Kriminalomsorgen. Årbok 1999

Årbok 1999

Kriminalomsorgen

Justis- og politidepartementet
Bestillingsnummer G-0286 B

 

Forord

I fjor utga Justisdepartementet for første gang en årbok utfra samme mal som den du nå leser i. I en periode med rask omstilling har vi valgt å stoppe opp for å reflektere og summere opp en del sentrale områder vi arbeidet med i siste år. Jeg mener at vi stadig kan bli flinkere til å profilere våre suksesser og våre utvilsomt sterke sider.

Vi er på mange områder i ferd med å profesjonalisere kriminalomsorgsarbeidet på en måte som er en god oppfølging av visjon, virksomhetsidé, hovedmål og verdigrunnlag / prinsipper i kriminalomsorgsmeldingen - Stortingsmelding nr 27 1997-98 Om kriminalomsorgen. Vi er godt i gang med de to store prosjektene om regionalisering og ny kriminalomsorgslov. Vi har dessuten lagt ned en betydelig satsing på kontaktbetjentordningen og utviklingen av bedre og bedre programmer. Vi er inne i et faglig utviklingsarbeid for de domfelte og komptetanseutvikling for tilsatte i fengselsvesenet og friomsorgen som det er all grunn til å være stolte av.

Jeg minner om at oppfølgingen av kriminalomsorgsmeldingen vil strekke seg over flere år, kanskje en ti-årsperiode og at vi alle derfor må ha en viss grad av tålmodighet. Oppfølgingen av kriminalomsorgsmeldingen er noe langt mer og videre enn økte budsjettrammer, selv om det selvsagt også er viktig. Vi kan ikke ta alt oppfølgingsarbeidet på en gang, men vi tar oppfølgingen på alvor og jeg synes det er en betydelig innsats og forståelse hos våre ansatte og våre samarbeidsinstanser når det gjelder å bidra til å skape en kriminalomsorg i tråd med kriminalomsorgsmeldingens verdier og prinsipper.

Takk for innsatsen til dere som direkte eller indirekte har vært involvert i 1999. Andre lesere håper jeg herved kan få en praktisk, nyttig og nøktern oversikt over en del sentrale områder i kriminalomsorgen i 1999.

God lesning videre!

Oslo, mai 2000

Jan Kato Fremstad
fung. ekspedisjonssjef

Kriminalomsorgens fundament

Kriminalomsorgens visjon

Aktiv kriminalomsorg - tryggere samfunn.

Kriminalomsorgens virksomhetsidé

Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat.

Straffen skal gjennomføres på en måte som sikrer samfunnet og gir domfelte best mulige forutsetninger for en kriminalitetsfri tilværelse. Arbeidet i kriminalomsorgen skal være preget av rettssikkerhet og høy faglig standard.

Kriminalomsorgens hovedmål

Kriminalomsorgen skal gjennomføre de reaksjoner som besluttes av påtalemyndigheten eller idømmes av domstol.

Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Regjeringens hovedinnsatsområder i justissektoren

Redusert kriminalitet
Trygghet og rettssikkerhet
Åpenhet og demokrati
Human asyl- og flyktningpolitikk

En helhetlig justispolitikk skal sikre og gi mulighet for å oppnå rettferdighet, samtidig som man ivaretar fellesskapets interesser. Fellesskapet har et ansvar for å sikre individet mot overgrep. En grunnleggende forutsetning for dette er idéen om det enkelte menneskets verdi og ukrenkelighet. Denne forutsetning er et fundament for Regjeringens kriminalitetsforebyggende arbeid.

Kriminalomsorgens hovedmål

Gjennomføre de reaksjoner som besluttes av domstol straks de er rettskraftige

Iverksette straffereaksjoner straks de er mottatt og senest innen to måneder, når ikke annet er bestemt

Fullbyrdingen av straffereaksjonen skal skje uten rømninger, og med færrest mulig svikt eller brudd på vilkår

Stille varetektsplasser til disposisjon for politiet innen 24 timer

Legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster

Flest mulig domfelte skal tilbys kontaktbetjent, og gjennomføre straffereaksjonen i henhold til en fremtidsplan

Tilby domfelte som har behov for det program eller ekstern behandling/terapi for å motvirke ny kriminalitet

Benytte frivillige organisasjoner og medarbeidere der dette er hensiktsmessig for å ivareta behov for kontroll, støtte og oppfølging

Føringer fra justiskomitéen

Kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen. Regjeringen bør sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.

