Innledende bestemmelser

Hundeloven kapittel 1 inneholder blant annet formålbestemmelse, definisjoner og et generelt aktsomhetskrav.

Begrepet hundeholder har betydning for en rekke av bestemmelsene i loven. § 2 bokstav a definerer "hundeholder" som den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid. Definisjonen innebærer bl.a. at innehaveren av en kennel der hunden er plassert, og også en som uten vederlag lufter hunden for eieren, vil være å anse som hundeholder. Rent tilfeldig kontakt med hunden vil ikke medføre at vedkommende blir betraktet som hundeholder, men en som tar opp hunden for å bringe den til eieren, vil ha en aktsomhetsplikt etter § 4.

Loven har enkelte særregler som gir barn et særskilt vern. Som barn regnes etter § 2 bokstav b personer under 12 år.

I § 3 er det satt et generelt aktsomhetskrav. Hundeholderen skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade, er til urimelig ulempe eller skaper utrygghet for andre.

Den som blir berørt av et varig forhold eller en varig tilstand som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet eller som volder urimelig ulempe, kan kreve at hundeholderen retter dette. Kravet kan gjøres gjeldende ved forliksklage til forliksrådet. Ved overtredelse kan megling i konfliktrådet også være aktuelt.