Innledning, forhold til...

Innledning, forhold til annen lovgivning, forskrifter, ikraftsetting

Det er vedtatt nye regler om hold av hund, lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Loven trådte i kraft 1. januar 2004, jf. § 30. Loven er tatt inn som vedlegg 1 til dette rundskrivet.

Dette rundskrivet gir særlig en orientering om myndighetsfordelingen mellom offentlige organer, især med sikte på behovet for kommunale forskrifter, om forholdet til eldre vedtak og om saksgangen ved vedtak som hundeloven gir adgang til å treffe. Dessuten gir rundskrivet gi en kort oversikt over de viktigste reglene i loven.

Forarbeidene til loven er særlig Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) og Innst. O. nr. 91 (2002-2003). Disse fås kjøpt fra Akademika, telefon 800 80 960 ( www.akademika.no) og kan lastes ned fra internett på http://www.odin.no under publikasjoner (Odelstingsproposisjonen) og på http://www.stortinget.no under ”snarvei til saker” og ”Innstillinger til Odelstinget” (Innstillingen).

Til nå har regler som omhandler hund og hundehold vært spredt på en lang rekke lover, og reguleringene har på visse områder vært ufullstendige. Loven avløser eller endrer følgende lover:

  • Straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 § 354 annet og tredje ledd oppheves
  • Lov 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. oppheves
  • Lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 29 endres
  • Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 3 endres
  • Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 endres og §§ 53, 54 og 55 oppheves
  • Midlertidig lov 4. juli 1991 nr. 48 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder oppheves
  • Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 første ledd endres.

Hundeloven regulerer sider ved hundehold som har et sikkerhets- eller miljøaspekt. For hundehold gjelder en rekke andre lover i tillegg til hundeloven.

Særskilt nevnes:

  • lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern, som har regler om behandling av hund med særlig sikte på hundens velvære,
  • lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven), som har regler om tiltak mot sykdommer på hund, herunder også regler om innførsel og utførsel av hunder,
  • lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar (granneloven), som vil pålegge en hundeholder å ta visse hensyn til naboeiendommer,
  • lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven), som har visse regler av betydning for hundehold i husleieforhold, jf. særlig § 5‑2,
  • lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner § 19, særlig sjette ledd, og
  • lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 34, jf. lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) § 5-11 fjerde ledd som trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Felles for alle disse lovene er at de aktuelle bestemmelsene for det meste ikke retter seg særskilt mot hundehold, men generelt mot dyrehold eller tiltak i sin alminnelighet.

Hold av hund er utbredt og representerer noe svært positivt for mange mennesker. Loven gir imidlertid politi og kommuner et bedre rettslig grunnlag til å motvirke problematisk hundehold. Samtidig er det lagt inn rettssikkerhetsgarantier som skal sikre hundeeiere og deres hunder mot eventuelle feilvurderinger.

I hundeloven har kommunene fått en omfattende og klart definert myndighet til å gi forskrifter. Politiet har fått myndighet til å treffe en rekke ulike vedtak i tilknytning til problematisk hundehold. Politiets myndighet utøves av det enkelte politidistrikt. I kommuner der hundeholdere jevnt over forholder seg lojalt til lovens generelle aktsomhetskrav og generelle regler om sikring av hund, vil det være lite behov for lokale utfyllende forskrifter. Sammenlignet med tidligere rett er det ikke lenger krav om at kommunale forskrifter skal stadfestes av statlige organ.

Loven har disse bestemmelsene som gir adgang til å gi forskrift (i parentes angitt hvilken myndighet som etter loven har kompetanse til å gi forskriften):

  • § 6 annet jf. tredje ledd om båndtvang (kommunen)
  • § 6 fjerde ledd om forbud mot å la hunder komme til barnehager, kirkegårder mv. (kommunen)
  • § 7 første ledd om båndtvang av hensyn til reindriften (fylkesmannen)
  • § 9 første ledd bokstav e om fritak for båndtvang for særlige bruksformål, områder eller hundetyper (kommunen)
  • § 11 om alminnelig ro og orden og forebygging av forsøpling (kommunen)
  • § 12 om vilkår for å holde mer enn et bestemt antall hunder i en husholdning eller på en eiendom (kommunen)
  • § 13 om merking (Kongen)
  • § 19 om forbud mot farlige hunder (Kongen)
  • § 21 om godkjenning og andre vilkår for å innføre, holde eller drive avl med bestemte hundetyper (Kongen)
  • § 23 om register over forbud mot å ha med hund å gjøre (Kongen)
  • § 29 om Svalbard (Kongen).

Eksisterende kommunale forskrifter hjemlet i bestemmelser som blir opphevet eller endret ved hundelovens ikrafttredelse, gjelder til og med 31. desember 2006, jf. § 32. Dette gir kommunene tre år til å vedta eventuelle nye kommunale bestemmelser. Fra dette gjelder det noen unntak – se nedenfor punkt 10.

For å lette oversikten og tilgjengeligheten bør kommunene samle bestemmelser som er hjemlet i hundeloven i én forskrift.

Forskrifter gitt av Kongen eller departementet med hjemmel i midlertidig lov 4. juli 1991 nr. 48 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder (kamphundloven) gjelder til de blir opphevet av Kongen. Forskrift 15. januar 2001 nr. 28 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder gjelder derfor inntil videre, se nærmere punkt 10. Forskriften er tatt inn som vedlegg 2 til rundskrivet. Dette innebærer at forbudet mot innførsel, hold og avl av hundetypene pitbullterrier, fila brasileiro, toso inu og dogo argentino blir videreført.