Komitéen minnet om utfordringene som blir pålagt kriminalomsorgen i St.meld.nr.27 (1997-1998) og viste til denne og sin Innst.S.nr.6 (1998-1999) om meldingen.

Komitéen mente det er naturlig å ha en gjennomgang av utdanningstilbudet for fengselstjenestemenn og vurderte om det bør være mer omfattende, legges opp bredere og med muligheter til spesialisering. En mulig høgskolemodell burde også vurderes.

Risikoen for rømning, svikt og brudd må reduseres til et minimum.

Kriminalomsorgen må rette søkelyset mot individualpreventive virkninger av straffen og sørge for et innhold i hverdagen under soning og i løslatelses- og tilsynsfasen som gjør risikoen for tilbakefall til ny kriminalitet lavest mulig.

Komitéen fikk seg forelagt "Delplan om forsterket kontrollinnsats" mot narkotika ved budsjettbehandlingen og mente planen ga viktige innspill til hvordan narkotikabruken kan reduseres og sluttet seg til delplanens beskrivelse av narkotikaproblemet og dets omfang.

Komiteen la vekt på at oppfølgningen fra friomsorgen i tilsynsperioden skal bygge på individuelle behov og forutsetninger, der viljen til å bryte med kriminaliteten og ta ansvar for eget liv skal understøttes.

Det er nødvendig at forholdene legges bedre til rette slik at kvinner i større grad søker kompetansegivende opplæring/videreutdanning, og at forholdene på arbeidsplassene ikke favoriserer mannlige ledere. Holdningsskapende arbeid er viktig i denne sammenheng, og er en utfordring til alle på den enkelte arbeidsplass innen etaten.

Politisk ledelse

Regjeringen Bondevik, (Krf, Sp, V) tiltråde etter valget høsten 1997. Justisminister Aud-Inger Aure la frem Stortingsmelding nr 27 (1997-98) 23. april 1998. Hun overlot statsrådstolen til Odd Einar Dørum 15. mars 1999. Kriminalomsorgsavdelingen utarbeidet et besøksopplegg for statsråd Dørum for å gi ham innblikk i ulike soningsregimer og deres muligheter og begrensninger i forhold til hovedmålene for kriminalomsorgen inkludert vekt på forvaltningssamarbeidet. Statsråd Odd Einar Dørum besøkte anstalter med høyt og med lavt sikkerhets- og kontrollnivå, enheter som representerer spesielle utfordringer i soningskjeden og enheter med samfunnstraffer og med kvinnesoning.

Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Om kriminalomsorgen

Regionaliseringen

Regjeringen fremmet i 1998 St.meld. nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen for Stortinget. I meldingen ble det foreslått en ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen med tre nivåer i stedet for dagens to:

- Sentralt nivå, bestående av Justisdepartementet og Fengselsstyret
- Regionalt nivå, nytt nivå
- Lokalt nivå, bestående av dagens fengselsanstalter og fylkesenheter i friomsorgen

Det ble foreslått å opprette seks regioner som skal følge fylkesgrensene og bestå av de fengslene og friomsorgskontorene som ligger innenfor regionens grenser. Begrunnelsen for forslaget er at man ønsker å skape en hensiktsmessig og effektiv organisasjons- og etatsstruktur som gir et godt grunnlag for fullbyrding av straff, en tidsmessig etatsstyring og -ledelse og rasjonelle administrative ordninger. Fengselsvesenet og friomsorgen har samme mål og felles klientgruppe. Det tradisjonelle skillet mellom frihetsberøvende og frihetsbegrensende straffer er allerede i dagens situasjon vanskelig å opprettholde. Det nye regionale leddet vil gjøre det mulig å desentralisere beslutningsmyndighet fra sentralt nivå, slik at den regionale ledelsen får økt handlefrihet under gjennomføringen av de sentralt fastsatte mål og rammer. En regional ledelse er nødvendig for at det samarbeidet som allerede eksisterer med tjenesteytende myndigheter og forvaltningsorganer skal fungere best mulig og utvikles videre. Opprettelsen av et regionalt ledd setter departementet bedre i stand til å utøve sine primære funksjoner.

