Sverige

Sverige

Møtene i Sverige

Arbeidsgruppen besøkte Stockholm 20-22. april 2004. Første dagen hadde Jämställdhets­enheten ved Näringsdepartementet planlagt studiebesøket.

Vert ved møtet var spesialrådgiver Gunilla Ekberg ved Näringsdepartementet. Hun er ”ämnessakkunning i frågor som rör jämställd­het, prostitution och människohandel”. Ekberg er meget sentral i det offisielle Sveriges syn på kriminalisering av sexkjøp. Hun hadde invitert kriminalinspektør Kajsa Wahlberg fra Riks­kriminalpolisen. Rikskriminalpolisen er nasjo­nal rapportør til EU hva gjelder menneske­handel. Det er bare Sverige, Nederland og Belgia som så langt har etablert funksjonen med nasjonale rapportører til EU. Kajsa Wahl­berg har ansvaret for å utarbeide den svenske rapporten. Den svenske versjonen av EU-rapporten heter Människohandel för sexuella ändamål. Den seneste rapporten, Lägesrapport 6, for år 2003 kom i mars 2004.

Videre deltok kriminalinspektør Anders Gripenlöf ved Stockholm City Polismästar­distrikt. Som leder for polisens Prostitutions­grupp er Gripenlöf den mest erfarne politi­mannen i Stockholm når det gjelder opp­følgning av sexköpslagen. Til vårt møte hadde Gripenlöf forfattet en Rapport över sexköps­lagens effekt på gatuprostitutionen og innom­husprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.

Fra Socialstyrelsen deltok prosjektleder Annika Eriksson. Hun arbeidet med en rapport om prostitusjon i Sverige. Arbeidsgruppen har senere (i juni) mottatt den ferdige rapporten, Prostitution i Sverige 2003.

Kammaråklagare Hans Ihrman fra Stockholms internationella åklagarenhet var ikke til stede, men deltok via telefon, p.g.a. sykdom.

Onsdag 21. april besøkte vi Procentrum og Spiralprosjektet som er samlokaliserte. Både Procentrum og Spiralprosjektet er en del av Stockholms sosialforvaltningen. Fra Pro­centrum møtte socialsekreterare Ann Wilkens. Fra Spiralprosjektet deltok socialsekreterare Pia Turesson og Lisa Lindström.

Spiralprosjektet er en helsestasjon med gynekologspesialitet hovedsakelig for kvinner. Spiralprosjektet ble startet i 1978 innenfor rammen av Stockholms sosialforvaltning, rusmiddelbehandling og i samarbeid med landstinget. 57Spiralprosjektet, En beskrivning av verksomheten under perioden 2002-08-15-2003-06-2, s. 54. Hensikten med prosjektet var å gi tilbud til kvinner med rusproblemer når det gjaldt gynekologiske undersøkelser, innsetning av spiraler, gi resept på P-piller, gi rådgivning i forbindelse med abort, samt å gi allmenn seksualrådgivning blant kvinnelige misbru­ke­re. Betegnelsen ”prosjekt” er beholdt selv om virksomheten er blitt et fast tilbud innenfor sosialtjenesten i Stockholm.

Spiralprosjektet er samlokalisert med Pro­centr­um, som ble opprettet 1998 for å nå ut til kvinner i innendørsprostitusjonen. Mens det fra før fantes en enhet innen Sosialtjenesten i Stockholm som var rettet inn mot kvinner i ute­prostitusjonen (Uppsökarenheten), ble Pro­centrum spesielt innrettet mot kvinner i prosti­tusjonen som man ikke nådde med oppsøkende virksomhet på gaten.

Deretter besøkte vi Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU). RFSUs generalsekre­terare Katarina Lindahl og Suzanna Bohman fra RFSU klinikken deltok i møtet. RFSU har gitt ut to rapporter av interesse for vårt arbeid: Sex på köpet og Prostitution på internet. RFSU er en partipolitisk og religiøst uavhengig organisasjon som sprer et fordomsfritt og åpent syn på samlivs- og seksualspørsmål. 58www.rfsu.se RFSU arbeider med opplysning og under­vis­ning. Organisasjonen har også en enhet som produserer og selger kondomer. Overskuddet brukes til å drive opplysningsarbeid.

RFSU driver også en klinikk, RFSU-klinikken, der både kvinner og menn kan henvende seg med problemer innen seksualområdet.

Deretter besøkte vi Socialförvaltningens Upp­sökarenhet. Der møtte vi socialsekreterere Raija Dilen, Leena Bergell og Øystein Keiseraas. Uppsökarenheten er en del av Stockholms Socialförvaltning. Den tilbyr sosiale tjenester for utsatte mennesker: ung­dommer i risikomiljøer, bostedsløse, misbru­kere og prostituerte. Personalet driver oppsø­kende virksomhet ved Malmskillnadsgatan. Uppsökarenheten samarbeider med politiet, som de har regelmessige møter med. Kvinnene de treffer blir tilbudt hjelp til ulike sosialprob­lemer. Det er særlig hjelp i forhold til rusmis­bruk og psykisk sykdom. Uppsökarenheten hjelper også til med formidling til myndighete­ne som trygde- og sosialkontor og hjelp til bolig.

På kvelden hadde vi et møte med to sex­arbeidere, en mannlig og en kvinnelig.

Torsdag 22. april besøkte vi Stockholms Stads­missions (Bymisjonen) varmestua, Klara­går­den. Psykologstudent Linus Mörk med 3 års erfaring fra Klaragården og sosiologstudent John Nilsson med 2 års erfaring gav oss et innblikk i Stockholms eneste åpne tilbud for hjemløse kvinner. Klaragården er et tilbud til hjemløse kvinner i Stockholm som startet i 1993. Det er 8 stillinger ved Klaragården. Personalet hadde ulik fagbakgrunn; både sosionomer, spesial­pedagoger, kulturantropologer og studenter innen ulike retninger. Virksomheten finansie­res av Stadsmisjonen gjennom gaver. De får noe tilskudd av kommunen for å holde åpent også i helgene. Klaragårdens virksomhet skjer på de besøkende kvinnenes premisser. Det er et sted for de bortglemte. Som frivillig organisa­sjon har Klaragården ingen myndighets­utøv­ning til forskjell fra Sosialforvaltningens en­heter Uppsökarenheten, Spiralprosjektet og Procentrum. Disse er regelstyrte sosialforvalt­ningsmyndigheter, som kan bruke tvangslover hvis nødvendig.

Klaragården driver også oppsøkende virksom­het på Malmskillnadsgatan.

Siste møte i Stockholm ble hos Statens folk­hälsoinstitut (FHI). Utreder Margareta Pet­tersson, redaktør (for HIV-aktuellt) Gudrun Renberg og utreder Teymur Noori deltok i møtet. FHI er et nasjonalt kunnskapssenter for folkehelse som skal følge opp den nasjonale folkehelsepolitikken.

Det kan ha vært andre relevante instanser. Det framkom ikke under besøket klare indikasjo­ner på at det var andre sentrale aktører som arbeidsgruppen helt klart skulle ha valgt eller som arbeidsgruppen skulle ha besøkt. Vi fant ingen grunn til å besøke aktører uten erfaring med kriminaliseringen, men som av andre grunner (moralske, politiske) hadde syns­punk­ter på loven.

Svenske undersøkelser

Innledning

Siden loven trådte i kraft har det blitt gjennom­ført fire myndighetsundersøkelser: BRÅ-rap­porten (2000), Malmö-rapporten (2001), SoS-rapport (1999) og SoS-rapport (2003). Det er uttalt fra ansvarlig statsråd Mona Sahlin at det ikke skal gjennomføres noen evaluering av selve loven. 59Dagens Nyheter, debattinnlegg av Sahlin, M., Sexistisk reklam kan förbjudas i lag, 7. februar 2004.

I den allmänna debatten efterfrågas ibland att sexköpslagens utvärderas. … någon utvär­dering av sexköpslagen i ifrågasättande syfte kommer det inte att bli. … Sexköpslagen har kommit för att stanna. Däremot avser rege­ringen, i och med arbetet med den nationella handlingsplanen, att se över hur sexköpslagen kan reformeras och kompletteras för att fungera ännu bättre.

I et intervju i 2004 sier prostitusjonsforskeren Månsson at det er tid for en vitenskapelig eva­luering av loven, men at han selv ikke kan bli med på en slik evaluering, ettersom han selv har tatt stilling for loven. 60Reportagebörsen, Intervju med Månsson, mai 2004.

BRÅ-rapporten 61BRÅ er forkortelse for Brottsförebyggande rådet og kan til en viss grad sammenlignes med Kriminalitetsforebyggende råd i Norge.

Förbud mot köp av sexuella tjänster. Tillämp­ningen av lagen under första året. BRÅ-rapport 2000:4. Formålet med undersøkelsen er å ”kartlägga tillämpningen av den nya lagen samt undersöka vilka problem som har upp­stått i samband med den.” 62BRÅ, Forbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 12. Undersøkelsen fokuserer på spørsmål om kontroll av lovens håndheving samt avgrensing av og bevis for den straffbare handlingen. Politianmeldelser, forundersøkelsesmateriell og dommer fra perio­den 1. januar til og med 31. desember 1999 har blitt analysert. BRÅ-rapporten er datert mars 2000. Intervjuer og samtaler med folk fra politi og påtalemyndigheten har særlig gått inn på problemer i utredningsarbeidet. Undersøkelsen har konsentrert seg om den straffbare hand­lingen og kjøperen, ikke de prostituertes situasjon.

Malmö-rapporten

På oppdrag av Rikspolisstyrelsen gjennom­førte Polismyndigheten i Skåne en undersø­kelse om lovens håndheving: Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster. Metodutveckling avseende åtgärder mot prostitution (2001).

Under høringen om SOU 1995:15 ble det av mange juridiske høringsinstanser pekt på sannsynlige bevisproblemer ved mistanke om en straffbar handling. Dette stilt i kontrast til at lovens formål bl.a. var å gi politiet bedre forut­setninger for å effektivt bekjempe prostitusjon, er bakgrunnen for at Rikspolisstyrelsen ønsket en praktisk evaluering av lovens håndheving og forslag til metodeutvikling i politiets arbeid mot prostitusjon.

SoS-rapport -99

Med hjemmel i Kvinnofridspropositionen 1997/98:55 har Socialstyrelsen i oppgave å fortløpende samle kunnskap om prostitusjo­nens størrelse og utvikling, samt de sosiale innsatser som gjøres lokalt. Den første rappor­ten fra Socialstyrelsen – Kännedom om prosti­tution 1998-1999 ble publisert år 2000. SoS-rapport -99 bygger på et stort antall spørre­skjemaer til samtlige politidistrikter, til sosial­tjenesten i samtlige kommuner, til et utvalg av restauranter, hoteller og lignende virksomheter, kartlegging av Internett og intervjuer. 19 sexkjøpere ble intervjuet, ingen prostituerte.

SoS-rapport -03

Socialstyrelsens rapport nr. 2 om prostitusjon – Kännedom om prostitution 2003 – kom i juni 2004. På en måte er dette en oppfølgning av den forrige rapporten. Datainnsamlingen er dog en annen. SoS-rapport -03 bygger på kva­litative intervjuer med 35 personer. Fram­for alt er det intervjuer med tjenestemenn som jobber innen sosialtjenesten, helsesektoren og politiet. Denne gang er ingen kjøpere intervjuet, men én prostituert.

Andre undersøkelser

I tillegg til de fire store myndighetsunder­søkelsene finnes noen andre undersøkelser som er av stor interesse for vårt oppdrag. RFSU har gitt ut to rapporter: Prostitution på Internet (2003) og Sex på köpet? (2004). Fil. mag. Petra Östergren har skrevet en magister­avhandling i sosialantropologi ved Stockholms Universitet, Synden ideologiserad.Modern svensk prostitutionspolicy som identitets- och trygghetsskapare (2003). Svenska Filminsti­tutet har på oppdrag av Jämställdhetsenheten (Likestillingsavdelingen) ved Näringsdeparte­mentet laget en antologi som er inspirert av den svenske filmen Lilja 4-ever: Vad har mitt liv med Lilja att göra?(2004). Sosiologen Sven-Axel Månsson har siden 1981 alene, el­ler sammen med flere publisert et stort antall bøker og rapporter om prostitusjon i Sverige.

En rettslig analyse av sexkjøpsloven er foretatt av strafferettsjuristen Claes Lernestedt, Sex­köps­kriminalisering – till skydd av vad? (2000/ 2001). Ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Lund er det skrevet flere studentavhandlinger om loven: Jesper Bryngemark, Förbud mot köp av sexuella tjänster (2001), Jessica Lindberg, Kvinno­handel (2001) og Frida Wallin, Beviskravet i brottmål. Särskilt om ”sexköps­lagen” (2002).

Den svenske virkeligheten

Innledning

Med hjemmel i Kvinnofridspropositionen 1997/98:55 har Socialstyrelsen i oppgave å fortløpende samle kunnskap om prostitusjo­nens størrelse og utvikling, samt de sosiale innsatser som gjøres lokalt. Det står ikke i oppdraget at sexköpslagens effekter skal stu­deres. Se også ansvarlige statsråds kom­mentar under pkt. 3.2.1. I 2000 ble en første rapport publisert – Kännedom om prostitution 1998-1999. Den andre rapporten – Kännedom om prostitution 2003 – kom i juni 2004. Se pkt. 3.2.4 og 3.2.5.

Gateprostitusjonen

Gateprostitusjon finnes dokumentert i Stock­holm, Göteborg og Malmö. Tidligere har det også vært gateprostitusjon i Norrköping, men denne forsvant like etter sexkjøpsloven ble innført. Da sexkjøpsloven trådte i kraft, var det ca. 2 500 prostituerte i Sverige. Av disse var ca. 650 (26 %) gateprostituerte. 63Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 11. Socialstyrel­sens undersøkelse i 1998 viste en forandring i kjente prostituerte fra 1998 til 1999, dvs. før og etter lovens ikrafttreden. I 1998 kjente man i Stockholm til 280 kvinner og i 1999 170 kvinner i gateprostitusjonen. I Göteborg ble det i 1998 rapportert 286 kvinner og i 1999 90 kvinner. I Malmö kjente man i 1998 til 160 kvinner og 80 kvinner i 1999. Etter disse ob­servasjonene har tallene på kjente prostituerte vært konstante. Det ble en halvering av antallet gateprostituerte året etter loven trådte i kraft. Se også pkt. 3.3.2.4.

Et generelt problem med statistikken fra Sverige er at den er meget usikker. Social­styrelsen understreker problemet i SoS-rapport -99: 64Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 1998 – 1999, SoS-rapporten -99, s. 17.

Sammanfattningsvis kan man bl.a. hävda följande om det praktiskt betingade problemet vad gället datas tillförlitlighet:
Ju ”finare” prostitution desto mindre till­förlitliga data. Om prostitutionen på gatan och de s.k. massageinstituten kan man samla in relativt tillförlitliga data. Däremot är det mycket svårt när det gäller hotell- och restaurangprostitusjonen eller s.k. callgirls­verksamhet. Det samma gäller självfallet för de personer – prostituerade, köpare och kopplare – som förekommer inom de prostitutionsformerna .
Osäkerhetsmomenten är så stora at det inte är möjligt att få en exakt bild av fenomenet.

Metodene de forskjellige aktørene har be­nyttet, skiller seg når det gjelder dokumen­tasjonen. Gateprostitusjonen er det enkleste studieobjektet, men også den er meget vanske­lig å dokumentere. I SoS-rapport -03 viser man at tallene fra Stockholm varierer mellom Socialtjänstens observasjoner og politiets.

Socialstyrelsen:

Totalt 180- 200 prostituerte/år.
På gata 25-30/døgn.

Politiet:

Totalt 50-60 prostituerte/år.
På gata 5-7/døgn.
Att uppgifterna från socialtjänstens prosti­tutionsgrupp och polisen skiljer seg åt kan exempelvis bero på att man vistas i gatumiljön vid olika tider på dygnet, olika veckodagar och vid olika tillfällen. 65Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 22.

