Ikraftsetting. Oppheving...

Ikraftsetting. Oppheving og endring av andre lover. Overgangsregler

Loven trådte i kraft 1. januar 2004, jf. § 30. § 31 angir hvilke lover eller bestemmelser som er opphevet eller endret. Blant annet opphever hundeloven den midlertidige lov 4. juli 1991 nr. 48 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder, også kalt kamphundloven. I politiloven § 14 nr. 1 blir det gjort en tilføyelse som innebærer at lokale bestemmelser om hundehold ikke skal tas inn i kommunale politivedtekter, men fastsettes etter hundeloven.

Det følger av § 32 at forskrifter gitt med hjemmel i kamphundloven gjelder til de blir opphevet av Kongen. Dette gjelder forskrift 15. januar 2001 nr. 28 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder, som blant annet har forbud mot å innføre, holde og avle pitbullterrier, fila brasileiro, toso inu og dogo argentino. Forskriften følger med som vedlegg 2 til dette rundskrivet. Den gjelder inntil videre i sin helhet. Hunder som går inn under forskriftens forbud, kan likevel beholdes om de skulle være anskaffet før 20. juli 1991, jf. forskriften § 3. Straffebestemmelsen i forskriften § 10 må anses avløst av straffebestemmelsen i hundeloven § 28 tredje ledd.

Forskrifter gitt med hjemmel i andre bestemmelser som er opphevet eller endret ved hundelovens ikrafttredelse, gjelder i utgangspunktet til og med 31. desember 2006, jf. § 32 annet ledd. Dette innebærer at kommunene har tid til å gjennomgå sine forskrifter og utarbeide eventuelle nye forskrifter med hundeloven som hjemmelsgrunnlag.

Forskriftsbestemmelser kan imidlertid falle bort tidligere, jf. § 32 annet ledd annet punktum. Dette gjelder dersom det etter tidligere hjemmelsgrunnlag er gitt en forskriftsbestemmelse som hundeloven ikke gir hjemmel for (bokstav a), dersom det gis en forskrift med hjemmel i hundeloven strider mot den eldre bestemmelsen (bokstav b) eller dersom det organ som en gang vedtok forskriften, opphever den (bokstav c). Det organ som kan vedta en forskrift etter hundeloven, er ikke nødvendigvis det samme som tidligere har vedtatt forskrifter på området og som dermed kan oppheve forskriften. Den eldre forskriftsbestemmelsen vil likevel falle bort når den nye trer i kraft, dersom det er motstrid mellom dem.

Om det etter tidligere hjemmelsgrunnlag er gitt en forskriftsbestemmelse som hundeloven ikke gir hjemmel for, er bestemmelsen falt bort pr. 1. januar 2004 (bokstav a). Bortfall etter bokstav b og c vil skje på det tidspunkt den nye bestemmelsen trer i kraft eller den gamle er vedtatt opphevet fra.

Overgangsreglene omfatter også enkeltvedtak fattet etter lovgivning som ved hundelovens ikrafttredelse er endret eller opphevet. Bestemmelsene om dette er gitt i § 33.

Dressurområder som er lagt ut med hjemmel i viltloven § 55, består for den tid som ble bestemt av instansen som opprinnelig samtykket i å legge ut området, jf. § 33 første ledd.

Annet ledd omhandler andre enkeltvedtak vedtatt med hjemmel i eldre lov eller forskrift. Utgangspunktet er at enkeltvedtak truffet i bestemmelser som blir opphevet, faller bort når hjemmelsgrunnlaget blir borte. Dersom hjemmelsgrunnlaget er bestemmelser som er endret ved hundelovens ikrafttredelse, vil dette være fra og med 1. januar 2004, mens bortfallstidspunktet vil være senere om vedtaket bygger på en forskrift som bortfaller på et senere tidspunkt.

Dersom hundeloven gir hjemmel til å treffe et tilsvarende vedtak, vil vedtaket gjelde inntil saken på ny er behandlet av politiet eller det forvaltningsorgan som kan treffe vedtak etter hundeloven. Dette vil blant annet ha betydning for de dispensasjoner politiet og fylkesmannen har gitt etter bufeloven §§ 3 og 4 og dispensasjoner politiet og Direktoratet for naturforvaltning har gitt etter viltloven § 52 femte ledd annet punktum.

Spørsmål i tilknytning til hundeloven som ikke er løst i forarbeidene, kan rettes til Justisdepartementet, Politiavdelingen.

Med hilsen

Inge Lorange Backer
ekspedisjonssjef

Hanne Sofie Logstein
førstekonsulent