Stortinget ga gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om kriminalomsorgen sin tilslutning til ordningen, jfr Innst.S. nr 6 (1998-99). På denne bakgrunn startet departementet i 1999 arbeidet med å etablere seks kriminalomsorgsregioner fra 01.01.2001. Hver region vil bli ledet av en direktør, og i hver region vil det bli opprettet en stab bestående av ca 15- 22 tilsatte avhengig av regionens størrelse. Stillingene i stabene vil delvis bli overført fra dagens fengselsdistrikts-administrasjoner, landsfengsler og departementet, samt ved opprettelse av nye stillinger.

I 1999 besluttet Regjeringen plasseringen av regionadministrasjonene. Arbeidet med tilsetting av regiondirektører, fordeling av arbeidsoppgaver mellom de ulike nivåene og planlegging av den praktiske gjennomføringen ble iverksatt.

Regionadministrasjonene vil bli etablert uavhengig av dagens fengsler og friomsorgskontorer. Regionene vil bli inndelt på følgende måte:

Region Øst: Omfatter fylkene Oslo og Østfold og med regionadministrasjonen i Oslo.

Region Nordøst: Omfatter fylkene Akershus, Hedmark og Oppland og med regionadministrasjonen i Lillestrøm.

Region Sør: Omfatter fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark og med regionadministrasjonen i Tønsberg.

Region Sørvest: Omfatter fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland og med regionadministrasjonen i Sandnes.

Region Vest: Omfatter fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal og med regionadministrasjonen i Bergen.

Region Nord: Omfatter fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark og med regionadministrasjonen i Trondheim.

Felles lov for fengselsvesenet og friomsorgen

Som resultat av etatsutviklingen og oppfølging av St.meld. nr.27 (1997-98) ble det på vårparten 1999 iverksatt et arbeid med å lage en felles lovgivning for fengselsvesenet og friomsorgen. Kriminalomsorgsmeldingen med tilhørende komitéinnstilling var det viktigste utgangspunktet for arbeidet. I tillegg hadde man fengselslovutvalgets innstilling (NOU: 1988 nr.37) og friomsorgsutvalgets innstilling Nytt fundament for friomsorgen (NOU: 1993 nr.32). Ovennevnte utredninger inneholdt de viktigste prinsippavklaringene for lovprosjektet som ble organisert i kriminalomsorgen.

Lovgivningsprosjektet

Lovgivningsprosjektet ble organisert med prosjektleder og et sekretariat i Kriminalomsorgsavdelingen. I tillegg ble det oppnevnt et kompetanseforum bestående av representanter fra fengselsvesenet, friomsorgen, domstolene, påtalemyndigheten og forsvarergruppen. Avdelingsdirektør Kåre Leiksett skulle følge lovgivningsarbeidet som representant for ledelsen og underdirektør Sissel Kofoed ble oppnevnt som prosjektleder. Rådgiverne Unni Mette Vårdal og Elin Riise ble oppnevnt som sekretærer i prosjektet. Kompetansegruppen har bestått av fengselsdirektørene Dan Strømme og Eystein Eriksen (nå regionsdirektør), inspektør Anita Jensrud, kontorsjef (nå regionsdirektør) Gudmund Idsøe, hybelhusbestyrer Birgit Midtgård, byrettsdommer Bernt O. Bahr, statsadvokat Bjørn Soknes og advokat Janne Kristiansen.

Lovgivningsprosjektgruppen og kompetansegruppen, fra venstre bak: Leiksett, Idsø, Bahr, Soknes, Strømme og Midtgård, i sentrum Kofoed, foran Vårdal, Kristiansen og Riise. Eriksen og Jensrud ikke tilstede.

Mandatet

Mandatet var å lage utkast til en lov om straffegjennomføring som skulle erstatte dagens fengselslov og gi en nødvendig forankring for friomsorgens arbeid med samfunnsstraffene. Den nye loven skal gi grunnlag for en etat som gjennomfører straff i tråd med det verdigrunnlag og de målsettinger som trekkes opp i kriminalomsorgsmeldingen med tilhørende komitéinnstilling. Departementets oppgave var blant annet å foreta en grundig vurdering av hva som bør lovfestes og hvor mye som bør reguleres i forskrift/andre retningslinjer.