I politiets egen dokumentasjon står det:

Man måste komma ihåg att mätmetoden är grov och ger inte det exakta antalet, men dock en fingervisning om hur utvecklingen går. 66Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.

Det siste er viktig. Tallene er en fingervisning – intet mer.

Stockholm

I Stockholm er gateprostitusjonen konsentrert til Malmskillnadsgatan – en usjenert gate i sentrale Stockholm. Statistik­ken fra sosialforvaltning og politi bygger på observasjoner der.

Prostitusjonsguppens statistikk 1999-2003 vi­ser følgende: 67Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.

År

-99

-00

-01

-02

-03

Antall prostituerte

101

112

112

77

104

Antall utenlandske prostituerte

13

5

5

1

7

Antall anmeldte sexkjøpere

31

23

18

0

3

Tabell 1– Gateprostitusjon, Malmskillnadsgatan, Stockholm

Tallene fra Malmskillnadsgatan viser at an­tallet kvinner på gata er stabilt perioden i 1999-2003. Grunnen til at antallet anmeldte sexkjøpere i 2002 var 0, er at politiets prosti­tusjonsgruppe i denne perioden var komman­dert til et menneskehandelsprosjekt. Gruppen foretok ingen observasjoner/anmeldelser i perioden. Når antallet observatører er få (2 personer) og det er få obser­vasjoner, blir statistikken meget usikker.

Antallet prostituerte på Malmskillnadsgatan er redusert etter kriminaliseringen, og antallet kjøpere har også minket. Både politiet og sosialarbeiderne ser færre biler og menn på gata. Dette kan skyldes sexkjøpsloven, men det finnes også andre forklaringer. Se pkt. 3.3.2.4.

Antallet anmeldelser for sexkjøp i Stockholm fylke i årene 1999-2003 er 371. Antall kjøpere er 357, og alle er menn. De anmeldte sexkjøpe­ne har skjedd i 121 tilfeller på gata og i 233 til­feller innendørs. 68Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003. Innendørstilfellene har blitt oppdaget som en konsekvens av etter­forskning i saker vedrørende hallikvirksom­het/ men­neskehandel. Fordoblingen av antall anmeldte kjøp av seksuelle tjenester fra år 2002 til 2003 skyldes ”kunder” som politiet har funnet i dataregister i forbin­delse med etterforskning av bordeller i Stock­holm. Politiet har aldri avdekket bordeller eller menneskehandel som en konsekvens av spa­ning og etterforskning av sexkjøp på gata. Se om håndheving av sexkjøpsloven under pkt. 3.7.4.

Ifølge Klaragårdens statistikk har 85 % av kvinnene i gateprostitusjonen rusproblemer, og det er grunnen til at de prostituerer seg. 15 % prostituerer seg ikke for å få narkotika, men det er sannsynligvis psykiske problemer som er grunnen. Uppsökarenheten antar at 50 % av kvinnene har rusproblemer og at 50 % er psykisk syke.

Uppsökarenheten kan obser­vere en økning av kvinner på gata etter end­ringer i andre deler av hjelpeapparatet, for eksempel ved at dårlig generell rusomsorg gir økning i antallet kvinner i prostitusjonen.

Göteborg

Antallet kjente prostituerte i Göteborg har sun­ket fra 300/år før lovendringen til 100/år i dag. Cirka 15 kvinner er på gata pr døgn. Det er en viss nyrekruttering.

Malmö

Socialtjänstens prostitutionsgrupp angir at man vet om ca. 135 kvinner i gateprostitusjonen. Det er ca. 30-35 kvinner på gata per døgn. Det er en viss nyrekruttering. Gateprostitusjonen i Malmö dekker et stort uoversiktlig område som gjør at tallene fra Malmö er usikre.

Endringer i antall gateprostituerte i Sverige 1998-2003

I Göteborg og Stockholm kjenner man i dag altså til omtrent like mange gateprostituerte som i 1999. Bortsett fra stockholmspolitiet, som viser til mye lavere tall. I Malmö har antallet gått opp fra 80 til 135. Det samlede bildet fra de store byene viser at antallet synlige prosti­tuerte er lavere (- 41 %) nå enn før loven. Også antallet kjøpere på gatemarkedet er lavere etter loven.

SoS-rapport -03 skriver at det er umulig å forklare reduksjonen på gata. 69Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 25. Det er umulig å si noe om en redusering på gata skyldes lov­givningen eller andre faktorer. Sannsynlig­vis har mobiltelefoner og Internett stor betydning for at kvinner selger sex på andre steder enn på gata.

Det verkar ha skett en förflyttning från offent­ligheten till en något ljusskyggare miljö. 70RFSU, Prostitution på Internet, s. 9.

Man ble seg bevisst teknikkens betydning for arenaforandringen i prostitusjonen i 1998.

Redan den 23. februari 1998 uppmärksammar New York Times hur den synliga prostitutio­nen har minskat och verkar har ersatts av mobiltelefoner, personsökare och Internet­sidor. 71RFSU, Prostitution på Internet, s. 9.

Endringer i antall gateprostituerte

By

1998

1999

2003

1998-2003

Stockholm

280

170

190

-32 %

Göteborg

286

160

100

-65 %

Malmö

160

80

135

-15 %

Totalt:

726

410

425

-41 %

Tabell 2– Endringer i antall gateprostituerte 72Sosialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 24.

Innendørsmarkedet

”Ju ”finare” prostitutionen är desto mindre tillförlitliga data.” 73Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 17. Det er vanskelig å få et bilde av innendørsmarkedet. Av tall fra 2001 vet vi at av de 2 500 prostituerte i Sverige, var 1 850 ikke i gatemarkedet. 74 % av kvinnene arbeidet innendørs, enten det må ha vært hjem­me, på bordell, i studio, som eskorte eller i et annet ikke synlig marked. Det er mulig innendørsprostitusjonen er større nå, men ingen vet noe sikkert om dette. De som påstår at det kan ha skjedd en økning i innendørs­prostitusjonen, forklarer dette med at kvinnene ble skremt bort fra gata på grunn av kriminali­seringen av kundene. Noe kan skyldes den ”tek­niske revolusjonen”, dvs. at bruken av mo­bil og Internett gjør kontakten mellom selger og kjøper mindre avhengig av synlighet på det åpne markedet. Noen mener at mobiltelefoner og Internett har åpnet opp for både nye grup­per selgere og nye grupper kjøpere. Det påstås at det har skjedd en nyrekruttering blant unge svenske jenter (under 20 år) innen eskorte­markedet. 74Intervju med N.N., 28. januar 2004. Den nye teknologien er et ”lavterskeltilbud”. 75RFSU, Prostitution på Internet, s. 31. Det tilbyr anonymitet, effektivitet og større valgfrihet når det gjelder type tjeneste og sted. 76Månsson S.-A., Söderlind, P., Sexindustrin på nätet, s. 140 flg. Med den nye tekno­logien er man ikke lenger avhengig å være i storbyenes jungel. Internett åpner opp for sexsalg rundt om i landet, slik at kvinnene legger opp små turneer til kunder i grisgrendte strøk. ”Det finnes mycket som talar för att sexkontaktssidorna är de verkliga forumen för prostitution.” 77RFSU, Prostitution på Internet, s. 19. Den ”tekniske generasjonen” opererer sannsynligvis innendørs. Socialfor­valtningens prostitutionsgrupp sier at man ikke driver noen oppsøkende virksomhet når det gjelder innendørsprostitusjon. Det finnes ingen metode. 78Cederlöf, P., Socialförvaltningens prostitutionsgrupp, s. 33. SoS-rapport -03 skriver at det er umulig å si noe om andre arenaer enn gata. 79Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 25. Og uansett er det umulig å si noe om en even­tuell forandring på innendørsmarkedet skyldes lovgivningen eller andre faktorer.

Innendørsmarkedet er et mangefasettert mar­ked. Kontakt kan tas på kjente restauranter, hotell og dansesteder. Det er kjent at noen taxisjåfører er behjelpelige med adresser. Plas­sen for tjenesteytelsen kan være i kjøpe­rens hjem, på Finlandsbåtene, på seminar eller på private fester. I tillegg skjer både kontakt og seksuell utfoldelse på solarier, massasjeinsti­tutt, bordeller, og i private leiligheter. Det som er felles for innendørsmarkedets aktiviteter, er at kontakt og utførelse ikke skjer ute. I tillegg er kvinnene med Internett, og de med faste adresser, sjelden avhengig av narkotika. Man klarer ikke i lengden å ha et regelmessig liv og holde avtaler hvis man er narkoman. De nød­prostituerte er ikke i stand til å administrere prostitusjon fra en PC med en avtalebok. De er altfor avhengig av å få penger der og da. 80Samtale med Gripenlöf under vårt møte i Stockholm.

Majoriteten av kvinnorna missbrukar narko­tika och har svårigheter att sköta ett (sic!) inomhus relaterad prostitution som (sic!) kräver planering. Att sköta annonsering på Internet och hyra lokaler eller hotellrum samt passa tider fungerar inte för dessa kvinnor. De har, när behovet av narkotika tränger på, förpassat sig till Malmskillnadsgatan och sökt kunder. – Enkelt och okomplicerat. 81Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003, s 8.

En annen av grunnene til at man ikke vet så mye om innendørsmarkedet, er at politiet ikke spa­ner mot sexkjøp innendørs fordi det er en meget ressurs­kreven­de jobb med usikker uttelling. 82Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 25. Hva er sexkjøp, og hva er normal kontaktsøking? Ettersom sexkjøp tross alt bare har en straffeverdi på nivå med naskeri, blir det et politifaglig spørs­mål om prioritering av knappe ressurser. Se pkt. 3.7 om politiets prioritering. I tillegg har spaning mot menneskehandlere gitt en begren­set uttelling. Man har siden loven om menne­skehandel for seksuelle formål kom 1. juli 2002, tatt ut tiltale i kun tre tilfeller. 83Svenska Dagbladet, 15. mars 2004.

Alder

I Stockholm angis de gateprostituerte å være ca. 30 år, men det finnes også mye eldre kvinner på Malmskillnadsgatan. Klaragården angir alderen til å være hovedsakelig 35-45 år.

I Göteborg ser man sjelden jenter under 25 år, med unntak av noen få heroinmisbrukere mellom 22 og 25 år. Det finnes også en liten gruppe i 40-årene.

I Malmö mener politiet at kvinnene er yngre sammenlignet med Stockholm og Göteborg. Gjennomsnittsalderen har sunket de senere år og ligger nå på 20-25 år. Mange er heroin­misbrukere.

Unge jenter under 18 år er sjeldent. Det finnes informasjon om jenter under 18 år som følger med som reiseselskap på Finlandsbåtene. I Göteborg har man i løpet av 2003 møtt fem prostituerte under 18 år. Den yngste var 14 år.

Ifølge resonnementet om ”den tekniske gene­rasjonen” blant innendørsprostituerte, finnes det sannsynligvis en hel del jenter under myndighetsalderen ”ute på nettet”.

Vold

Generelt om vold mot prostituerte viser SoS-rapport -03 til at den vold som kvinner i pros­titusjonen utsettes for ikke bare er vold fra kunder, men også vold fra samlivspartner og andre menn kvinnene har kontakt med. Det finnes et stort antall undersøkelser, framholder rapporten, som viser at vold er en vanlig hen­delse for kvinner i prostitusjonen. Kvinner forteller om vold som grove overgrep, vold­tekt, trussel med kniv og det å bli stengt inne.

Når det gjelder omfanget av vold mot gruppen prostituerte, har den ikke blitt registrert syste­matisk verken før eller etter innføringen av lovgivningen. Ifølge SoS-rapport -03 er man usikker i forhold til voldsfrekvensen. Det mangler sykehusdokumentasjon for voldsska­der på prostituerte. Politiet i Stockholm kan ikke bekrefte en økning eller reduksjon i voldstilfeller. Det fortelles også i SoS-rapport -03 84Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 8. at

Kunderna nu är färre och att det därmed anses vara en högre del som är ”farliga”. De vill till exempel göra ”värre saker” och har ”konstiga­re krav” (till exempel på grövre sex) eller är beredda att betala extra för att slippa kondom.

Hovedkonklusjonen i SOS-rapport -03 om vold er: 85Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, Sos-rapport -03, s. 9.

Vi kan inte med säkerhet uttala oss om huruvida våldet innom prostitutionen har ökat eller inte. Medan en del informanter talar om en mer risikabel situation, är det få som uppfattar at det faktiska våldet har ökat.

Også for de som ikke lenger går på gata eller jobber i studio sammen med andre, har, ifølge våre informanter, risikoen for vold økt. Ved hjemmebesøk vet man ikke hva man kommer til og blir innestengt med en ukjent person. Dette kan skape krangler om pris og type tjenester.

Malmö-rapporten viser også til at volden har økt etter lovendringen: 86Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 27.

De prostituerade som finns kvar i gatuprosti­tutionen har fått en hårdare tillvaro. Detta beror dels på det ökade heroinflödet, men också på den minskade kundtillströmningen. Denna hårdare konkurrens medför att de prostituerade tar ut lägre priser, är beredda att ta fler kunder samt accepterar att utföra tjänsten utan skydd. Från sjukvården finns farhågor om en stark utveckling i negativ riktning för de prostituerades hälsa och den ökade risken för spridning av veneriska sjukdomar.

Dette bekreftes videre i en artikkel i den svenske Polistidningen. 87Polisförbundet, Polistidningen, nr. 2/2003. Intervju med politi Lars-Gunnar Backemyr. I Malmö har de fleste ”normale” kjøperne blitt skremt av loven. Og fordi kundegrunnlaget har minket og prisene sunket, ”så måste tjejerna idag också ta kunder som de inte känner sig trygga med.” Kundene har blitt mer brutale.

Sprøytebussen i Malmö mener at det skjer mer mishandling nå enn tidligere, ettersom kvinne­ne ikke har råd til å si nei til kunder som man vurderer som tvilsomme. 88Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 32.

Östergrens undersøkelse viser at de prostituer­te hun intervjuet, føler seg mer utsatte. Det er ingen dokumentasjon for at de er mer utsatt for vold, men de er mer redde for å bli utsatt for over­grep. Særlig gjelder det ”den svagaste grup­pen – missbrukare, psykisk sjuka och personer från andra länder” – de nødprosti­tuerte: 89Östergren P., Synden ideologiserad, s. 38.

… kunderna hade blivit räddare och mer stressade än tidigare. Detta gjorde det svårt för sexarbetarna att under förhandlingen med kunden att avgöra huruvida det var en ”okej” kund eller inte. Det var svårare att bedöma om kunden var nervös på grund av stress eller för att han var farlig.

Ved vårt besøk på Klaragården ble vi fortalt at det etter sexkjøpsloven hadde blitt vanske­ligere å være prostituert. Nå gjaldt det ”se­kundsnabba beslut utan kvalitetssäkring av kunden.” De prostituerte som er gode menneske­kjennere og kan ”lese” kunden har ikke tid til det. Kundene er blitt mer voldelige. Som et eksempel nevner Klaragården menn med krigstraumatisk bakgrunn, som det er en del av i Stockholm.

Jordmor Helene Cevers, som har jobbet med mishandlede kvinner siden 1993, sier at hun møter flere mishandlede kvinner nå etter sexkjøpsloven: ”Våldet har ökat, framförallt det sexuella våldet. I dag utsätts tjejerna för mycket mer perversitet och sadism.” 90Göteborgsposten, Intervju med jordmor Helena Cevers, Kvinnokliniken, 29. desember 2001. Cevers mener at de normale mennene kjøper sex via Internett. De få menn som fremdeles kjører rundt i prostitusjonsstrøket har en syk, pervers seksualitet.

Det finnes ingen dokumentasjon fra sykehus eller politi som viser at det er blitt mer eller mindre vold på prostituerte, men mange vitnemål om et hardere marked med mer vold.

