Sikring av hunder

Sikring av hunder

Hundeloven kapittel 2 omhandler sikring av hunder. Det regulerer blant annet når hunden kan være løs, båndtvang og hvor hund ikke kan forlates bundet.

§ 4 fastsetter alminnelige regler om sikring og vilkår for å ha hunder løs. En hund kan bare være løs om den blir fulgt og kontrollert på en aktsom måte eller er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpen for alminnelig ferdsel. Om hunden er fulgt og kontrollert på en aktsom måte, beror på en totalvurdering, der det blant annet kan ha betydning hva slags type hund det er tale om. Kravet kan etter forholdene være oppfylt selv om hundeholderen ikke har uavbrutt øyekontakt med hunden. Aktsomhetsplikten er skjerpet i forhold til barn og omfatter da alle former for kontakt som barnet eller voksne som følger barnet ikke inviterer til. Her som ellers er hundeholderens aktsomhetsplikt vesentlig mindre omfattende innenfor hundeholderens egen eiendom. Overtredelse av bestemmelsen kan på nærmere vilkår straffes, jf. § 28 første ledd.

§ 5 setter forbud mot å gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser. Formålet er å unngå konflikt mellom hund og forbipasserende, hindre situasjoner der forbipasserende kan oppfatte hunden som et stengsel og å motvirke at en hund blir stresset og dermed til større fare eller ulempe enn vanlig. Forbudet gjelder ikke så langt unna inngangen at folk som skal inn, ikke trenger passere rett ved hunden. Overtredelse av forbudet kan straffes etter bestemmelsen i § 28 første ledd.

Sikring av hund med båndtvang m.m.

Bestemmelsene om båndtvang følger av § 6. Regelen om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt i tiden fra og med 1. april til og med 20. august, videreføres. Båndtvangen i denne perioden gjelder alle steder, også i tettbygde strøk.

Kommunen kan gi forskrift om å utvide tiden for båndtvang utover denne perioden i hele eller deler av kommunens område i et bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, jf. § 6 annet ledd bokstav e. Videre kan kommunen utvide båndtvangperioden under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet, jf. § 6 annet ledd bokstav f. Et vilkår for å utvide tiden for båndtvang, er at båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt som man ønsker å beskytte, faktisk har sitt leveområde. Det er presisert i lovteksten at kommunal forskrift om båndtvang av hensyn til viltet må opphøre straks forholdene tilsier det, og kommunens innføring av slik båndtvang kan påklages til fylkesmannen, jf. § 6 tredje ledd. Hjemmelen i § 6 annet ledd bokstav e for båndtvang i tiden storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, er ment å fange opp den ordinære beitesesongen, og kan ikke benyttes som grunnlag til å utvide båndtvangen til perioder der noen dyr unntaksvis går ute på beite.

Kommunen kan også gi forskrift om båndtvang på en rekke angitte områder for kortere eller lengre tidsrom av hensyn til dem som ferdes der. Dette er:

  • i og i tilknytning til boligområder og handleområder, § 6 annet ledd bokstav a
  • i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, sport eller rekreasjon, § 6 annet ledd bokstav b
  • bestemt angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, § 6 annet ledd bokstav c
  • andre angitte områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- eller rekreasjonsområder, § 6 annet ledd bokstav d.

Uttrykket "boligområder" omfatter ikke områder som er regulert til næringsvirksomhet eller hytteområder. Dersom kommunen ønsker å gi forskrift om båndtvang i slike områder, må det være på annet grunnlag, som at området inneholder turstier, merkede skiløyper eller leir- og rasteplasser, eller at det er et område på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- eller rekreasjonsområde.

Det er presisert i § 6 tredje ledd at en forskrift om båndtvang for angitte turstier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser og andre angitte områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- eller rekreasjonsområde (jf. § 6 annet ledd bokstav c og d) ikke kan fastsettes i større grad enn nødvendig, og bare slik at hensynet til dem som ønsker å ferdes med løs hund ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er ikke enhver sti som kan gi grunnlag for å fastsette forskrift om båndtvang, idet det må være en forutsetning at stien er mye brukt som tur- og utfartsformål. Det kreves derimot ikke at en sti, i motsetning til en skiløype, må være særskilt merket.

Om kommunen ønsker å gi forskrift om båndtvang ved skoler, barnehager og anlegg for lek, sport eller rekreasjon, må dette være områder i umiddelbar nærhet. Kommunen bør da også gi konkret anvisning i forskriften på hvor grensene for båndtvang går.

Båndtvang på kirkegårder, gravlunder og urnelunder kan også innføres av kommunens kirkelige fellesråd, jf. kirkeloven 7. juni 1996 nr. 31 §§ 5 første ledd og 12, med hjemmel i gravferdsloven 7. juni 1996 nr. 32 § 21. Overtredelse av slike vedtekter kan ikke sanksjoneres etter hundeloven.

§ 6 tredje ledd inneholder en oppfordring om at kommunene samordner sine forskrifter der beite-, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner. Særlig der et jaktområde går over flere kommuner, bør et slikt interkommunalt samarbeid vurderes. Det er et mål at hundeeiere i minst mulig grad skal få flere ulike båndtvangregler å forholde seg til ved kryssing av kommunegrensene. Det er imidlertid enkelt å få tilgang til lokale forskrifter via internett på Lovdatas base med adresse: www.lovdata.no - eventuelt med bistand fra et offentlig kontor.

Kommunen kan videre gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder, jf. § 6 fjerde ledd. Løse hunder eller ekskrementer kan være særlig uhygienisk eller støtende på slike steder. Forbudet kan gjelde en konkret barnehage, skolegård, kirkegård, grav- eller urnelund der dette erfaringsmessig er et problem. Er det gitt en slik forskrift, er det heller ikke adgang til å ta med hunden i bånd. For sitt område går derfor bestemmelsen i § 6 fjerde ledd lenger enn adgangen til å gi forskrift etter § 6 annet ledd bokstav b.