Det var også en viktig oppgave å få reflektert utviklingen på innholdsiden i fengselsvesenet og friomsorgen. Tidligere besto innholdet hovedsakelig av tradisjonelle tiltak som arbeidsdrift og undervisning. Nå ønsker man i større grad mer målrettede tiltak i forhold til å løse rusmiddelproblemer, påvirke den straffedømtes adferd, bygge opp nettverk m.v. I tillegg til arbeidet med å regulere straffegjennomføringen skulle prosjektet vurdere nødvendige endringer i straffeloven og straffeprosessloven. Reguleringen av friomsorgens virksomhet er eksempel på et område som har konsekvenser for innholdet i straffeloven.

Etter fremdriftsplanen skulle lovgivningsprosjektet legge frem et forslag til en straffegjennomføringslov ved årskiftet 1999/2000.

Arbeidet

Lovgivningsprosjektet hadde den første skissen til en lov på plass tidlig høsten 1999. Prosjektgruppen hadde da hatt mange diskusjoner internt og gjennomført flere møter med Kompetansegruppen. Man hadde ganske tidlig kommet til den konklusjon at det ville være vanskelig med en felles regulering av fengselsvesenet og friomsorgen på alle områder. Resultatet ble at man bestemte seg for å regulere fengselsvesenets og friomsorgens virksomhet i separate hovedkapitler. Generelle prinsipper, administrative bestemmelser og saksbehandlingsregler ble samlet i felles kapitler.

Departementet har lagt vekt på en åpen holdning og dialog med ytre etat. Den nye lovgivningen vil være avgjørende for hvilke rammebetingelser etaten skal jobbe under i fremtiden og det var derfor viktig med en best mulig dialog med ytre etat.

Et utkast til ny straffegjennomføringslov og et omfattende høringsbrev ble sendt ut på høring i februar 2000. Ot.prp. skal etter planen fremmes for Stortinget i august 2000. Målet er at lovgrunnlaget skal være på plass samtidig som regionene begynner å fungere som et operativt ledd i etaten, det vil si fra 1.januar 2001

Kontaktbejentordningen

Kontaktbetjentordningen er et viktig element i kriminalomsorgens faglige arbeid og skal være en integrert del av fengselsdriften. Kontaktbetjentens viktigste oppgave er å støtte og motivere den domfelte under gjennomføring av soningen samt være bindeledd utad til andre etater. Kontaktbetjentarbeidet skal være en integrert del av ordinær avdelingstjeneste, og skal kunne utføres av enhver tjenestemann og –kvinne i etaten.

I januar 1999 ble det etablert en prosjektgruppe for å arbeide med videreutvikling og implementering av kontaktbetjentarbeidet i ytre etat. Det ble i løpet av våren foretatt en kartleggingundersøkelse i 32 anstalter. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge hvordan ordningen fungerte i de ulike fengslene og samle erfaringer som utgangspunkt for videre arbeid.

Det ble videre utgitt en læremiddelpakke i kontaktbetjentarbeid av Kriminalomsorgens Utdanningssenter og Norsk Fjernundervisning: kompetanse – kontakt – framtid. Pakken består i en grunnbok som skal gi en teoretisk plattform i arbeidet, en video om problemstillinger i yrkesrollen og et kurslederhefte. Alle nyutdannede betjenter skal få opplæring etter denne læremiddelpakken. Det blir videre gitt løpende opplæring av førstebetjenter som skal holde kurs for betjentene i anstaltene.

Resultatrapportene for 1999 viser en jevn økning i andelen innsatte som har kontaktbetjent i løpet av året. På landsbasis var det pr. 31.12.99 ca. 72 % av de innsatte som hadde kontaktbetjent.

Rådgiver Wilhelm Meek Hansen, KRUS, prosjektleder Gudrun Heimvik, Norsk Fjernundervisning og direktør harald Føsker KRUS med læremiddelpakken Fengselsbetjent…

Framtidsplanlegging

Framtidsplanlegging er et virkemiddel for å legge til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster.

Friomsorgen og fengslene tilbyr her domfelte å lage en individuell plan for tiltak under gjennomføringen av straff og tilsyn. Hvilke tiltak som er aktuelle, er ulikt utfra den domfeltes behov og gjennomføringsform. Tiltak kan for eksempel gjelde mestring av enkelte daglige gjøremål og/eller oppstart av utdanning/arbeidstrening.