Helse- og sosialtilbud

Arbeidsgruppen skal samle informasjon om erfaringer fra helse- og sosialmyndigheter og undersøke i hvilken grad prostituerte benytter seg av helsetjenester. Slik vi forstår mandatet, er det erfaringer i forhold til den svenske kriminaliseringen som skal innhentes. I tillegg skal arbeidsgruppen se på i hvilken grad de prostituerte benytter seg av helsetjenester. En videre analyse av prostitusjon sett fra et folke­helseperspektiv blir presentert i kapittel 10.

Innledningsvis kan vi konstatere at det ble bevilget 5 millioner kroner i forbindelse med ”Kvinnofridpakken” til Socialstyrelsen (se pkt. 3.5.2.3). Pengene skulle gå til uviklings­arbei­det i spørsmål om vold mot kvinner generelt. 91Prop. 1998/99:55, vedlegg 1, pkt. 3.6. Arbeidsgruppen har spurt Socialstyrelsen, men ikke fått klarlagt hvor mye av disse ekstra­be­vilgningene som er blitt brukt til sosiale tiltak for prostituerte.

Ifølge RFSU var det en feilprioritering å gi 7 millioner kroner til politiet når pengene treng­tes til forebyggende arbeid innen om­rådene kvinnemishandling, kjønnslem­lestelse, vold­tekt, seksuell trakassering i arbeidslivet og lignende.

Ett av Prostitusjonsutredningens 1993 hoved­ønsker var massive sosiale innsatser. 92SOU 1995:15, s. 218. Se pkt. 3.5.2.2. Det påpekes at en kriminalisering krever tilstrekkelige ressurser for rehabi­li­tering. 93SOU 1995:15, s. 18.

För den händelse erforderliga innsatser inte skulle anses föreligga för att förstärka både de sociala insatserna och polisen bör man avstå från att kriminalsiera könshandeln nu och i stället inrikta ansträngningarna på sociala insatser.

I utredningen foreslås et nasjonalt senter for arbeid mot prostitusjon. Senteret burde knyttes til Folkhälsoinstitutet og Socialstyrelsen. Det er interessant å observere at det dels ikke ble noe senter, dels ikke noen ekstra ressurser til sosiale eller helsemessige innsatser og enda merkeligere at den svenske folkehelsepoli­tik­ken, slik den er formulert etter lovendringen, ikke problematiserer sexkjøp. 94Prop. 2002/03:35. Statens Folk­hälsoinstitut, som etter prostitusjonsutred­ningen burde inngå i et nasjonalt senter for prostitusjon, har ikke prostitusjon eller sexkjøp blant sine prioriterte mål.

De helse- og sosialtilbudene som presenteres i de følgende gjelder Stockholm og er stort sett de samme tilbudene som fantes før lovend­ringen.

Spiralprosjektet har omkring 400-500 personer som søker hjelp hvert år og omkring 1300-1400 konsultasjoner. Andelen prostituerte er 34 %.

Ved Procentrum gis det tilbud av sosialarbei­dere og terapeuter. Dette tilbudet omfatter sosial og psykologisk hjelp til kvinner som enten henvender seg direkte eller blir henvist fra andre deler av sosial- og helsetjenesten. Siden prosjektet startet i 1998, har man hatt kontakt og terapeutisk arbeidet med omtrent 150 kvinner.

Samlokaliseringen med Spiralprosjektet gjør at også kvinner som i utgangpunktet bare kom­mer for medisinsk hjelp, kan få kontakt med sosialarbeidere eller psykologer. Det gis tilbud om støtte til den enkelte, krisebearbeiding, be­arbeiding av tidligere traumer, forebyggende arbeid og også allment opplysningsarbeid.

Begge tilbudene gis også til menn. 14 % er menn som søker hjelp hos Spiralprosjektet og omkring 20 % hos Procentrum.

Det finnes en vakttelefon for alle som behøver hjelp. Tilbudet er således et ”lavterskeltilbud” til alle som selv definerer at de behøver hjelp. Informasjon om dette kombinerte tilbudet (både medisinsk og psykososialt) var godt kjent både blant politi og andre hjelpeinstanser (Uppsökarenheten og Klaragården). Inntrykket var også at informasjon om tilbudet også ble spredt til kvinnene via andre hjelpeinstanser.

En interessant observasjon er at sosiale eller helsemyndigheter ikke tilbyr kondomer. Man mener at skadeforebyggende tiltak hjelper til å opprettholde en uønsket virksomhet. 95Uppsökarenheten og Spiralprosjektet. Denne holdningen er den samme som når man i Sve­rige ikke ønsker å dele ut sprøyter til narko­mane. Man ønsker ikke å bidra til å opprett­holde en uønsket aktivitet.

RFSUs tilnærming til de problemer mennes­ker møter i prostitusjonen er å gi tilbud til psykoterapi gitt av terapeuter som har erfaring med arbeid med mennesker med seksuelle problemer. RFSU-klinikken har en 30-årig tradisjon av kunnskaps- og metodeutvikling innen problemfelt som på en eller annen måte berører seksualitet. Siden slutten av 1990-tallet har man fokusert på den psykologiske dyna­mikken bak prostitusjonen. 96RFSU, Sex på köpet, s. 4. De seneste seks årene har man drevet et behandlingsarbeid med 30 menn (kjøpere) og 25 kvinner (sel­gere). Tilbudene fra RFSU gjelder kun i Stock­holm, og ikke for resten av landet.

Erfaringer med både kvinner og menn som søkte hjelp for problemer knyttet til prosti­tusjon, ble brukt som utgangspunkt for rap­porten Sex på köpet? som ble laget i forbin­delse med den nye loven i Sverige. General­sekretæren Katarina Lindahl sier i forordet til rapporten at spørsmål om seksualitet er eller bør være en viktig del av seksual- og sam­livsundervisningen. Det å gi unge mennesker en god likestillingsundervisning som ikke fordømmer, men i stedet åpner for samtale om normer er nødvendig og på sikt en viktig metode for å forebygge prostitusjon. 97RFSU, Sex på köpet, s. 1. Forord av Katarina Lindahl.

Statens Folkhälsoinstitut (FHI) gjennomførte i 1995 en undersøkelse om seksuallivet i Sve­rige. Se pkt. 10.8.7.

Det er ikke gjennomført tilsvarende under­søkelse i Sverige etter lovendringen, slik at man kunne ha fulgt med om andelen som rapporterer sexkjøp har gått ned.

Den svenske folkehelsepolitikken er formulert i prop. 2002/03:35 Mål för folkhälsan. Blant de 11 målene for folkehelse er prostitusjon eller sexkjøp ikke nevnt. Proposisjonen nevner på ett sted prostitusjon, men i forbindelse med internasjonal sexhandel. 98Prop. 2002/03:35, s. 39. Det uttales at

Det sexualiserade våldet mot kvinnor vid­makthåller en förnedrande syn på kvinnors sexualitet och leder till stor ohälsa för kvin­nor. Sexualiserat våld är därför en folkhälso­politisk fråga.

Folkhälsoinstitutet har en nasjonal plan for å forebygge STD/HIV. 99Statens Folkhälsoinstitut, National handlingsplan för STD/hiv – prevention under perioden 2000- 2005. Heller ikke her er kjøp av seksuelle tjenester tatt opp som eget punkt. På arbeidsgruppens møte med Folkhälso­insti­tutet i Stockholm ble det opplyst at prostitu­sjon ikke ble sett på som et problem i STD-arbeidet fordi tiltak rettet inn mot rusmis­brukere også ville fange opp denne gruppen. I tillegg konkluderer FHI i sin store under­sø­kelse med at kjøp av seksuelle tjenester antagelig betyr lite som kanal for smitte­spred­ning av HIV.

Våre informanter opplever at helse- og sosiale tilbud er for de prostituerte som enten går inn i offerrollen og ønsker hjelp til å slutte, eller for rusmisbrukere. De prostituerte som sier at de selger sex frivillig og ønsker å fortsette med det, føler seg ikke like velkomne.

Sexselgere har problemer med å registrere selskap som sexselgere. Dette er ikke akseptert av ligningsmyndighetene. Unntaksvis har en sexselger i Varberg fått ”prostitusjon” god­kjent av den lokale ligningsmyndigheten. 100Östergren P., Synden ideologiserad , s. 80. Hvis man ikke kan/får registrere sin virk­som­het, og heller ikke betaler skatt, så faller man utenfor det sosiale sikkerhetsnettet med syke­forsikring og pensjonsforsikring. 101Statens Folkhälsoinstitut, HIV-Aktuellt, Sex till salu, nr 4/2003, s. 5.

En av våre informatører mener også at det sosiale hjelpeapparatet har blitt dårligere etter loven. Hun mener at for å få hjelp må man åpent gå inn for ”avvenning”. Man må ikle seg en offerrolle.

KAST – Köpare av sexuella tjänster er et til­bud til sexkjøpere i Göteborg som ble startet i 1997. I dag finnes KAST-prosjekt også i andre byer. Formålet er å motarbeide sexkjøp. Meto­den er ikke å anvende straff eller moral, men terapeutiske samtaler med kjøperen. Fram til høsten 2003 har KAST hatt kontakt med et tusentall menn. I november 2003 var 15 menn i behandling. Sexkjøperen er ifølge KAST ”individer som er väldigt vanliga”. De er et ”tvärsnitt av den manliga svenska befolk­ningen”. 102Breitenstein, K., Maia och John möter sexköparna, s. 60. Intervju med Maia Gustafsson og John Rydstedt, KAST. Aldersspredningen er mellom 20 og 70 år.

Se videre om helse- og sosiale forhold i kapittel 10.

Kjøperne

I den svenske undersøkelsen Sex i Sverige (1996) 103Statens Folkhälsoinstitut, Sex i Sverige – Om sexuallivet i Sverige 1996. beskriver Sven-Axel Månsson kjøperen. På spørsmål om man noen gang har betalt for seksuell omgang, svarer 187 av 2 810 personer ja, samtlige menn. Ingen kvinne svarte at de hadde betalt.

I undersøkelsen er det noen data som er inte­ressante i forhold til spørsmålet om krimi­na­lisering av sexkjøperen. Hvem kjøper sex i Sverige?

Hver åttende mann (13 %) har en eller annen gang be­talt for sex. Månsson beregner antallet kjøpere i Stockholm per år til minst 30 000 personer. Disse 30 000 mennene kjøper ca. 200 000 tjenester per år. I Stockholm regner man med at 20 % av mennene har prostitusjonserfaring.

Også i Norge har 13 % av mennene en eller annen gang kjøpt sex. 104Folkehelseinstituttet, Seksualvaneundersøkelsen 2002. For de svenske kjø­perne gjelder i korthet følgende:

  • Flertallet av de svenske mennene har betalt for sex ved ett eller få tilfeller.
  • Betaling for sex er vanligst blant menn i middelalderen (35-65 år).
  • Kjønnskjøp er en del i et ellers aktivt seksualliv med mange partnere. Det er ikke slik at prostitusjonskjøp erstatter mangel på sex.
  • Kjøperne lever i eller har erfaring med faste relasjoner.
  • De fleste kjøp skjer sjelden eller aldri på hjemestedet.
  • 80 % av alle sexkjøp skjer utenlands.
  • Mange menn har utelukkende erfa­ringer med sexkjøp utenlands og er sjel­den eller aldri kjøper på det svenske markedet.
  • Det er flere kjøpere i høyere enn i lavere sosiale lag.

I en annen studie kategoriseres kjøperne utfra sine seksuelle nettverk. 105Sandell, Pettersson, Larsson och Kousmanen, Könsköparna – varför går män egentligen till prostituerade? (1996) Referert fra RFSU, Sex på köpet?, s. 6.

  • Totalkonsument. Ofte i fast relasjon, men som har stor seksuell aktivitet ved siden av.
  • Relasjonsunnviker. Menn uten fast relasjon, menn med mange frie re­la­sjoner, ofte samtidig.
  • Kompletteringskjøper. Er i fast re­lasjon, men mener at han må komplettere.
  • Relasjonssøker. I perioder uten fast relasjon kjøper han sex.
  • Den refuserte. Den som har debutert med prostituerte og foreløpig har prostituerte som eneste erfaring.

I studien fra 1996 ble det stilt spørsmål om synspunkter på kriminalisering av prosti­tusjon. 106Statens Folkhälsoinstitut, Sex i Sverige – Om sexuallivet i Sverige 1996, s. 246 flg. En klar majoritet (68 %) var mot kriminalisering av kjøperen. Og en klar majoritet (70 %) var mot å kriminalisere selgeren.

Påstanden om at svenske menn reiser mer utenlands etter lovgivningen kan ikke do­kumenteres. Det har vært påstander fra politimyndigheter i baltiske land om dette. Ved arbeidsgruppens forespørsel til sedelig­hets­politiet i København om det hadde vært økning av svensker som kjøpte sex i Køben­havn, opplyste de at det alltid har vært svenske kunder i København og at de ikke kan doku­mentere noen økning, verken av svenske kjø­pere eller av svenske prostituerte etter sex­kjøpsloven ble innført i Sverige. 107Telefonsamtale med polititjenestemann i prostitusjonsenheten i Københavnpolitiet. Det samme bekrefter den svenske Polistidningen der det fremgår at 108Polisförbundet, Polistidningen nr. 3/2003.

Någon ökning av svenskar bland kunder eller prostituerade, har dock inte märkts sedan den svenske sexköpslagen infördes.
…Att vi skulle fått en tillströmning av svenska kvinnor efter att ni kriminaliserade sexköpare är en myt.

Det er ikke gjennomført noen studier, som arbeidsgruppen kjenner til, om sexkjøperne som er anmeldt for overtredelse av sexkjøps­loven.

På arbeidsgruppens møte med politiet i Stock­holm ble det opplyst at det har vært tilfeller der noen prostituerte har drevet ut­pressing mot sexkjøperen. Det er ikke ført noen statistikk over antall saker. Trusler om å bli anmeldt for sexkjøp og dermed bli utsatt for den sosiale fordømmelsen en slik anmel­delse vil medføre, har medført at noen sexkjøpere har betalt utpresserne. Det er innlysende at mørketallene for slik utpressing vil være store. Muligheten for selv å bli anmeldt for sexkjøp hvis en melder utpressingen til politiet, vil være stor.

Det svenske lovverket før 1999

Før sexkjøpsloven trådte i kraft 1999 hadde prostitusjon ikke vært straffbart i Sverige siden begynnelsen av 1960-tallet, da den dagjel­den­de løsgjengerlovgivningen ikke lenger ble brukt som grunn for å straffe prostituerte. Her kan man muligens snakke om en passiv tole­ranse av prostitusjon i en kortere periode. Før sexkjøpsloven gjaldt et antall straffe­retts­lige og andre regler tilknyttet kjøp og salg av seksuelle tjenester. 109Kilden til følgende avsnitt er i hovedsak Bryngemark, J., Förbud mot köp av sexuella tjänster.

Den svenske hallikbestemmelsen

Regulering av hallikvirksomhet finnes i Brotts­balken, BrB (straffelovens) 6 kap. 8 §. Brottsbalken forbyr på samme måte som strl. § 202 det å fremme eller utnytte annens prostitusjon, el­ler leie ut lokale til prostitusjon. Straffen er fengsel inntil fire år. Hvis handlingen er grov, (9 §) er straffen fra to til seks år.

”Å fremme” kan være å drive bordell eller å formidle adresser til prostituerte.

Förförelse av ungdom

Siden 1962 er det forbudt å kjøpe eller forsøke å kjøpe seksuelle tjenester av ungdommer.

BrB 6 kap 10 §
Den som genom att utlova eller ge ersättning skaffar eller söker skaffa sig tillfälligt sexuellt umgänge med någon som är under arton år, döms för förförelse av ungdom till böter eller fängelse i högst sex månader.

Formålet med bestemmelsen er å forhindre ungdom i gateprostitusjon eller lignende.

Sivilrettslig lovgivning

Ifølge jordabalken 12 kap. 42 § 1 st. 9 p. kan en leietaker bli sagt opp hvis hans eller hennes leilighet brukes til tilfeldige seksuelle forbin­delser mot erstatning. En tilsvarende bestem­melse for borettslag finnes i bostadsrättslagen 7 kap. 18 § 8 p.