Kommunens myndighet til å gi forskrift etter § 6 kan utøves av kommunestyret eller delegeres til andre organer i kommunen i samsvar med kommunelovens regler. Før en forskrift blir vedtatt, må et forslag ha vært på høring. Adgangen til å unnlate høring etter forvaltningsloven § 37 fjerde ledd vil neppe være aktuell for annet enn ekstraordinær båndtvang etter bokstav f. Høringsforslaget bør kunngjøres i lokale media og må sendes til berørte myndigheter og organisasjoner i samsvar med forvaltningsloven § 37 annet ledd. Hvem som bør være høringsinstanser, kan i noen grad variere med hvilket alternativ i bestemmelsen som foreslås tatt i bruk. Aktuelle høringsinstanser kan f.eks. være grunneierlag, lokale landbruksorganisasjoner, hundeorganisasjoner, jegerforeninger og friluftsforeninger, velforeninger, politiet og kommunens kirkelige fellesråd. Den vedtatte forskriften må kunngjøres i Norsk Lovtidend etter reglene i forvaltningsloven § 38 og bør dessuten gjøres kjent gjennom lokale media og interesserte foreninger, og eventuelt ved oppslag på stedet.

Ekstraordinære forhold som gjør båndtvang nødvendig for å beskytte viltet jf. § 6 annet ledd bokstav f, kan bestå i vanskelige snøforhold der det er nødvendig at båndtvang fastsettes i løpet av kort tid for å gi viltet nødvendig vern. Kommuner i områder der det kan bli nødvendig med slike båndtvangsbestemmelser, bør delegere myndighet til å gi slik forskrift til et fast utvalg eller dets leder, eller til kommunenes administrasjonssjef, jf. kommuneloven § 10 nr. 4 og § 23 nr. 4.

Særlig om sikring av hund der tamrein beiter

Det er et skjerpet krav til hundeholdere om å unngå at hunden ikke unødig uroer eller skremmer rein i områder der tamrein lovlig beiter, jf. § 7. Fylkesmannen kan gi forskrift om at hunden skal holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt når hensynet til reindriften tilsier dette. Forskriften skal begrenses til å gjelde i det området og tidsrommet som er nødvendig. Før slik forskrift blir vedtatt, må forslaget til høring bl.a. til reindriftsorganisasjoner og -myndigheter, jf. forvaltningsloven § 37 annet ledd, med mindre særskilte forhold gjør seg gjeldende, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd. Overtredelser kan straffes etter bestemmelsen i § 28 første ledd.

Unntak fra sikringsreglene

§ 9 gjør unntak fra reglene om båndtvang og sikring i §§ 4, 6 og 7. Disse unntakene gjelder der reglene følger av loven selv eller er fastsatt av kommunen eller fylkesmannen.

Unntaket gjelder:

  • hund når den brukes i reindrift,
  • dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit,
  • hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste eller
  • hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt.

Som bufehund regnes gjeterhunder som er dressert til å flytte budskap, og vokterhunder som beskytter budskap mot viltlevende rovdyr.

Etter § 9 første ledd bokstav e kan kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak supplere listen med andre unntak for særlige bruksformål, avgrensede områder, nærmere angitte hunderaser eller -typer eller hunder som har særskilt trening.

Loven presiserer her at dette gir kommunen anledning til å legge ut et område som dressurområde. Forutsetningen er at henholdsvis grunneieren, den bruksberettigede eller fjellstyret samtykker, jf. § 8 første ledd. Både samtykke og forskrift må foreligge før området tas i bruk. Til forskjell fra bestemmelsen om dressurområde i viltloven § 55 er det ikke kommunen som pålegges å innhente privatrettslig samtykke. Opprettelse av slike dressurområder kan gi fordeler for alle parter siden hundeeiere har mulighet til å slippe hundene sine også i perioder med båndtvang, mens de som ikke vil ha noe med hunder å gjøre, kan søke andre områder.

Unntak ved kommunalt vedtak etter § 9 første ledd bokstav e kan ellers gjelde for eksempel miniatyrhunder som ikke anses å utgjøre noen fare for vilt, spesielt om de slippes i boligområder, eller at eieren av en førerhund for synshemmete får tillatelse til å gi hunden trim ved å slippe den løs i perioder med båndtvang.

§ 9 første ledd bokstav f gjør unntak fra båndtvang for hund når den brukes til jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller der båndtvang er fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstav c, d og e.

Overtredelse av båndtvangreglene

En hundeholder som lar hunden gå ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, kan politiet gi skriftlig advarsel, jf. § 18 femte ledd. Det må regnes som en advarsel når en person med politimyndighet skriftlig påpeker at hunden har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn og at flere slike advarsler innenfor en tidsperiode på tre år kan medføre avliving eller omplassering. Advarselen kan gis på stedet. Overtredelsen kan også bøtelegges, jf. § 28.

Advarselen er ikke å regne som enkeltvedtak. Dersom hundeholderen har fått mer enn én slik advarsel i løpet av de siste tre år, kan hunden avlives eller omplasseres av politiet etter en ny overtredelse. Det er uten betydning for avliving eller omplassering om det gjelder samme hund som politiet tidligere har gitt advarsel om. Vedtaket kan omfatte avliving eller omplassering av alle hundene hundeholderen har hånd om, siden problemet her i større grad er knyttet til hundeholderen enn hunden. For saksbehandling, overprøving og iverksetting av vedtak etter § 18 gjelder forvaltningsloven og de særskilte reglene i hundeloven § 25.