For innsatte med dommer over seks måneder, var det i fengslene i løpet av 1999 gjennomsnittlig 542 personer som sonet etter en egen framtidsplan, og for innsatte med dommer under seks måneder gjennomsnittlig 51 personer. Totalt var det gjennomsnittlig, i løpet av 1999, ca 24% av de innsatte som sonet etter en egen framtidsplan.

I friomsorgen har det gjennom årene blitt utarbeidet ulike typer planer for innholdet av tilsyn. Dette har blitt kalt tilsynsavtaler eller samarbeidsavtaler. Med noen endringer i forhold til form og innhold, vil framtidsplan bli innarbeidet som et felles begrep også i friomsorgen.

Det er en målsetting å øke antallet tilsynsklienter og andelen innsatte i fengsler som gjennomfører straff og tilsyn utfra en framtidsplan. Det legges her samtidig vekt på at kvaliteten på dette planarbeidet stadig evalueres og videreutvikles.

Arbeidsmiljøundersøkelsen

En helhetlig kartlegging av arbeidsmiljøforholdene i kriminalomsorgen ble gjennomført i 1997-98. Forholdene for seniormedarbeidere, trussel- og voldsproblematikk og sykefravær følges opp i sentrale prosjekter. I perioder med høy omstillingstakt slik kriminalomsorgen er inne i er det viktig å følge arbeidsmiljøet tett på. Sentrale tiltak er utvilsomt viktige, men ansvaret for å utarbeide og gjennomføre handlingsplaner for oppfølging av undersøkelsen må ligge lokalt.

Seniorpolitikk

De tilsatte går gjennom ulike livsfaser med ulike behov i løpet av yrkeskarrieren. Målet er en personalpolitikk som er tilpasset dette. I seniorpolitikkprosjektet ønsker vi å fokusere på den siste delen av tjenestemennenes yrkesaktive karriere. Det er opprettet en styringsgruppe og lokale arbeidsgrupper. Gjennom prosjektet ønsker vi å skape bevissthet omkring behovet for en aktiv seniorpolitikk i kriminalomsorgen og finne frem til tiltak for å nå målet.

Kartlegging av vold eller trusler mot ansatte

Det er i 1999 registrert 78 hendelser hvor det er brukt fysisk vold fra en innsatt eller klient mot en ansatt. I fengselsvesenet er antall hendelser med bruk av fysisk vold således økt med ni i forhold til 1998, mens det i friomsorgen er registrert ett forhold i 1998 og ett i 1999

Etatens tjenestemenn får gjennom grunn- og etterutdanningen en omfattende opplæring i konflikthåndtering og har dermed kompetanse i å håndtere vanskelige situasjoner. Fengselsvesenet og friomsorgen hadde i 1999 ansvaret for gjennomføringen av den strafferettslige reaksjon for i alt 13188 innsatte og 5139 personer under tilsyn, dvs en økning fra året før. Økningen i 1998 og 1999 i fengselsvesenet kan skyldes at arbeidsmiljøundersøkelsen har bidratt til at flere hendelser enn tidligere blir rapportert og at tallene nå er mer representative.

Utviklingen i kriminalomsorg i anstalt 1994-1999

 

94

95

96

97

98

99

Antall registrerte

56

118

92

101

199

224

Fysisk vold

13

35

30

29

68

77

Verbal trussel

43

78

59

62

104

124

Trussel med

           

gjenstand

-

10

3

10

27

23

Fysisk skade

7

8

10

8

21

19

Psykisk belastning

8

28

25

33

79

100

Fysisk skade og

           

psykisk belastning

-

7

5

2

13

18

Legebehandling

3

9

7

6

14

22

Utviklingen i kriminalomsorg i frihet 1994 - 1999

 

94

95

96

97

98

99

             

Antall registrerte

14

9

13

17

9

9

Fysisk vold

4

0

4

3

1

1

Verbal trussel

10

7

9

14

8

5

Trussel med

           

gjenstand

0

2

0

0

0

3

Fysisk skade

1

0

1

0

0

0

Psykisk belastn

4

2

6

7

7

5

Fysisk skade og

           

psyk. belastn.