Ifølge avtalerettslige regler om avtaler i strid med ærbarhet, er en avtale ikke gyldig hvis inn­holdet er i strid med straffelov, moral eller god skikk. Krav som relaterer seg til avtale om seksuelle tjenester eller hallik­virksomhet kan ikke lovlig innkreves.

Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster

Innledning

Sverige innførte 1. januar 1999 som første og hittil eneste land i verden en ensidig regulering av sexkjøp. I noen andre land finnes forbud mot både salg og kjøp av seksuelle tjenester, men intet land har straffebelagt kjøperen alene.

Lovens forarbeider

Prostitutionsutredningen 1977

Spørsmålet om tiltak mot prostitusjon, særlig kriminalisering av kjøpere, selger eller begge ble tatt opp av Prostitutionsutredningen 1977. Utredningen 110SOU 1981:71, Prostitution i Sverige – Bakgrund og åtgärder. foreslo ikke at salg eller kjøp av seksuelle tjenester generelt skulle krimi­naliseres. Argumentene den gang var risiko for at virksomheten går under jorden, økt risiko for begge parter og vanskeligheter med bevis- og definisjonsspørsmål. Mulighetene for å håndheve et eventuelt forbud ble ansett for å være begrensede, da eventuelle inngrep skulle skje mot gatemarkedet, men den mer skjulte (luksus)prostitusjonen skulle gå fri. En slik kriminalisering er en klasselovgivning. Videre:

Förbud som inte kan övervakas och där överträdelse regelmässigt inte medför någon påföljd är en fara för rättssamhället. De urholkar rättsmedvetandet och minskar respekten för andra regler och lagar. Vidare har hos allt fler människor under senare år motviljan mot nya förbud ökat. Det gäller särskilt bestämmelser inom områden som hör till privatlivet. En annan risk med förbud är att samhället sedan ett förbud införts anser att frågan fått sin lösning och att ytterligare samhällsengagemang är överflödigt. 111SOU 1981:71, s. 146.

Man tok avstand fra en generell kriminali­sering av partene, men foreslo en begrenset kriminalisering. Kjøp av seksuelle tjenester av en prostituert som kjøper vet er påvirket eller avhengig av narkotika straffes for seksuell ut­nyttelse. Forslaget ble ikke vedtatt som lov.

Prostitutionsutredningen 1993

Mandatet for Prostitutionsutredningen 1993 gikk bl.a. ut på å

… kartlägga prostitutionens omfattning i Sverige och särkilt belysa de olika problem som är förknippade med prostitution samt orsakerna till dessa. ….. Frågan om en krimi­nalisering av prostitutionen är en lämplig metod för att motverka prostitutionen och dess konsekvenser bör härvid förutsättningslöst undersökas. 112Direktiv 1993:31, Sitert fra SOU 1995:15, s. 37.

Det empiriske grunnlag for utvalgets kunnskap og synspunkter på prostitusjon generelt er begrenset. I utredningen sammenligner man ”prostitutionen vid en pyramid, där gatupros­titutionen utgjorde pyramidens bas och call-girl-prostitutionen dets spets.” 113SOU 1995:15, s. 81, jf SOU 1981:71, s. 61. Mellom bunnen og toppen finnes forskjellige former for innendørsprostitusjon. Pyramiden gir et bilde av hvordan samfunnet ser på prostituerte, der gateprostituerte er på bunn (nød­prosti­tuerte) og eskorteprostituerte er på topp i den sosiale rangstigen blant prosti­tuerte. Hvis man derimot ser på pyramide­modellen som et uttrykk for fordelingen av antallet prostituerte, så er den forvirrende fordi gateprostitusjon ut­gjør ca. ⅓, mens ulike former for innendørsprostitusjon utgjør ca. ⅔. Flertallet av de prostituerte i 1995 og enda flere i dag (2004) jobber ikke på gata. Isfjell­metaforen under pkt. 1.6.4 er mer illustrerende for å beskrive de forskjellige prostitusjons­arenaene. Over overflaten finnes den synlige tredjedelen av prostitusjonen, og under er de ukjente to tredjedelene, som man vet så lite om. I SOU 1995:15 viser man til at man har god kunnskap om den synlige gateprostitusjo­nen. Det er den prostitusjon vi kaller nødpros­titusjon. Utvalgets forslag og argumentasjon for kriminalisering av selger og kjøper bygger altså på en selektert virkelighet. Seleksjonen er ikke bevisst, men en konsekvens av en util­gjengelig virkelighet.

Prostitusjonsutredningens forslag 114SOU 1995:15. var:

  • Oppbygging av et nasjonalt senter for arbeid mot prostitusjon.
  • Kriminalisering av prostitusjon med straffansvar for både kjøper og selger.
  • Utvidelse av ”kopleri”-lovgivningen med straffansvar for de som fremmer eller skaffer seg vinning av at annen deltar i pornografiske filmer eller foto­grafering eller seksuell posering.

Utvalgets argumenter for kriminalisering av både kjøper og selger var:

  • Kriminalisering fyller en normbildende funksjon.
    • Den ville påvirke forholdet mel­lom kvinner og menn i retning mot økt likestilling.
    • Den ville gjøre det klart at kjønns­handel ikke er sosialt akseptert.
    • Den ville markere at statsmaktene finner prostitusjon så ille og skade­lig for de involverte at de bør stig­matiseres som kriminelle.
  • Innen politi og sosialforvaltning, har de personer med erfaring fra arbeid med prostituerte, kommet til det standpunkt at kriminalisering er den eneste veien å gå når det gjelder å effektivt mot­arbei­de kjønnshandelen.
  • For mange kjønnskjøpere ville risi­koen for oppdagelse, politietterforsk­ning og rettergang, og som en konse­kvens av dette familiens, bekjentes og arbeidskollegers kjennskap til hand­lingen fungere, som en sterkt avholden­de faktor.
  • En del av de sexselgende kvinnene ville slutte med virksomheten hvis den ble ulovlig.
  • Markedet ville forandres negativt slik at enda flere kvinner ville slutte å selge sex.
  • En kriminalisering ville bli et effek­tivt tiltak for å forhindre kvinner i å begynne med prostitusjon.
  • Kvinner ville få en sterkere stilling og bedre kunne stå mot presset for å prosti­tuere seg hvis det var straffbart.

Utvalget misliker begrepet prostitusjon, da dette fokuserer på selger av seksuelle tjenester. Kjøperen blir usynlig. Utvalget foreslår begre­pet kjønnshandel da dette begrep

inbegriper båda parters handlande, samtidig som det gör klart vad det egentligen är fråga om, nämligen en handel som går ut på att tillfredsställa köparens sexualdrift. 115SOU 1995:15, s. 15.

Ifølge utvalget dreier kjønnshandel seg om

sexuella tjänster av olika slag som inte nöd­vändigtvis behöver utgöra vad lagen kallar sexuellt umgänge. 116SOU 1995:15, s. 211.

Utvalget slår fast at ”Ingen prostitution kan sägas vara frivillig.” 117SOU 1995:15, s. 52. Dette er et standpunkt som er viktig å få med seg for å forstå den videre kriminaliseringsdebatten i Sverige.

Ifølge utvalget bør en kriminalisering av begge parter være en del av en større tiltakspakke. En forutsetning for kriminalisering er at det gis ressurser til sosiale tiltak.

För den händelse erforderliga resurser inte skulle anses föreligga för att förstärka både de sociala insatserna och polisen bör man avstå från att kriminalisera könshandeln nu och i stället inrikta ansträngningarna på sociala insatser. 118SOU 1995:15, s. 18.

Utredningen tar avstand fra en offer-/utnytter­konstruksjon. Det spørres om ikke også kjø­perne i en mening er offer.

Det har gjorts gällande att kvinnan är den ut­nyttjade, ”offret” i könshandeln, och att det därför finns starka skäl att vid en krimina­li­sering betrakta endast köparens handling som brottslig. Man kan emellertid ifrågasätta om inte också män, som regelbundet köper sexuella tjänster, i någon mening är offer. Att kvinnan i högre grad än mannen skadas av könshandeln är därför inte något avgörande skäl att bestraffa endast mannens handlan­de. 119SOU 1995:15, s. 227.

Utredningen slår fast at så utnyttede som 6 kap. 3 § BrB krever for ”sexuellt utnyttjande” er de prostituerte ikke. Mange ganger er det en aktiv medvirkning fra kvinnenes side.

Den som utbjuder sexuella tjänster agerar oftast på ett sätt som sträcker sig utöver den för brott nödvändiga medverkan. Den sexuella tjänsten utförs i de allra flesta fall efter en frivillig överenskommelse, som säljaren ofta tagit initiativ till, mellan vuxna personer. Trots detta skulle kvinnan möjligen, med hänsyn till sin bakgrund, kunna sägas bli sexuellt utnyttjad i denna situation. I andra fall, när det gäller sexuellt utnyttjande, krävs att kvinnan befunnit sig i vanmakt eller annat hjälplöst tillstånd eller lidit av psykisk stör­ning för att gärningsmannen skall fällas till ansvar. Enligt mitt förmenande kan det fak­tum att kvinnan är prostituerad inte jäm­ställas med sådana tillstånd och det finns inte till­räckliga skäl att av den anledningen undanta henne från ansvar för sitt handlande. 120SOU 1995:15, s. 228.

Utvalgets hovedforslag med gjensidig krimi­nalisering avvises av så godt som samtlige høringsinstanser. ⅜ av høringsinstansene ønsker en kriminalisering av kjøperen alene, mens ⅝ avviser også denne løsningen. De hø­ringsinstanser som avviser kjøper­krimi­na­lise­ring er: Socialstyrelsen, Rikspolisstyrel­sen, Domstolsverket, Justitiekanslern og Riks­åklagaren, samt i prinsippet alle andre høringsinstanser med sterk juridisk tilknytning. Man er særlig bekymret for den manglende effektiviteten.

RFSU var også en av de sakkyndige aktørene som tidlig kom med kritiske bemerkninger til lovforslaget. Kritikken bygger på de kliniske erfaringer RFSU har. I tillegg bygger kritikken på internasjonale kunnskaper og kontakter.

RFSU: ”Den goda sidan av den svenska sex­köpslagen är att efterfrågan och männens roll i prostitutionen kommit i fokus.” 121RFSU, Sex på köpet?, s. 1. Forord av Katarina Lindahl. Prostitusjon er ifølge RFSU dels et individuelt fenomen, ”som innehåller frågor om varför enskilda individer finns i prostitutionen och deras driv­krafter”, og dels et samfunnsfenomen, ”ett socialt problem som det är samhällets plikt att bekämpa och ge alternativ till”. Men dette er ikke en politioppgave.

RFSUs syn 122Göteborgsposten, RFSU kritisk till förslaget om att kriminalisera könsköpare, 22. november 1998. på prostitusjon er at

Det är en sexualitet omvandlad till en vara bland andra varor, frikopplad från medmänsk­lig ömsesidighet och känslomässigt engage­mang. Könet blir ett objekt som går att köpa och sälja. Könshandeln underblåser också synen på mäns sexualitet som mekanisk och känslolös och kvinnors sexualitet som en servicefunktion för män .. Framför allt skadas redan skadade kvinnor i könshandeln.

På tross av den posisjonen, går RFSU mot kriminalisering av sexkjøpere. RFSU har argumenter som går på samfunnsmessige kon­sekvenser av loven, vanskeligheter med håndheving o.l. De helsemessige argumen­tene er:

  • Økt risiko for vold og hevnaksjoner hvis en prostituert skulle anmelde en kjøper.
  • Økt risiko for vold og maktovergrep av halliker, som får større makt etter lov­endringen.
  • Hvis kjønnshandelen trekkes vekk fra gata og blir mer skjult, blir det vanske­ligere å nå kjøper og selger. ”De psyko­sociala innsatser som prövats under senare år där även könsköparen kommit i fokus på ett konstruktivt sätt, blir svårare att genomföra.” 123Göteborgsposten, RFSU kritisk till förslaget om att kriminalisera könsköpare, 22. november 1998.<br >
  • Det er en risiko for at menn som alle­rede er i behandling/terapi tar et skritt tilbake inn i mørket, hvis deres atferd blir kriminalisert.
  • ”Bakom våld av olika slag inklusive könsköp finns ofta komplicerade mänskliga mekanismer som en lag­stift­ning bara kommer åt på ytan. Det krävs i första hand förändringar av sociala och inte minst psykologiska förhål­landen.” 124Göteborgsposten, RFSU kritisk till förslaget om att kriminalisera könsköpare, 22. november 1998.
  • En kriminalisering av sexkjøperen kan gjøre det vanskelig for sosiale, psy­ko­sosiale og helsemessige tiltak dersom kjønnshandelen går ”under jorden” og kvinnene blir enda mer stigmatisert. ”Skuld och skam hindrar folk från att söka hjälp.”
  • Normaliteten er på overflaten hos menn, men de kjønnskjøpende mennene er unormale på innsiden. Er straff riktig tiltak for unormale menn?

Proposition 1997/98:55 Kvinnofrid

I 1998 ble en lovpakke kalt ”Kvinnofrid” ved­tatt. Den innefatter kriminalisering og forsterk­ning av tidligere straffbare handlinger som ”kvinnomisshandel, våldtäktsbrott, köns­stymp­ning, sexuella trakasserier och köp och forsök til köp av sexuella tjänster.”

På tross av juridiske og de andre hørings­instansenes motstand foreslås sexkjøperen alene kriminalisert.

I proposisjonen vektlegges offerperspektivet tydeligere. Kriminalisering av selger avvises med henvisning til at

även om prostitutionen som sådan inte är en nödvändig samhällsföreteelse så är det inte rimligt att också kriminalisera den som åt­minstone i flertalet fall, är den svagare parten som utnyttjas av andra som vill tillfredsställa sin egen sexualdrift. Det är också viktigt att för att motivera de prostituerade att söka hjälp för att komma bort från prostitutionen, att de inte känner att de riskerar någon form av påföljd för att de varit verksamma som prostituerade. 125Prop. 1997/98:55, s. 104.

Ensidig kriminalisering av kjøperen motiveres på følgende måte:

Det råder emellertid ingen tvekan om att prostitutionen medför allvarliga skador både för de enskilda och samhället. Omkring de prostituerade förekommer i regel en omfat­tande kriminalitet av olika slag som t.ex. narkotikahandel, koppleriverksamhet, miss­handel m.m. De prostituerade har också i all­mänhet en mycket svår situation. Det är därför en viktig samhällsangelägenhet att prostitu­tionen bekämpas. Även om det kan anföras argument mot att kriminalisera köp av sexuel­la tjänster anser regeringen ändå att argumen­ten väger så tungt att det är rimligt att nu infö­ra ett förbud mot köp av tillfälliga sexuella förbindelser. Därigenom markeras samhällets inställning i denna fråga. Genom ett förbud kan också prostitutionen och dess skadeverk­ningar bekämpas på ett effektivare sätt än vad det hittillsvarande arbetet mot prostitutionen har åstadkommit. 126Prop. 1997/98:55, s. 104.

Merk at år 1998 var menneskehandel ennå ikke et argument for kriminalisering av kjøperne.

Av Prostitusjonsutredningens tre hovedønsker – kjøperkriminalisering, selgerkriminalisering og massive sosiale innsatser – ble bare ett oppfylt med Kvinnofridsproposisjonen.

Nærmere om innholdet i sexköpslagen

Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster

Den som mot ersättning skaffar sig en till­fällig sexuell förbindelse döms – om inte gärningen är belagd med straff enligt brotts­balken – för köp av sexuella tjänster till böter eller fängelse i högst sex månader.
För försök döms till ansvar enligt 23. kap. brottsbalken.

Loven er oppbygd omkring fem vilkår:

  1. ”mot ersättning”
  2. ”skaffar sig”
  3. ”tillfällig”
  4. ”sexuell förbindelse”
  5. ”gärningen skall ej vara belagd med straff enligt brottsbalken”

I tillegg kreves subjektivt ansvar for alle de objektive vilkårene.

