensjonens bestemmelser, og for de kostnader som er avtalt mellom en Part som er et utviklingsland og den institusjonelle struktur omtalt i artikkel 21, i samsvar med politikk, strategi, programprioriteringer og kvalifiseringskriterier og en veiledende liste over tilleggskostnader utarbeidet av Partsmøtet. Andre Parter, herunder land som befinner seg i en overgangsfase til markedsøkonomi, kan frivillig påta seg de samme forpliktelser som Partene som er utviklede land. For denne artikkelens formål skal Partsmøtet under sitt første møte utarbeide en liste over de konvensjonsparter som er utviklede land og andre Parter som frivillig påtar seg de samme forpliktelser som konvensjonspartene som er utviklede land. Partsmøtet skal med jevne mellomrom gjennomgå og om nødvendig endre listen. Andre land og kilder vil også bli oppfordret til å yte bidrag på frivillig grunnlag. I gjennomføringen av disse forpliktelser skal det tas hensyn til behovet for et tilstrekkelig, forutsigbart og punktlig tilsig av finansielle midler, og betydningen av byrdefordeling mellom Partene oppført på listen over bidragsytere.

3.Parter som er utviklede land kan også yte, og Parter som er utviklingsland benytte seg av, finansielle ressurser knyttet til gjennomføringen av denne konvensjon gjennom bilaterale, regionale og andre multilaterale kanaler.

4.Parter som er utviklingsland kan effektivt innfri sine forpliktelser etter denne konvensjonen bare i den utstrekning Partene som er utviklede land effektivt innfrir sine forpliktelser etter konvensjonen med hensyn til finansielle ressurser og overføring av teknologi, og vil fullt ut ta hensyn til det faktum at økonomisk og sosial utvikling og utryddelse av fattigdom er utviklingslandenes fremste og overordnede prioritet.

5.Partene skal ta fullt ut i betraktning de minst utviklede lands spesifikke behov og spesielle situasjon i sine tiltak med hensyn til finansiering og overføring av teknologi.

6.De kontraherende Parter skal også ta i betraktning de spesielle forhold som følger av avhengigheten av, fordelingen og beliggenheten til biologisk mangfold i Parter som er utviklingsland, spesielt små øystater.

7.De skal også ta i betraktning den spesielle situasjonen som utviklingslandene befinner seg i, herunder de land der miljøet er mest sårbart, som for eksempel slike med aride, semi-aride områder, samt kyst- og fjellområder.

Artikkel 21. Finansiell ordning

1.Det skal være en finansiell ordning for å skaffe utviklingslandene som er Parter finansielle ressurser for denne konvensjonens formål på gave- eller favørbetingelser, i hovedtrekk som beskrevet i denne artikkel. Ordningen skal fungere under Partsmøtets myndighet og rettledning og være ansvarlig overfor Partsmøtet for denne konvensjonens formål. De operasjonelle deler av denne ordningen utføres av det institusjonelle organ som Partskonferansen eventuelt fatter beslutning om under sitt første møte. Partsmøtet skal for denne konvensjonens formål fastsette politikk, strategi, programprioriteringer og kvalifiseringskriterier for tilgang til og bruk av slike ressurser. Bidragene skal være av en slik karakter at de tar hensyn til behovet for et forutsigbart, tilstrekkelig og punktlig tilsig av finansielle midler omtalt i artikkel 20 i henhold til den nødvendige mengden ressurser som Partsmøtet med jevne mellomrom vil fastsette og betydningen av å dele byrdene mellom de bidragsytende Parter som er oppført på listen omtalt i artikkel 20, punkt 2. Parter som er utviklede land samt andre land og kilder kan yte frivillige bidrag. Ordningen skal fungere etter et demokratisk og åpent styringssystem.

2.I henhold til målsetningene i denne konvensjon, skal Partsmøtet under sitt første møte fastsette politikk, strategi og programprioriteringer, så vel som detaljerte kvalifiseringskriterier og retningslinjer for tilgang til og bruk av de finansielle ressursene, herunder regelmessig kontroll og evaluering av slik bruk. Partsmøtet skal treffe de nødvendige disposisjoner for å sette i kraft punkt 1 ovenfor etter konsultasjoner med det institusjonelle organ som får i oppgave å forvalte den finansielle ordningen.

3.Partsmøtet skal vurdere hvor effektiv ordningen opprettet i henhold til denne artikkel er, herunder de kriterier og retningslinjer som er omtalt i punkt 2 ovenfor, tidligst to år etter at denne konvensjon er trådt i kraft og deretter med jevne mellomrom. På grunnlag av denne vurderingen skal den treffe egnede tiltak for å øke ordningens effektivitet om nødvendig.

4.De kontraherende Parter skal vurdere å styrke eksisterende finansielle institusjoner for å skaffe finansielle ressurser til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Artikkel 42. Autentiske tekster

Originalen til denne konvensjon, der den arabiske, kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekst har samme gyldighet, skal deponeres hos De forente nasjonens generalsekretær.

Til bekreftelse herav har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det, undertegnet denne konvensjon,

Utferdiget i Rio de Janeiro, den 5 juni 1992

Til toppen