8. Prisdrivende effekt?

8. Prisdrivende effekt?

8.1 Oversikt over problemstillingen

Flere debattanter har hevdet at en patenteringsadgang i tråd med patentdirektivet vil føre til økte priser på viktige produkter som består av eller gjør bruk av biologisk materiale. Patentdirektivet kan derfor føre til høyere priser på matvarer og økt kostnadsnivå i bl.a. helsevesenet og forskningssektoren.

Det er anerkjent at den eneretten et patent gir, innenfor rammene av alminnelige markedsmekanismer kan føre til høyere priser. Hvis det finnes alternative produkter på markedet som kan fylle noenlunde den samme funksjonen, kan den prisdrivende effekten være liten eller ikke-eksisterende. Det samme gjelder i tilfeller der forbrukernes betalingsvillighet bare i begrenset grad overskrider produksjons- og distribusjonskostnadene for det aktuelle produktet. I prinsippet vil dessuten konkurransen øke når et nytt produkt føres på markedet.

Om det ikke finnes gode konkurrenter til det patenterte produktet, kan det være at forholdene ligger til rette for å utnytte markedsposisjonen. Men prisen kan uansett ikke settes høyere enn det forbrukerne er villige til å betale ut fra produktets kvalitet, nyttighet osv. Kanskje særlig på helsesektoren kan imidlertid betalingsvilligheten være høy for viktige nyvinninger. Noen frykter at en slik prisdrivende effekt også kan gjøre seg gjeldende på matvaresektoren.

Det må likevel understrekes at det stadig kommer nye produkter på markedet, og patentet gjelder i en tidsbegrenset periode. Patenthaveren vil derfor ikke nødvendigvis kunne holde det høye prisnivået over en lengre periode. Og høye priser er ikke ensbetydende med at selskapet utnytter sin markedsposisjon. Ofte vil det tvert imot være en naturlig følge av at selskapet som har patentert oppfinnelsen, har hatt store utviklingskostnader som det må tjene inn.

Ifølge Nycomed Alpharma koster det gjennomsnittlig 1 til 2 milliarder norske kroner å lage et nytt legemiddel, mens kopieringskostnadene kan være meget lave.

Eneretten til produktet gjør det mulig for selskapet å styre prisnivået slik at utviklingskostnadene kan tjenes inn i tillegg til at selskapet sikrer seg en viss fortjeneste. Dermed blir også prisnivået høyere enn om hvem som helst kunne produsert og solgt produktet.

8.2 Nærmere om innvendingene

Et vesentlig formål med patentsystemet er å gi utvikleren en tidsbegrenset enerett til å utnytte oppfinnelsen uten å møte konkurranse. Dette innebærer nettopp at samfunnet aksepterer at patenthaveren – som belønning for oppfinnerinnsatsen og for å kunne tjene inn utviklingskostnadene – skal ha rett til å ta en høyere pris for sitt produkt enn det som ville ha fulgt av markedspris hvis også andre kunne ha produsert og markedsført oppfinnelsen uten å gi vederlag til patenthaveren. Dette medfører med nødvendighet at prisen på produktet holdes høyere i perioden produktet er patentbeskyttet. Dette er en prisøkning det normalt ikke er aktuelt å møte med prisregulering. Det kan imidlertid skje at patenthavere utnytter sin enerett på en utilbørlig måte.

Enkelte eksempler har vært hentet fra USA. Et kroneksempel har vært et amerikansk laboratorium som har fått patent på to gener knyttet til utvikling av brystkreft. Det hevdes at testen kan utføres til en langt lavere pris enn den selskapet krever, men at selskapet nekter andre å utføre testen.

Også i den internasjonale pressen har det vært fokusert mye på den prisdrivende effekten av patentering i den senere tid. I sør-afrikanske land har det være mye debatt omkring bruk av tvangslisenser 18Vedtak fra myndighetene om gi produksjonstillatelser til andre enn patenthaveren, uten samtykke fra denne som et virkemiddel for å sikre billigere og større tilgang til AIDS-medisiner som er patenterte i landene av amerikanske selskaper. I en Executive Order 12. mai 2000 fra Clinton-administrasjonen er det uttalt at USA ikke gjennom forhandlinger eller på annen måte vil forsøke å få afrikanske land til å endre nasjonal lovgivning om industrielle rettigheter som brukes for å sikre tilgang til HIV/AIDS-medisiner eller medisinsk teknologi. Forutsetningen er at reglene ikke bryter med landenes forpliktelser etter WTO-avtalen (delavtalen TRIPS om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter).

På landbrukssektoren mener noen at tradisjonell avls- og foredlingsvirksomhet vil bli påført ulemper hvis patentdirektivet gjennomføres i norsk rett. Noen er også bekymret for at prisen på innsatsfaktorene i landbruket vil øke, noe som i siste omgang vil ramme forbrukerne.

8.3 Gruppens vurderinger av behovet for tiltak

Muligheten for å imøtekomme innvendingen om at patentering etter direktivet etter forholdene kan føre til unødvendig høye priser, bør vurderes. Det kan derfor ikke utelukkes at bruk av prisreguleringer kan vise seg å være et aktuelt tiltak på enkelte områder.

Til toppen