  1. Mot ersättning

Det må føres bevis for at penger, narkotika, luksusmiddag, gaver eller annet vederlag er avtalt. Selv om vederlaget ikke gis, vil det være tilstrekkelig å føre bevis for at den er avtalt.

  1. Skaffar sig

Den som ”skaffar sig” … dømmes for …. Ordet ”skaffar” er i presens. Det må bety at forsøkspunktet er passert når man har inngått avtale. Det er ikke avklart nærmere i for­arbeidene eller i rettspraksis hva som ligger i å skaffe seg. Dersom en annen, for eksempel en kamerat, kontakter og betaler for den tilfeldige forbindelsen gjerningsmannen har, vil vilkå­rene for straff ikke være til stede. Her forelig­ger dog et lovendringsforslag som skal dekke også når tredjemann finansierer kjøpet. 127SOU 2001:14.

  1. Tillfällig

Det må føres bevis for en tilfeldig seksuell forbindelse. Et bevisproblem kan derfor være når en ”fast” kunde har regelmessig seksuell forbindelse med en prostituert. En av våre informanter hadde hatt samme kunde i 17 år. Grensen mellom tilfeldig og fast forbindelse er altså ikke entydig.

  1. Sexuell förbindelse

Seksuell forbindelse defineres først og fremst som samleie, men også annen seksuell omgang vil være tilstrekkelig for straff. Stripping eller nakenposering der det ikke er seksuell omgang vil ikke være tilstrekkelig for straffansvar.

  1. Ej belagd med straff enligt brottsbalken

Gjerningen skal ikke være belagd med straff i henhold til Brottsbalken. Det betyr at sex­kjøpsloven er sekundær i forhold til Brotts­balken, der kjøp av seksuell forbindelse med person under 18 år er regulert i 6 kap. 10 § (förförelse av ungdom). Se pkt. 3.4.2. Straffe­rammen er for øvrig den samme som i sex­kjøpsloven. Ifølge proposisjonen bør brudd på sexkjøpsloven i normaltilfelle ha en lavere straffverdi enn ”förförelse av ungdom”. 128Prop. 1997/98:55, avsnitt 21.3.

Forsøk

Ifølge annet avsnitt i loven er forsøk straffbart. Forsøkspunktet er passert når tilbud om erstat­ning har blitt gitt av kjøper til selger. At forsøk er straffbart, er sjeldent, når strafferammen er så lav som her. Brottsbalken har ingen lignen­de bestemmelser. Jf. den norske straffeloven § 49 om at forsøk på forseelse er straffritt.

Det er fra påtalemyndighetens side uttrykt ønske om å klargjøre grensen for forsøk. Grensen er ikke tilstrekkelig tydeliggjort i lovens forarbeider. En klargjøring av forsøkets nedre og øvre grense vil ha betydning for håndheving av loven og hvilken effekt loven har i sin helhet. 129Wallin, F., Beviskravet i brottmål, Särskilt om ”sexköpslagen”.

Av Malmö-rapporten framgår det: ”Ingen domstol har tagit ställning till när det straff­bara försöksstadiet inträtt. I de domar som hittills avkunnats, vad gäller försök, kan inte ses någon skillnad mellan försök och full­bordat brott.” 130Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 26. Også påtalemyndighe­teten, 131Hans Ihrman, Stockholms internationella åklagarenhet. som arbeidsgruppen hadde møte med, ga uttrykk for at loven burde gjøres klarere, spesielt var det behov for større klarhet i for­hold til forsøk.

De fleste påtalejurister har lagt til grunn at det må bevises at det er inngått en avtale om seksuell forbindelse mot betaling mellom partene før en kan bli domfelt for forsøk. 132BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 42. Det største problemet har vært å bevise at slik avtale er blitt inngått.

År 2002 kom en avklaring vedrørende for­søkspunktet fra Hovrätten i Skåne och Blekinge. 133RH 2002:16. Faktum i saken var:

M.N. har ( …) försökt att mot ersättning skaffa sig en tillfällig sexuell förbindelse genom att komma överens med en kvinna att de skulle ha samlag mot betalning om 500 kr. M.N. har därefter låtit kvinnan ta plats i sin bil varefter de åkt mot kvinnans bostad. Sedan de båda lämnat bilen för att gå mot kvinnans bostad har polis ingripit. Fara för brottets fullbordan har förelegat.
M.N. erkände gärningen.

Tingsrätten frikjente mannen.

Saken ble anket og mannen ble domfelt av hovrätten:

M.N. och den prostituerade kvinnan har kommit överens om att ha samlag i kvinnans lägenhet på Fricksgatan och även om priset för samlaget. M.N. har haft pengar tillgäng­liga för att kunna uppfylla sin del av avtalet. När M.N. och kvinnan stoppades av polis hade de åkt direkt till Fricksgatan och var på väg till kvinnans bostad, uppenbart i syfte att fullfölja vad de kommit överens om. Ingen­ting har kommit fram, som ger anledning till antagande att M.N. på vägen upp till lägen­heten skulle komma på andra tankar.
M.N. har härmed påbörjat utförandet av brottet, och försökspunkten har uppnåtts. Fara för brottets fullbordan har förelegat. M.N. kan således inte undgå ansvar för försök till köp av sexuella tjänster i enlighet med åtalet.
Med beaktande av M.N:s ålder bör påföljden bestämmas till fyrtio dagsböter.

Medvirkning

Medvirkning fra selgers side er ikke straffbar. Av proposisjonen 134Prop 1997/98:55, avsnitt 21.3. framgår at kjøp av sek­suelle tjenester som regel forutsetter noen form for medvirkning fra den som tilbyr den tilfeldige seksuelle tjenesten, men det er bare den som mot vederlag skaffer seg den sek­suelle tjenesten som skal straffes. Ansvar for med­virkning kan derfor ikke bli aktuelt for selge­ren. Heller ikke er det straffbart å arran­gere, dvs. bestille og/eller betale for sexkjøp for en annen person. Dette vil sannsynligvis bli end­ret høsten 2004 når en ny seksual­lovgivning vil bli vedtatt. Se pkt. 3.5.9.

Straffen

Straffen for sexkjøp er bot eller 6 måneders fengsel. Straffeverdien ligger på samme nivå som naskeri. Sexkjøpslovens lave straffe­ram­me medfører at politiet har prosessuelle be­grensninger. For eksempel er det ikke hjemmel til å pågripe siktede for selve overtredelsen. Han kan imidlertid innbringes etter politiloven, som for eksempel når vedkommende nekter å opplyse personalia. Politiet har heller ikke muligheter for å benytte regulerte eller uregu­lerte ekstraordinære metoder som kommuni­kasjonskontroll og provokasjon.

Rettspraksis

Flere av rapportene som utgjør arbeidsgrup­pens kilder, inneholder opplysninger om retts­praksis. 135Se ovennevnte Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, og BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten. Rapportene er utarbeidet i 2000 og 2001, altså relativt kort tid etter loven trådte i kraft. Den mangel på erfaring og rettspraksis som den gang var, gjenspeiles i form av usikkerhet om rettstilstanden både hos politi og påtalemyndighet. Ettersom tiden har gått og erfaringer er høstet, er rettspraksis nå etablert hva gjelder straffeutmåling. Högsta domstolen avgjorde i 2001 en sak vedrørende straffeut­måling ved kjøp av seksuelle tjenester. 136NJA 2001, s. 527. Hov­rätten över Skåne och Blekinge avgjorde i 2002 en sak vedrørende forsøkspunktet ved kjøp av seksuelle tjenester. 137RH 2002:16. Arbeidsgruppen har også lest de seneste årenes upubli­serte avgjørelser i tingsrett og hovrätt hva gjelder sexköpslagen. 138Monica Blomström i Näringsdepartementet har skaffet oss de nødvendige avgjørelsene.

Straffutmåling

Loven har en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Det ble allerede tidlig påpekt at straffen normalt bør være bøter. 139Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 13. Det var størrelsen på bøtene og nivået ved gjentagelser som var uklart i begynnelsen.

For at bøtesatsen skal få lik straffeeffekt uavhengig av domfeltes økonomiske status, standardiserer man i Sverige bøtene til dagbøter. Dagbotens størrelse beregnes ut fra domfeltes økonomi ut fra en fastlagt formel, men antallet bøter for sammenlignbare forhold er stabilt. Ved de første dommene varierte antall dag­bøter fra sak til sak og fra rett til rett. Det er påstått at det var systematiske nivåforskjeller mellom domstolene i Malmö og Stockholm. Nivået var lavere i Malmö.

Etter Högsta domstolens avklaring ligger i dag ”normalboten” på 50-75 dagsbøter. 140Normalstraffen for et naskeri av verdi for 600 kroner er noe mer enn 50 dagsbøter. For ”seriekjøp” er nivået 150 dagsbøter. Vår in­formant fra påtalemyndigheten 141Hans Ihrmann, Stockholms internationella åklagarenhet. hadde flere ganger lagt ned påstand om fengsel, uten å nå fram. Den første fengselsdommen kom i juni 2004. I saken var imidlertid andre alvorligere tiltaleposter avgjørende for fengselsstraffen.

Etter samtale med påtalemyndigheten i Stockholm og etter gjennomgang av dommer for sexkjøp, 142Solna Tingsrätt: sak nr 2003-06-19 og 20003-04-17. vurderer arbeidsgruppen bøte­satsen nå for å være:

En overtredelse: 50 dagsbøter
To overtredelser: 75 dagsbøter
Tre overtredelser: 100-150 dagsbøter

Lovtolkingsproblemer

Allerede i 1977 års Prostitutionsutredning ble det pekt på mulige vanskeligheter når det gjel­der bevis- og definisjonsspørsmål. Mulig­hete­ne til å håndheve forbudet mente man var be­grensede. 143SOU 1981:71, s. 145-146.

Dels lager forarbeidene problemer, dels er det enkelte uttrykk i lovteksten som ikke er presise nok. Strafferettsjuristen Claes Lernestedt peker på uklarheter i lovens forarbeider som et prob­lem. Se pkt. 3.5.8. Som vist til tidligere, foreslo man i Prostitusjonsutredningen at både kjøp og salg av seksuelle tjenester burde kri­minaliseres. Ettersom det kom et helt nytt lovforslag i proposisjonen, vil drøftinger og vurderinger i de to dokumentene ved noen tilfeller ende opp med ulike konklusjoner, og dermed vil det kunne oppstå tolkings­proble­mer for vilkårene for straff. Dette skaper et rettskildemessig ”rot”. Når man anvender SOU 1995:15 som rettskilde, må man være klar over at der sikter argumentene for ”kriminalisering” til kriminalisering av så vel selger som kjøper, mens proposisjonens ”kriminalisering” be­grenses til kriminalisering av kjøper.

BRÅ-rapporten påpeker uklarheter ved tolk­ning av lovens vilkår for straff: 144BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 39-40.

  • ”Tillfällig sexuell förbindelse”. Halvparten av de spurte påtalejuristene i BRÅ-rapportens undersøkelse anser at "tillfällig" også gjelder stamkunder. Den andre halvparten mener at stam­kunder ikke kan sies å være av tilfeldig natur og dermed faller utenfor straff­området.
  • ”Den som skaffar sig”. Spiller det noen rolle hvem som har betalt og hvem som har gjennomført den seksuelle forbin­delsen? Hvem har i så fall begått lov­bruddet?
  • Hvordan forholder begrepet "sexuell förbindelse" seg til "sexuellt umgänge" som benyttes i andre lover?

Også den svenske Riksåklagaren (RÅ) er usikker på tolkningen av uttrykkene “sexuell förbindelse”, ”tillfällig” og ”den som skaffar sig”. 145Brev fra Riksåklagaren til Justitiedepartementet, 31. mars 1999, dnr. 1999/500. I tillegg synes RÅ at grensene mellom forsøk, fullbyrdet straffbar handling og fri­villig tilbaketreden trenger en avklaring. Også spørsmålet om svensk jurisdiksjon er uavklart. RÅ spør hva som skal gjelde hvis innledende kontakter er tatt i Sverige, men handlingen er utført i et annet land.

Om nytt lovforslag se pkt. 3.5.9

Bevisproblemer

For å straffe noen etter sexkjøpsloven må påtalemyndigheten vise at lovens vilkår er oppfylt. Dersom den tiltalte nekter, må det være sterke bevis – uten rimelig tvil – som taler for hans skyld. Generelt er krav til bevis strenge, og beviskravene er ikke senket for denne type saker. Bevisvanskeligheter er den største grunn til at anmeldelser henlegges. Dels er det vanskelig å bevise at en avtale om erstatning for seksuell forbindelse er inngått. Dels er det vanskelig å få dokumentert den seksuelle tjenesten. Selv om politiet har grepet inn under den seksuelle forbindelsen, har det vært vanskelig å vinne fram i retten når begge parter nekter for at det er betalt for den seksuelle akten. 146BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 42.

Den prostituerte kan ifølge den svenske straffe­prosessloven (36 kap. 6 § Rättegångs­balken) nekte å forklare seg om noe som kan røpe at hun har gjort en "vanærende" hand­ling. Justitie­ombudsmannen har uttalt at prostitusjon bør sees som slik handling. 147Sivilombudsmannens årsberetning, JO, 1957, s. 182. Referert i BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 44. Manglende forklaring fra prostituerte vil kunne medføre bevisvanskeligheter og at påtalemyndigheten må bevise straffeskyld på annen måte.

Dersom sexkjøperen ikke tilstår forholdet og den prostituerte nekter å forklare seg eller be­krefter forholdet i retten, vil det være vanske­lig for påtalemyndigheten å bevise straffe­skyld.

Erfaringer har vist at det er lettere å bevise straffeskyld når politiet venter med å gripe inn til den seksuelle forbindelsen er gjennom­ført. 148BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 43. Dette strider imidlertid mot politiets hovedoppgave, som er å forebygge straffbare handlinger (se pkt. 3.7.5 Forebygging i forhold til straff).

At beviskrav er strenge, kan også tolkes ut fra følgende statistikk som viser at det er relativt få anmeldelser som medfører straff.

I 1999 var det 91 anmeldelser. Av disse ble 37 henlagt i 1999 mens 42 var fortsatt til etter­forskning. Av de totalt 37 sakene som ble hen­lagt, var begrunnelsen følgende:

Henleggelsesgrunn

Anmeldelser

%-andel

Gärningen ej brott

13

35 %

Bevissvårigheter

19

51 %

Skäligen misstänkt person återfanns ej

4

11 %

Annat

1

3 %

Henlagt i 1999

37

100 %

Tabell 3– Henleggelsesstatistikk fra 1999 149BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 38.

Ifølge BRÅ-rapporten 150BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 38. var ”bevissvårig­he­ter” den henleggelsesgrunn som ble benyttet mest av påtalemyndigheten. 51 % av henleg­gelsene ble begrunnet med bevisvanskeligheter, og i BRÅ-rapporten kommenteres dette på følgende måte:

Majoriteten av de remissinstanser som fick ta del av 1993 års prostitutionsutrednings ur­sprungliga förslag att kriminalisera både kö­pare och säljare i prostitutionen, befarade att en kriminalisering skulle innebära svårig­heter att avgränsa den brottsliga gärningen samt problem att bevisa att den ägt rum. Att en stor del av förundersökningarna har lagts ned med motiveringen att brott inte kan styrkas, indike­rar att det åtminstone föreligger bevis­svårig­heter.

At en stor del av anmeldelsene i 1999 ble henlagt på grunn av bevisvanskeligheter, kan etter arbeidsgruppens mening skyldes at lov­teksten ikke er klar nok, at opplæringen i beviskrav ikke har vært tilstrekkelig eller at det generelt er problem med å bevise straffe­skyld og at en i stor grad er avhengig av til­ståelser. Her følger fire illustrerende eksempel:

Eksempel 1:

En lastbilschaufför krypkör ett antal varv med sin lastbil i prostitutionsområdet i Malmö. Han stannar och plockar upp en kvinna. Kvinnan är för polisen känd prostituerad och narkotikamissbrukare. Färden går till en undanskymd plats i Malmö frihamn. Då polisen strax därefter påträffar lastbilen, befinner sig chauffören och kvinnan nakna i förarhytten. Chauffören vidgår att han och kvinnan avsåg att ha en sexuell förbindelse men förnekar att den sexuella förbindelsen skulle ha ägt rum mot ersättning. Tingsrätten ogillar åtalet med motivering ”Tingsrätten an­ser att även om kvinnan skulle vara en pros­tituerad och även om chauffören skulle ha kört i det aktuella området för att skaffa sig en tillfällig sexuell förbindelse är det inte ute­slutet att i förevarande fall ersättning inte varit en förutsättning för att den sexuella förbindel­sen skulle äga rum. Mot chaufförens förne­kande kan således inte anses utrett att ersätt­ning skulle utgå.” 151Malmö Tingsrätts dom av den 6. mars 2000, mål B 9078-99, sitert fra Polismyndigheten i Skåne, Rapport –Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 6.

Eksempel 2:

En person hadde tatt ut penger fra en bank etter at han hadde møtt en prostituert. Den prostituerte var med i bilen da politiet grep inn. Retten fant ikke at kvitteringen fra ban­ken var tilstrekkelig bevis for at avtale var inngått. 152BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 43.

Eksempel 3:

Det tredje eksemplet skjedde i kjølvannet av en halliksak der politiet fant register over kun­der på hallikens PC. En mann hadde avtalt seksuell forbindelse på et hotellrom og betalte idet den prostituerte kom på rommet. Han hadde problem med å gjennomføre samleie som det derfor ikke ble noe av, men det var seksuell berøring. Neste dag kom den prosti­tuerte tilbake og fikk betalt da hun kom. Den­ne gangen foregikk det ikke noen seksuelt mellom dem. Derimot gikk kvinnen inn på toalettet og kom naken ut. Retten fant det første forholdet tilstrekkelig bevist, og han ble dømt for det. Forholdet som skjedde andre dagen fant ikke retten tilstrekkelig bevist, og han ble frifunnet for forholdet. 153Solna Tingsrätt: Dom av 17. april 2003.

Eksempel 4:

En annen person i samme kunderegistre som i ovenfor nevnte sak, erkjente ikke straffeskyld. Politiet hadde spanet på den prostituerte og sett at hun ble hentet og kjørt til hans bopel. På bopelet var alle gardiner fortrukket unntatt på kjøkkenet, og spaneren observerte at de to hadde snakket sammen, hvorpå de gikk inn i et annet rom. Etter ca. et kvarter kom tiltalte naken ut på kjøkkenet for å drikke vann. Deretter forsvant han igjen og ble borte i nye 15 minutter hvoretter han igjen kom ut for å drikke vann. Etter en time forsvant de i bil fra leiligheten, og spaningen ble avbrutt. Tiltalte forklarte at han hadde fått telefon fra ei ukjent dame som ville treffe ham. Han trodde at hun ville danse striptease for ham. De reiste hjem til hans bopel der de satt og snakket. Etter en time reiste hun uten at han betalte noe. Retten fant forklaringen eiendomlig, og selv om det i PC-en ble funnet indikasjoner på at han kunne ha gjort avtale om pris, fant ikke retten at det var tilstrekkelig bevis for å kunne dømmes. Frifinnelsen ble opprettholdt i hovrätten. 154Solna Tingsrätt: Dom av 17. april 2003 , og Svea Hovrätt : Dom 26. juni 2003.

For å kunne domfelle, må man ha sikre bevis. I eksemplene godtok ikke domstolene de bevis som ble presentert av påtalemyndigheten. Fra et bevissikringsstådsted er det for eksempel nødvendig å se inn i bilen for å kunne se om forsøkspunktet er passert. Her er videodoku­mentasjon uvurderlig. Et av formålene med videodokumentasjonen er

att styrka att någon av parterna är avklädda, om deras könsorgan är blottade, om sexköpa­rens penis är erigerad, samt om denne har kondom på penis. 155Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 21-22.

I tillegg til at det kan være rettslige og praktis­ke problemer ved å bevise sexkjøp på gata, så er det enda vanskeligere å bevise sexkjøp som finner sted på andre plasser, som eskorte­ser­vice eller Internett. 156Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 14.

En annan typ av prostitution som förekommer väl så mycket är eskortservice, prostitution via Internet och prostitution i solarium och massageinstitut. Denna typ av prostitution och sexköpare är synnerligen svår att tillämpa den nya lagen på. (vår anm.)

Rettslig analyse av sexkjøps­loven

Den svenske kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester har blitt analysert av jur. dr. Claes Lernestedt 157Vi har ikke kunnet finne andre jurister enn Lernestedt, professor Per Ole Träskman og noen jusstudenter som har analysert loven. Av plassmessige hensyn begrenser vi oss til Lernestedt. i to artikler i Juridisk Tid­skrift (JT). 158Claes Lernestedt og Kai Hamdorf, Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I nr 4/1999/00 og del II nr 1/2000/2001, Juridisk Tidskrift från Stockholms Universitet. Lernestedt skriver om Sverige og Hamdorf om tyske forhold. I tillegg analyserer han sexkjøps­loven i sin doktoravhandling Krimi­nalisering fra 2003 . I JT skriver Lernestedt at

En bred majoritet i Sverige torde mena att könshandel är en oönskad företeelse. I fråga om och i vilken utsträckning det därmed ock­så är lämpligt och berättigat att söka be­kämpa den med straffrätten, statens starkaste rep­ressiva medel, råder mindre enighet. 159Lernestedt, C., Harndorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I, s. 846.

Symbollovgivning

Som jurist er Lernestedt opptatt av hvor effek­tiv den nye svenske loven er. Har den, slik lov­teksten er konstruert, evne til å påvirke virkeligheten? Lernestedts svar er at loven er mer en symbollov enn handlingslov.

Vi menar sexköpslagen vara en produkt av förändrade ideologiska drivkrafter i förhål­lande till könshandeln, från en tidigare strävan efter att förbättra de prostituerades situation till en önskan att markera moraliskt avstånd i förhållande till den som köper sexuell till­fredsställelse, dock utan större intresse av om regleringen har förmåga att påverka dagens verklighet. 160Lernestedt, C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I , s. 847.

Argumenter for kriminalisering

Lernestedt nevner fire argumenter for kriminalisering av sexkjøp:

  1. En önskan att förhindra ett offentlig störande.
  2. En önskan att förhindra den brotts­genererande miljö som hela komplexet är, utan att själva säljandet och köpan­det av sexuell tillfredsställelse ses som straffvärdigt i sig.
  3. En önskan att hjälpa de prostituerade ur den bakomliggande situation som ofta korrelerar med att prostituera sig (miss­bruk m.m.), dock utan att säljandet och köpandet av sexuell tillfredställelse ses som något straffvärt i sig.
  4. En önskan att utrota, minska eller i vart fall ge uttryck för moraliskt klander i förhållande till själva köpandet (och eventuellt också säljandet) av sexuell tillfredsställelse.
  1. En önskan att förhindra ett offentlig störande

Hvis det er offentlig ro og orden loven sikter til å regulere, så finnes det andre muligheter enn straffeloven. Lernestedt viser til at i flere andre land er nettopp ”forstyrrende prosti­tusjon” forbudt, men den som ikke forstyrrer ro og orden er akseptert. 161Lernestedt,C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad?Del II, s. 121 viser til SOU 1995:15, s. 148. Nederlands sonesystem er et slikt eksempel. Innenfor sonene er det på gitte tidspunkter tillatt å selge sex, mens utenfor og på andre tidspunker er det ikke tillatt, da det anses forstyrrende for ro og orden. Om det nederlandske sonesystemet se pkt. 4.3.7.

Ifølge Lernestedt er det for annet uønsket gate­salg (pølser, blomster) normalt å anvende administrative sanksjoner. Forvalt­nings­retten er i dette tilfelle er alternativ til straffe­retten.

  1. En önskan att förhindra en brotts­genere­rande miljö

Hvis det er det kriminelle miljøet som er lo­vens fokus, så kan man, iflg. Lernestedt, drøfte om det er riktig å kriminalisere én handling som et middel for å regulere en annen uønsket atferd.

  1. En önskan att hjälpa de prostituerade

På samme måte som Lernestedt synes det er kritikkverdig å kriminalisere én handling som et middel for å regulere en annen uønsket at­ferd, synes han at det er merkelig å bruke kri­minalisering av kjøperen for å få anledning til å ”hjelpe” den prostituerte.

  1. En önskan att med lag uttrycka moralisk klander

Ifølge Lernestedts beskrivelse av dette syn, er det ”Kvinnen” og hennes verdighet som abstrakt fenomen som loven beskytter. Det er ikke de individuelle aktørene, de prostituerte, som er i fokus for lovgiver, men ”Kvinnen” som abstrakt idé og den gode seksualiteten. I alle tider har strafferett blitt anvendt med for­mål å forsterke eller å skape en viss seksual­moral. Jf. for eksempel tidligere straffelovers syn på homofili. Lernestedt viser til Prosti­tusjonsutredningen som skriver om ”Kvinnan” og om den gode seksualiteten 162Lernestedt, C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad?Del II, s. 125.:

Prostitution förmedlar en negativ sexualsyn och påverkar därför synen på sexualitet i allmänhet i samhället. …
Detta motverkar en sexualsyn där sexualitet och känslor hör ihop och där parterna tar ansvar för varandra. …
Att kvinnor betraktas som en vara, som kan köpas och säljas, är inte förenligt med den människosyn som bör råda i ett modernt samhälle, där kvinnor och män skall vara jämställda.

Det som loven skal beskytte er ikke den prosti­tuerte av ”kött och blod”, men i stedet en all­menn interesse, som ”den gode seksualiteten” eller ”likestilling mellom kjønnene”.

Paternalistisk lov

Paternalistiske straffebud er ifølge norsk defi­nisjon: ”Bestemmelser som tar sikte på å verne mennesker mot skade på seg selv”. 163Se NOU 2003:51, avsnitt 4.2.2. Se nedenfor under pkt. 6.2. Da straffetrusselen bare retter seg mot den ene parten (kjøperen), så innskrenkes også den andre partens (sexselgerens) frihet. Man ser bort fra sexselgerens samtykke til noe hun ønsker å oppnå. Lernestedt skriver at sexkjøps­lovens straff for kjøp av seksuelle tjenester, hvis man ser på konsekvensene, er paterna­listisk i forhold til sexselgeren. 164Lernestedt, C., Kriminalisering, s 217.

”Smörgåsbordskriminalisering”

Fra et lovtolkingsperspektiv er forarbeidene til sexkjøpsloven uklare. Se tidligere kommentar i pkt. 3.5.6. Lernestedt viser til at

Förarbetena till sexköpslagen erbjuder en slags paljett, bestående av alt från mycket övergripande intressen – könshandeln för­medlar en oacceptabel människosyn och är ett hinder för individens utveckling och för jäm­ställdhet mellan könen – till betydligt mera triviala sådana: ”I parker och på kyrkogårdar blir besökande ibland tvungna att bevittna när prostituerade betjänar sina kunder. Nedsmuts­ning i form av använda kondomer och exkre­menter på platser där könsakterna utförs hör också till vanligheterna.” 165Lernestedt, C., Kriminalisering, s 172.

Lernestedt kaller lovgivning som bygger på forarbeider som ikke gir klar beskjed om hvilke av flere motstridende interesser som er de primære, for ”smörgåsbordskriminalise­ring.”

Lernestedt skriver at i stedet for å se prostitusjon som et strafferettslig problem, er prostitusjonen å se som et stort og i første rekke et sosialt problem.

Forslag til lovendring – sexkjøpsloven

Sexualbrottsutredningen SOU 2001:14 foreslår en omredigering av sexköpslagen fra å være en egen lov til å inngå i den svenske straffelovens kapittel 6, sammen med de andre sedelighets­bestemmelsene. Proposisjon vil bli fremmet for Riksdagen i løpet av høsten 2004.

I punktene ovenfor er det påpekt noen forhold med sexkjøpsloven som har vært diskutert og kritisert. De temaene som har vært særlig omdiskutert, er det som ligger i uttrykkene:

  • Tillfällig sexuell förbindelse
  • Den som skaffar sig
  • Sexuell förbindelse/sexuellt umgänge

”Tillfällig sexuell förbindelse”

SOU 2001:14 presiserer at den regelmessige stamkunden kjøper seg en tilfeldig seksuell forbindelse ved hvert enkelt besøk. Formule­ringen dekker altså stamkunders regelmessige besøk.

Formuleringen stamkunde eller regelmessig kunde skal ikke blandes med ”stadigvarande förbindelse”. 166SOU 2001:14, s. 311. Med stadigvarende forbindelse menes i denne sammenheng ikke forholdet mellom prostituerte og deres stamkunder. Eksem­pel på stadigvarende forbindelse er ekteskaplige forbindelser, registrerte part­nerskap og samboende ellers. I praksis må en helhetsvurdering til, og den nærmere avgrens­ningen overlates til domstol.

”Den som skaffar sig”

I debatten omkring loven ble det satt spørs­målstegn ved tolkingen av ”… den som … skaffar sig …”. 167Se SOU 2001: 14, s. 310 med videre henvisning. Gjelder forbudet den som for noen annen – ikke for seg selv – ordner kontakt med en sexselger og betaler? Det gjelder altså tilfellet der personen som ”fikser og betaler” ikke er identisk med den som ny­ter den seksuelle tjenesten. Et eksempel er når bedrifter tilbyr sine kundekontakter eskorte­tjenester og lignende.

Forarbeider, rettspraksis og litteratur har ikke avklart dette spørsmål. Det heller altså mot at verken den som ”fikser og betaler” eller den som nyter den seksuelle tjenesten uten å betale faller innenfor sexköpslagen. SOU 2001:14 argumenterer for en avklaring ved lov. Et av­gjørende argument for presisering ved lov er at forbudet ellers er lett å omgå, ved at man lar en annen betale for tjenesten. Et tilleggsargu­ment er at formålet med loven er å bekjempe prostitusjonen i samfunnet. Kriminaliseringens målgrupper er de som nyter prostitusjons­tjenester. Hovedregelen er at kjøperen også mottar tjenesten. Men også den som mottar tjeneste på annens regning, nyter tjenesten. Dette er da, ifølge argumentasjonen, like kritikkverdig.

Utredningens forslag er at også den som ”lar skaffe seg” en seksuell tjeneste bør omfattes av forbudet. Det bør altså framgå av lovteksten at den som nyter en seksuell tjeneste på annens regning er gjerningsmann. Den som ”fikser og betaler” og på den måten legger forholdene til rette for den andre til å begå en straffbar hand­ling, kan tiltales for medvirkning til en straffbar handling.

”Sexuell förbindelse/sexuellt umgänge”

Sexualbrottsutredningens forslag omfatter også den som i andre tilfeller enn de som nevnes i BrB kapittel 6 skaffer eller lar seg skaffe en seksuell tjeneste under forhold som utgjør prostitusjon. Med uttrykket seksuell tjeneste menes slike aktiviteter som ifølge gjeldende rett utgjør seksuell omgang.

Formuleringen ”tillfällig sexuell förbindelse mot ersättning” bør ifølge forslaget erstattes med ”prostitution”. 168SOU 2001:14, s. 317. Forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester bør altså gjelde den som skaffer eller lar skaffe en seksuell tjeneste under forhold som utgjør prostitusjon. Det presiseres at endringen er en språklig endring og ikke noen realitetsendring.

Forslaget til lovendring

Köp av sexuella tjänster
6 kap 11 § BrB
För köp av sexuella tjänster döms den som i annat fall än som förut sägs i detta kapitel skaffar eller låter skaffa sig en sexuell tjänst under förhållanden som utgör prostitution. Straffet är böter eller fängelse i högst sex månader.

Justisdepartementet har i sitt lovforslag endret ordlyden noe. 169Lagrådsremiss. En ny sexualbrottslagstiftning, 17 juni 2004. Begrepet prostitusjon er fjer­net da det kunne bli oppfattet som et mora­lise­rende og stemplende begrep. Og da det ikke finnes noen klar definisjon av begre­pet prosti­tusjon, ønsker man ikke å ta det med i lovteks­ten. Ellers er forandringene de samme som i SOU 2001:14: Inkorporering i Brottsbalken og utvidelse av bestemmelsen til også å gjelde den som betaler for andres seksuelle forbindel­ser. Den som betaler for andre, kan straffes for medvirkning. Begrepet prostitusjon er fjernet i departementets forslag, som lyder:

Den som, i annat fall än som avses i detta kapitel, skaffar eller låter skaffa sig en till­fällig sexuell förbindelse mot ersättning, döms för köp av sexuella tjänster till böter eller fängelse i högst sex månader.

Loveendringen er når denne rapporten går i trykken ikke behandlet i Riksdagen.

Erfaringer fra de som selger seksuelle tjenester

I mandatet står at arbeidsgruppen skal samle erfaringer fra organisasjoner for de som selger seksuelle tjenester. I Sverige har vi ikke kun­net finne noen aktive selgerorganisasjoner. Det finnes en organisasjon ROSEA – Riks­orga­nisation för sexualarbetare, som har en nettside ( www.rosea.se), men som ikke er særlig aktiv. ROSEA har vært i virksomhet ca. 1 år og har et 20-tall medlemmer. To av våre informanter er medlemmer i ROSEA, en av dem sitter i sty­ret. Standpunktene her er dog deres egne. I tillegg bygger vi på publiserte intervjuer der Petra Östergrens magisteravhandling 170Östergren, P., Synden ideologiserad. har det største materialet. Indirekte erfaringer fikk vi fra Klaragårdens personell.

Våre informanter: Nina, svensk sexarbeider, lobbyist og medlem i Roseas styre. 171Samtalen med Nina skjedde 28. januar 2004 i Prosenterets lokaler i Oslo. Av praktiske og økonomiske grunner møtte de Oslo-stasjonerte medlemmene i arbeidsgruppen Olaf Kristiansen og Ulf Stridbeck Nina. 17 års erfaring. Britta, svensk sexarbeider. Anders, svensk sexarbeider. 3 års erfaring. 172Arbeidsgruppen møtte Britta og Anders den 22. april 2004 i Stockholm.

Felles for disse tre er at de er oppegående og politisk bevisste. Det å definere seg som sex­arbei­dere i stedet for prostituert er en klar markering. De er unge personer som jobber på innendørsmarkedet. Noen av dem reiser rundt i og utenfor Sverige. Noen av dem er deltids­selgere. Den rene motsetningen finner vi hos de hjemløse prostituerte som besøker Klara­gården i Stockholm.

Östergrens 15 informanter var i alderen 27 til 65 år, og hadde vært prostituert mellom ett og femti år. De bodde i Stockholm, Göteborg og Malmö, samt i tre mindre byer. Til forskjell fra våre tre informanter er Östergrens informanter ikke bare vellykkede. En eller to var narkoma­ne, en alkoholist og to psykisk syke.

Lovens konsekvenser

En av våre informanter sier:

De svenske gateprostituerte har fått det verre. De utsetter seg for farligere kunder, de seriøse er redd for å bli tatt. Et forbud vil aldri kunne stoppe kjøp og salg av sex. Bare å gjøre det verre for de prostituerte. De får kortere tid til å vurdere kunden fordi handelen skjer i all hast på grunn av kundens frykt. De utsettes for vold og kjønnssykdommer. Krever kunden usikker sex, har mange av de gateprostituerte ikke råd til å si nei. Politiets trakassering har økt og kundene tipser ikke om halliker lenger, av frykt for selv å bli tatt. Sosialarbeiderne på gateplan har problemer med å oppnå kontakt med dem. De tyr til halliker for beskyttelse.

En annen av våre informanter summerer opp konsekvensene av lovgivningen: priser pres­ses, krav om usikker sex har økt og mer vold (det er mange sære kunder igjen på gaten). Generelt mener hun at livet på gata har blitt verre. Om vold se pkt. 3.3.5.

På Klaragården viser personalet til sine gjester som forteller at etter sexkjøpsloven har det blitt vanskeligere å forsørge seg som hjemløs prostituert. Når de prostituerte skal finne en bilkunde, må de ta raske beslutninger. De rekker ikke å kvalitetsvurdere kunden. Bil kommer, jenta inn, og så sitter hun der og skal forhandle om pris, tjeneste og sted. Prostituerte er ellers gode menneskekjennere som etter lang erfaring har lært seg å lese kunder. Nå får de ikke tid til det men må ta den som tilfeldig­vis stopper opp. Hastevurderinger av kundene har gjort arbeidet mer risikofylt. For de nød­prostituerte har livet blitt tøffere. Erfaringene med loven, formidlet av Klaragården, er at sex­kjøpsloven har gjort arbeidet som prostituert vanskeligere og farligere.

I forarbeidene til loven pekes på muligheten for de prostituerte til å bruke loven mot ”slem­me” kjøpere. Ingen av våre informanter har kunnet vise til at sexselgere har anmeldt kjøpere.

I tillegg til lovens tilsiktede virkning at kunder skal domfelles, så har loven også utilsiktede konsekvenser. Den har skapt en ny krimi­nali­tet: Jenter som opptrer som prostituerte raner kunden, som ikke tør å anmelde ranet da han kan bli tiltalt for forsøk på kjøp av seksuelle tjenester. Det hender også at prostituerte truer med å anmelde kunden for sexkjøp etter at tjenesten er utført. De presser da kunden for enda mer penger. Kunden tør ikke å anmelde, dels på grunn av risikoen for selv å bli straffet, dels på grunn av behov for hemmelighold i forhold til familie.

Erfaringer fra politiet og håndheving i Sverige

Politiets arbeid med prostitusjon før sexkjøpsloven

I Sverige, som i de fleste andre land, var det i de største byene prostitusjonen ble lagt merke til. Stockholm, Göteborg, Malmö og til dels Norrköping hadde åpen gateprostitusjon. Gate­prostitusjonen var hovedsakelig knyttet til visse gater og områder der de prostituerte opp­holdt seg og ble plukket opp av kjøpere som i hovedsak kom til stedet i biler.

Politiet hadde kunnskap om disse områdene og aksjonerte i hovedsak når det ble meldt om problem i forhold til ro og orden eller relatert kriminalitet som for eksempel narkotikaomset­ning, hallikvirksomhet og vold.

På arbeidsgruppens møte med politiet i Stock­holm ble det fortalt at stockholmspolitiet hadde etablert en prostitusjonsenhet før 1999. Det var behov for å ha en oversikt over prosti­tusjonsmiljøet for å kunne forebygge og straf­feforfølge hallikvirksomhet og annen krimi­nalitet som ble begått i tilknytting til gate­prostitusjon.

Fra midten av 1990 var det en tilstrømning av utenlandske prostituerte til Sverige, spesielt fra de baltiske land. I Stockholm utviklet dette seg til ordensproblem fordi det oppsto spenning mellom svenske og utenlandske prostituerte. Før loven kom hadde derfor politiet satt inn resurser for å få oversikt over forholdene, og de benyttet seg bl.a. av mulighetene i utlendings­loven til å sende prostituerte uten lovlig opp­hold, ut av landet.

Innendørsmarkedet hadde ikke politiet i den grad oversikt over. Det var vanskeligere å skaffe informasjon om innendørsmarkedet. Prostitusjonsgruppen i Stockholm arbeidet målrettet med å skaffe informasjon og brukte ressurser til spaning/etterretning for å ha oversikt over miljøet og ramme halliker som opererer i innendørsprostitusjon. Prostitusjons­grup­pen har bestått av to tjenestemenn siden den ble opprettet.

Politimyndighetens strategi for håndheving av sexkjøpsloven

Loven ble behandlet og vedtatt i Riksdagen 1. juli 1998, men trådte ikke i kraft før 1. januar 1999. En av grunnene for utsettelse av ikraft­treden, var at politiet hadde behov for en viss tid til utdannelse og forberedelse. 173Prop. 1997/98:55, s. 106.

Av proposisjonen framgår det at målsetningen først og fremst var å få bort prostitusjon som foregikk på gatene. Et annet mål var å for­hindre at unge mennesker begynte med prosti­tusjon. På lengre sikt mente man at politiet kunne benytte ressurser som ble frigjort på grunn av reduksjon i prostitusjonen på gata og kriminalitet som var relatert til slik pros­ti­tusjon, til å redusere eller fjerne innendørs­prostitusjonen.

På arbeidsgruppens møte i Stockholm opplyste representanter for politiet at det i liten grad ble gjort forberedelser for å implementere loven. Det ble ikke utarbeidet sentrale målsettinger eller strategi, og håndhevingen ble ikke gitt noen prioritet fra sentrale politimyndigheter. Det ble heller ikke gitt noen sentrale føringer i form av instruks eller håndhevingsdirektiv for politidistriktene. 174BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 19. Den sterke medieoppmerk­somheten og de øremerkede midlene (7 millio­ner kroner per år) medførte en form for priori­tering av bekjempelsen i de berørte distriktene. Noen politidistrikt satte egne måltall for antall anmeldelser etter sexkjøpsloven.

Ser man på debatten både før og etter loven trådte i kraft, proposisjonens forslag om å bevilge 10 millioner kroner årlig for å hånd­heve loven 175Prop. 1997/1998:55, s. 128. og at Sverige er det første land der kun sexkjøp er kriminalisert, ville muli­gens en strategi for implementering og hånd­hevelse være naturlig.

I høringen til SOU 1995:15 gikk så vel Riks­polisstyrelsen (RPS) som de fleste større politidistrikt mot forslaget om kriminali­sering, 176Socialdepartementet, Könshandeln, Sammanställning av remissyttranden över Prostitustionsutredningens betänkande (SOU 1995:15). noe for øvrig også flesteparten av høringsinstansene med sterk juridisk til­knyt­ning gjorde. 177Lernestedt, C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I, s. 856. At loven ble vedtatt i Riks­dagen etter at flertallet av de juridiske hørings­instansene hadde gått mot kriminalisering, kan ha medført en redusert motivasjon og priorite­ring fra politimyndighetenes ledelse. Selv om tjenestemenn opplevde usikkerhet med hen­blikk på håndhevingen, ble det på nasjonalt nivå ikke gitt noen retningslinjer for tolkning av loven, vurdering av bevis eller arbeids­metoder før Malmö-rapporten forelå 2001. 178BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten og Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten.

Behovet for økt kompetanse i politiet

Holdninger til loven

Flere av de årlige rapportene fra Rikskriminal­polisen (RKP) om Människohandel anbefaler mer opplæring i håndheving av sexkjøpsloven og menneskehandel som tiltak. Rapportene påpeker negative holdninger i politiet og retts­vesenet og behov for en bedre forståelse for bakgrunnen for loven. 179RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 6.4.1, pkt. 6.4.3, og Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6, pkt. 6.7. Det framgår at

Poliser behöver få fortsatt utbildning i hur dessa ärenden ska utredas men även mer kunskap om kvinnor i prostitution, om hur de ska bemötas och om intentionerna med sexköpslagen. I utbildningen bör även ingå diskussioner om etik och moral. 180RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 7.

Også BRÅ-rapporten tar opp motivasjon og holdninger til håndhevelsen som et eget tema.

På arbeidsgruppens møte i Stockholm ble det framført at det var ønskelig å endre holdninger som kunne oppfattes som akseptering av prostitusjon. Arbeidet med holdningsendring var bl.a. viktig innen politiet, hvor mannlige strukturer og mannlige verdier var framtre­dende.

At politiet og rettsvesenet var usikre på fore­byggende tiltak og håndheving av sexkjøps­loven, kan være forårsaket av den usikre situasjonen. En kan ikke se bort fra at en slik usikker situasjon der meninger om verdier, livssyn, ideologi og moral brytes i en offentlig debatt og der lovgiveren omdefinerer begrepet prostitusjon, vil forårsake holdninger som ville ha en negativ effekt på håndheving.

Faglig kompetanse

Som nevnt ovenfor etablerte ikke politimyn­dighetene en felles eller nasjonal strategi for håndheving av sexkjøpsloven. I proposisjonen ble politimyndighetene anbefalt å iverksette opplæring i håndheving av loven. Utover et seminar i mars 1999 for politi/påtalemyndighet i de større byene 181RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport, pkt 5.2., har ikke arbeidsgruppen funnet at slik sentral opplæring er gjennom­ført. 182BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten.

I noen politidistrikt har de som har arbeidet med saksfeltet over tid etterlyst retningslinjer for håndhevingen og opplæring uten at det er utarbeidet og gjennomført. 183BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 25. Noen tjeneste­menn har etter hvert skaffet seg erfaring med håndheving, som for eksempel lovens vilkår for straff, valg av metode og krav til bevis. 184Fra arbeidsgruppens møte i Stockholm. Lokalt har det i enkelte politidistrikt vært kompetanseoverføring fra den mest erfarne tjenestemannen til nye og mindre erfarne. I andre politidistrikt har tjenestemenn hatt godt samarbeid med påtalemyndighetene og på­talemyndigheten har undervist i lovens vilkår og krav til bevis for polititjenestemenn.

Ved arbeidsgruppens møte i Stockholm, ble det opplyst at det ikke var noen utdanning for politiet i håndheving verken av sexkjøpsloven eller loven om menneskehandel. Tjenestemenn brukte bl.a. sin fritid på å sette seg inn i lovens forarbeider og litteratur som bidrog til for­ståel­se av loven.

Etterforskerne som tar avhør av anmeldte, den prostituerte og andre vitner og ellers klargjør saken for påtalemessig behandling har heller ikke fått opplæring. De har derimot uttrykt at det ikke har vært behov for opplæring for å gjøre deres arbeid. 185BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 45.

To år på rad har RKPs årsrapport om men­neskehandel foreslått tiltak på opplæring for tjenestemenn i håndheving av sexkjøps­lo­ven. 186RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 7 og Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6, pkt. 2. På arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm ble det opplyst at slik opplæring ikke er planlagt gjennomført med det første.

Som nevnt over var behovet for rutiner og opplæring i politiet en av grunnene til at lovens ikrafttreden ble utsatt. Arbeidsgruppen har ikke brakt i erfaring hvorfor opplæring ikke ble iverksatt. På arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm, ble det uttrykt at mangel på opplæring var en kilde til frust­rasjon.

Det er polititjenestemenn som i all hovedsak skriver anmeldelsene for sexkjøp på bakgrunn av spaning og annen bevissikring de har fore­tatt. Av de 37 anmeldelsene som ble henlagt i 1999 ble 35 % (13 stk.) henlagt med begrunnel­sen ”Gärningen ej brott”. 187BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 38. Poli­ti­tjeneste­menn opplevde at anmeldelser de skrev og som de selv vurderte bevisene til å være “soleklare", ble henlagt av påtalemyndig­heten. 188BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 25. Dette kan tyde på at polititjeneste­mennene kanskje ikke hadde fått tilstrekkelig opplæring i lovens vil­kår for straff og rettens krav til bevis. Opp­læring av tjenestemennene og et godt sam­arbeid mellom politi og påtalemyndighetene ville mest sannsynlig gjort politiets håndhe­velse mer effektiv.

Håndheving av sexkjøpsloven

Ressurser

I proposisjonen foreslo regjeringen å bevilge 10 millioner kroner til håndheving av sex­kjøpsloven. 189Prop 1998/99:55, s. 106. 7 millioner kroner ble tildelt politiet i forbindelse med budsjettbehandlingen 1998/99, og politimyndighetene bestemte selv hvordan de skulle anvendes og fordeles.

Som nevnt var åpen prostitusjon mest konsent­rert i avgrensede geografiske områder i de større byene. Rikspolisstyrelsen fordelte de 7 millioner kroner til de politidistrikt som rap­porterte størst omfang av gateprostitusjon. I tillegg fikk politiet i Malmö midler for å gjennomføre et metodeutviklingsprosjekt for håndheving av det sexkjøpsloven. Malmö­rapporten ble levert til RPS i 2001. 190Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten.

I Stockholm, Göteborg, Malmö og Norrköping ble det etablert enheter/prosjekt som ble gitt spesielt ansvar for håndhevelse av sexkjøps­loven. Politidistriktene benyttet de tildelte ressurser til innkjøp av kontorutstyr og spa­ningsutstyr som kikkerter, kamera/video­kamera, tjenestebiler, mobiltelefoner og lig­nende. Også PC-er for kontorarbeid og for å kunne søke etter prostitusjon på Internett. Foruten å kjøpe utstyr ble midlene benyttet til metodeutvikling og håndheving av loven i form av trafikkontroller, aksjoner for å uroe miljøet, spaning og etterforskning.

Politimyndighetene fikk øremerket 7 millioner kroner årlig fram til 2003 for å håndheve sex­kjøpsloven. I 2003 øremerket regjeringen 30 millioner kroner til menneskehandel for perio­den 2004 – 2006. Ressurser til hånd­heving av sexkjøpsloven ble lagt inn i dette beløpet. Mid­lene skal disponeres og fordeles til politidistriktene av RPS.

De øremerkede midlene politiet fikk til hånd­heving, har etter arbeidsgruppens vurdering bidratt til en fokusering og prioritering av håndhevingen som mest sannsynlig ikke ville skjedd uten. Midlene har gjort at noen politi­distrikt har kunnet etablere prosjekt/grupper og sette inn til dels store ressurser på håndheving som ikke synlig har gått på bekostning av andre politigjøremål.

Håndheving/metode – gateprostitusjonen

Det umiddelbare målet med håndheving av sexkjøpsloven i politidistriktene var å få bort gateprostitusjonen og hindre nyrekruttering. 191BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 21 og s. 25. På lengre sikt var det ønskelig å få bukt med innemarkedet og hallikvirksomheten.

Politiet benyttet flere metoder for å håndheve sexkjøpsloven. Forebygging av sexkjøp med ordens- og trafikkmessige tiltak ble benyttet oftest. Spaning, etterforskning og i retteføring ble også benyttet og avstedkom flest anmeldel­ser etter sexkjøpsloven. Følgende metoder var vanlig i de større byene:

  • Uniformert politi var til stede der gateprostitusjonen foregikk. Tilstedeværelse av synlig politi la en demper på sexkjøpere og ble ansett som effektiv for å forebygge sexkjøp.
  • Politiet stanset biler i prostitusjons­om­rådene og informerte potensielle sex­kjøpere om den nye loven.
  • Trafikken i området hvor prostitusjon foregikk ble regulert, for eksempel ved gjennomkjøring forbudt, innkjøring for­budt osv og trafikkontroller i om­rådet ble intensivert.
  • Det ble iverksatt sivil spaning mot sexkjøpere.
    • En vanlig metode var å følge den prostituerte som politiet kjente fra tidligere til politiet antok at avtale var gjort med sexkjøperen eller til politiet hadde bevis for at den seksuelle omgangen var gjennom­ført før de grep inn.
    • Politiet spanet og registrerte regist­reringsnummer på potensielle sexkjøperes bil. Dersom bilen ble påtruffet tre ganger samme kveld antok politiet at føreren var sexkjø­per. Om mulig ble føreren gitt fore­legg for eksempel for brudd på vegtrafikkloven.

Ved spaning ble ofte bevis sikret ved at politiet filmet/fotograferte kontakten mellom prostituert og sexkjøper. Spa­ningen er den metode som oftest av­stedkom anmeldelse for sexkjøp i 1999. 192BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 32.

  • Avvisning og bortvisning av uten­landske gateprostituerte som ikke hadde gyldig opphold.
  • Kartlegging av de prostituerte 193BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 21.

Tiltakene ble oftest iverksatt av nærpolitiet som hadde ansvar for områdene gateprosti­tusjonen foregikk i. I noen av de større byene, som ikke hadde egne enheter for oppfølging av prostitusjonsmiljøet, etablerte politiet enheter eller prosjekt som helt eller delvis arbeidet med prostitusjonsmiljøet. Noen ganger planla og gjennomførte politiet større aksjoner i sam­arbeid med flere enheter.

Håndheving/metoder – innendørs­prostitusjonen

I lovens forarbeider argumenteres det for at politiets innsats mot gateprostitusjon vil med­føre frigiving av ressurser som kan settes inn mot innendørsprostitusjonen. 194Prop. 1997/98:55, s. 106. Tanken var at innsatsen mot gateprostitusjon også ville med­føre reduksjon i den kriminalitet som forekom­mer i tilknytning til gateprostitusjonen, og der­med ville politiet kunne omdisponere ressurse­ne til innsats mot innemarkedet etter at gate­prostitusjonen var fjernet eller redusert.

I tiden etter 1999 ble omfanget av gateprosti­tusjonen redusert og stabilisert. Ifølge politiet i Stockholm, skiftet de da delvis fokus fra gate­prostitusjon til innendørsprostitusjon, hallik­virksomhet og menneskehandel.

Prostitusjonsenheten i Stockholm har etter­ret­ningsopplysninger om at det foregår innen­dørs­prostitusjon på restauranter, saunaer, massa­sjeinstitutt, på bordeller osv. Kontakt mellom selger og kjøper formildes via annon­ser i blader, på oppslag på telefonstolper, via taxisjåfører, Internett osv. I motsetning til gate­prostitusjon, er ikke innendørsprostitusjo­nen et storbyfenomen. Også i mindre byer og ute i distriktene er det rapportert om inne­markedet.

På arbeidsgruppens møte i Stockholm ble det opplyst at politiet ikke statistisk kunne doku­mentere at det hadde vært en reduksjon innen annen kriminalitet tilknyttet prostitusjonen. 195Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003. Det ble videre fortalt at reduksjonen i gate­prostitusjonen ikke hadde medført at res­sur­sene ble satt inn mot innendørsprostitusjonen. Enheter som iverksatte tiltak mot gateprosti­tusjonen de første årene var hovedsakelig fra nærpolitiet og størstedelen av tiltakene var av ordensmessig og trafikkmessig art som kunne iverksettes p.g.a. øremerkede midler. De to tjenestemennene i prostitusjonsgruppen i Stock­holm arbeider nå hovedsakelig mot innemarkedet ved å etterforske hallikvirksom­het. Gruppen har ikke blitt styrket etter at gateprostitusjonen ble redusert.

Det ble videre påpekt at prioriteringene som framkommer i proposisjonen ikke ble gjen­nomført i det daglige arbeid. Så lenge politiet fikk øremerkede midler ble arbeidet prioritert. Når pengene nå ikke lenger er øremerket, men er slått sammen med ressurser til menneske­handel, vil det ut fra Gripenlöfs erfaring med­føre en endring til det negative både i priori­tering av og holdning til håndheving av sex­kjøpsloven.

En slik oppfatning støttes også av Malmö-rapporten, som beskriver overgangen til innsats mot innendørsprostitusjonen på følgende måte:

I dag har polis och åklagare prioriterat lag­stiftningen, då denna är ny och polisen har tilldelats särskilda medel för bekämpande av denna brottslighet. Det är mycket tveksamt om polisen, mot bakgrund av flera andra straffvärdesmässigt högre prioriteringar (ex. vis familjevåld, brott med rasistiska inslag m.m.), även i fortsättningen, kan tilldela be­kämpning av köp av sexuella tjänster resurser på hittillsvarande nivå. 196Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten,, s. 26.

Arbeidsgruppen har ingen opplysninger om at politiet starter etterforskning av sexkjøp på innemarkedet kun ved mistanke om sexkjøp. Opplysninger om at det foregår hallikvirksom­het og menneskehandel vil derimot kunne av­stedkomme etterforskning som igjen vil kunne resultere i anmeldelser for sexkjøp dersom po­litiet finner bevis for at det har skjedd. Se pkt. 3.3.3. Mistanke om hallikvirksomhet og men­neskehandel gir politiet flere straffeproses­suelle fullmakter, og ekstraordinære etter­forsk­ningsmetoder kan tas i bruk når vilkårene er til stede.

Arbeidsgruppen oppfatter at utgangspunktet for politiets håndheving av sexkjøpsloven har gått fra å håndtere de ordensproblem som gateprostitusjonen forårsaket til å håndheve sexkjøp som oppfattes som en del av kjeden i saker vedrørende hallikvirksomhet og men­neskehandel. Et stort antall anmeldelser etter sexkjøpsloven har i de siste årene kommet som en følge av etterforskning av halliksaker og menneskehandel der bl.a. kunderegister blir benyttet som bevis. Gripenlöf skriver at sex­kjøp har blitt oppdaget eller anmeldt av politiet etter spaning på gata, eller mot halliker som driver bordeller. 197Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003, s. 9. Når tall for anmeldte sex­kjøp er høyere for innendørsprostitusjon enn for gateprostitusjonen skyldes det at ved spa­ning mot hallikvirksomhet og menneskehandel så oppdager man ofte kartotek med kunder. I 2003 fant man f.eks. etter spaning mot en bordell­mamma et kunderegister med 571 sex­kjøpere. Av dem kunne man identifisere 73 kunder. 40 av disse ble tiltalt og 25 ble domfelt for sexkjøp. An­meldelsene i dette tilfelle er altså ikke en kon­sekvens av sexkjøpsloven men en heldig util­siktet konsekvens av hallik- og menneske­handelslovgivningen.

Intensjonen i proposisjonen om at nedgang i gateprostitusjon skal avstedkomme reduksjon i relatert kriminalitet kan ikke dokumenteres. Det kan være at registreringsrutiner i politiet ikke er godt nok utbygd for å kunne registrere en slik endring. Når ikke ønsket effekt kan påvises, og de øremerkede midlene opphører, kan det være vanskelig for politiet å prioritere den ressurskrevende bekjempelsen av innen­dørsprostitusjonen i forhold til andre kanskje mer åpenbare problem.

Samlet er de svenske erfaringene med å av­dekke, etterforske og iretteføre sexkjøp som skjer innendørs at det er ressurskrevende og vanskelig å bevise. Knapphet på ressurser innen politiet medfører at håndhevingen av sexkjøpsloven blir prioritert bl.a. ut fra lovens straffeverdi (bøter eller inntil 6 måneders feng­sel). Arbeidsgruppen har ikke fått kjennskap til at det i Sverige igangsettes etterforskning rettet mot kun sexkjøp på innendørsmarkedet. Der­som politiet derimot, under etterforskning mot hallikvirksomhet eller menneskehandel, iden­tifiserer kjøpere og finner bevis for sexkjøp, vil disse normalt bli anmeldt. Håndhevingen av sexkjøpsloven på innendørsmarkedet vur­deres derfor å ha en meget begrenset effekt på prostitusjonen sett i forhold til at 2/3 av pros­ti­tusjonen skjer innendørs.

Erfaringer fra etterforskerne

Etterforskernes rolle er å motta anmeldelsen og de sikrede bevis fra tjenestemenn som har vært ute på gata og avdekket det straffbare for­holdet. Etterforskerne skal i hovedsak foreta avhør av de involverte, dvs. den anmeldte og av den prostituerte og eventuelle andre vitner før saken sendes til påtalemyndigheten for av­gjørelse. Sakene ble imidlertid ikke spesielt prioritert.

En av vanskelighetene etterforskerne opplever er at de prostituerte og sexkjøpere kan være vanskelige å få kontakt med for å gjennomføre avhør. Et annet forhold som kan gjøre etter­forskningen vanskeligere er at den prostituerte er fritatt fra vitneplikten fordi hun kan nekte å uttale seg om omstendigheter som kan avsløre at hun har utført en ”fornedrende” handling (36 kap. 6 § Rättegångsbalken). 198Den svenske Sivilombudsmannen, JO, har uttalt at prostitusjon er en slik ”fornedrende” handling. JO (Sivilombudsmannens årsberetning) 1957, s. 182 ref. fra BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten , s. 44. I de tilfeller anmeldte tilstår forholdet, er ikke fritak fra vitneplikten et problem for håndheving. Deri­mot må politiet ha gode bevis for at saken skal holde i retten hvis fornærmede ikke tilstår for­holdet og den prostituerte nekter å forklare seg.

Forebygging i forhold til straff

I Malmö-rapporten drøftes forholdet mellom at politi enten griper inn for å forebygge sexkjøp eller venter med å gripe inn til vilkårene for straff antas å være til stede. 199Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 26-27. På arbeids­grup­pens møte med politiet i Stockholm, ble det opplyst at det er lettest å oppnå domfellelse når politiet venter med å gripe inn til den seksuelle forbindelsen har funnet sted. På den andre siden vil en ved å vente med å gripe inn til vilkårene for straff er til stede, komme i strid med politiets primæroppgave som er å fore­bygge straffbare forhold. For eksempel vil det i forbindelse med promillekjøring ikke være aktuelt å vente med å gripe inn til vilkårene for straff er til stede. Det forventes at politiet griper inn for å forhindre lovbruddet.

De prostituerte er derimot fornøyde dersom politiet griper inn for å forebygge. 200Polisförbundet, Polistidningen, nr 2/2003. Spesielt dersom politiet griper inn etter at de prosti­tuerte har mottatt pengene men før den sek­suelle forbindelsen er gjennomført. De prosti­tuerte kan da beholde pengene uten å gjen­nomføre den seksuelle forbindelsen.

Sexkjøpsloven kom i stand som et av flere tiltak i kampen mot vold mot kvinner. Ifølge den svenske definisjonen er prostitusjon vold mot kvinner. For å få domfellelse for sexkjøp må politiet dokumentere at lovens krav er oppfylt. Politiet må altså i de fleste tilfeller, vente til den seksuelle forbindelsen er påbe­gynt for å kunne oppfylle domstolens krav til bevis. Det er et paradoks at politiet, når de venter med å gripe inn for å kunne sikre bevis, tillater at det utøves vold i form av sexkjøp, uten å gripe inn.

Det framgår videre av Malmö-rapporten 201Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten. at politimyndigheten i Västra Götaland har sluttet med innsatsen for å anmelde og i retteføre lov­brudd og i stedet satser på å gripe inn for å forebygge. Rapporten stiller spørsmål om det kan være ulovlig av politiet å vente med å gripe inn til vilkårene for straff antas være oppfylt i stedet for å gripe inn tidligere for å forebygge.

Politiets samarbeid med andre

Politiets samarbeid med andre har variert fra distrikt til distrikt og over tid. Riksadvokaten har uttrykt ønske om at spesielle påtalejurister skal ha ansvar for sexkjøpssakene, 202BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten. noe som ikke er blitt gjennomført ved alle distrikts­kontor. Det har igjen medført at noen politi­distrikt (for eksempel Stockholm og Göteborg) i begynnelsen hadde liten eller ingen kontakt med påtalemyndigheten. Andre politidistrikt (Malmö) har hatt god kontakt, og polititjeneste­mennene har fått råd og veiledning i metoder og krav til bevis. 203BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 26.

I Malmö-rapporten framheves samarbeid mel­lom politiet og sosiale myndigheter som vik­tig. 204Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 27. Prostitusjon som ikke bare er et krimi­nalpolitisk problem, krever samarbeid mellom de ulike etater som er tildelt ansvar for å bistå den prostituerte. I de større byene ble det etab­lert samarbeid med kommunale hjelpetjenester (Socialtjänsten) og private hjelpeorga­nisasjo­ner. I Stockholm ble det holdt regelmessige møter mellom Uppsökarenheten og politiet. Politiet har også et samarbeid med tollvesenet og utlendingsmyndighetene for å avdekke mulige prostituerte som kommer inn i landet med ferjetrafikken fra utlandet. Utlen­ding som ikke har oppholdstillatelse kan av­vises dersom vedkommende ikke antas å kun­ne forsørge seg på ærlig vis. Prostitusjon er ikke ansett som ærlig måte å forsørge seg på. 205BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten s. 16.

Politiet i Stockholm har også etablert kontakt med restaurant- og taxinæringen for å fore­bygge og håndheve loven. Politiet får også tips og meldinger fra andre næringer, huseiere, tollvesenet, utlendingsmyndighetene osv.

Til toppen