0

0

0

2

0

1

Justisdepartementet har tatt initiativ overfor KRUS og gitt forskerne i oppdrag å foreta undersøkelser om vold og trusselproblematikken i kriminalomsorgen.

Sykefravær

Sykefraværet i kriminalomsorgen har med få unntak vært stigende over flere år. Det er særlig langtidsfraværet som øker. Statistikken er imidlertid forholdsvis generell, det arbeides derfor med å få en mer detaljert statistikk for å komme videre i arbeidet med å få sykefraværet ned. Rutinene for oppfølging av sykemeldte er endret. Hensikten med rutinene er å hindre at sykefraværet blir av lengre varighet enn sykdommen/skaden tilsier og at rutinene skal gjøre det lettere for sykemeldte å vende tilbake til arbeidsplassen etter langvarig fravær. De nye rutinene står i rundskriv G-54/99.

Likestilling

I 1998 ble det opprettet et sentralt likestillingsutvalg bestående av representanter fra departementet, kriminalomsorg i frihet og kriminalomsorg i anstalt, kriminalomsorgens utdanningssenter og de to største tjenestemannsorganisasjonene. Det er utarbeidet et mandat for likestillingsutvalget, samt en strategisk plan og en handlingsplan for likestilling. Det er også forhandlet fram en likestillingsbestemmelse i tilpasningsavtalen til hovedavtalen § 21 og det er fokusert på likestilling i viktige mål- og styringsdokumenter som St.prp. nr. 1 og i tildelingsbrevene for friomsorgen og fengselsvesenet.

Likestillingsutvalgets hovedmål er å drive aktivt rådgivnings- og påvirkningsarbeid for å fremme likestilling i kriminalomsorgen blant annet ved å profilere likestillingsrelatert arbeid i kriminalomsorgen, orientere de tilsatte om de mål som er satt for likestillingsarbeidet og alternative virkemidler som kan benyttes lokalt for å praktisere likestilling.

Likestillingsutvalget har gitt ut en årsrapport for virksomheten i 1999. Som vedlegg i den rapporten er det statistikk på hvordan fordelingen på kjønn var per stilling pr. 01.01.2000:

Direktør

20 %

Underdirektør

40 %

Inspektør

8,89 %

Førstebetjent

11,87 %

Fengselsbetjent

26,36 %

Kommunikasjon ytre etat / Kriminalomsorgsavdelingen

Foruten kontorsjef- og direktørkonferanser, direktørmøter, møter med tjenestemannsorganisasjonene, møter i arbeidsgruppene som er nedsatt i forbindelse med oppfølgingen av Stortingsmeldingen er fagforumene et viktig element i etatsutviklingen. Et eksempel på virksomheten i fagforumene:

Fangesaksforum

I mai ble det avholdt 2-dagers Fangesaksforum ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS) i Oslo. Foruten saksbehandlere i Fengselsstyret og saksbehandlere i ytre etat var Direktørforum, kontorsjefsorum og KRUS invitert. Rådgiver Åge Knutsen fra Utlendingsavdelingen holdt innlegg om utvisningspraksis vedrørende straffedømte personer.

Det øvrige programmet besto av informasjon om den nye fengselsloven, regionaliseringen, delegasjon av avgjørelsesmyndighet, fordeler/ulemper/problemstillinger omkring elektronisk overvåking av straffedømte personer, ulik programvirksomhet og metadonassistert rehabilitering og hvilke utfordringer dette mefører for kriminalomsorgen. Videre var det omvisning ved Fretex-Elevator, hvor domfelte kan sone i medhold av fengselsloven § 12.

Både faglig og sosialt sett mente deltakerne det er viktig at saksbehandlere fra Fengselsstyret og ytre etat møtes til faglig diskusjoner og sosialt samvær. Viktigheten av dette øke nå som viktig arbeidsoppgaver skal delegeres ut til regionene i forbindelse med regionaliseringen.Vi håper med andre ord at Fangesaksforum er kommet for å bli, uttrykte deltakerne.

Føringer for prøveløslatelse

Løslatelse på prøve i medhold av fengselsloven § 35 – endringer i praktiseringen

I medhold av fengselsloven § 35 kan en innsatt som er dømt til fengselsstraff løslates på prøve når han, medregnet mulig varetektsopphold, har utholdt to tredjedel av straffetiden, dog minst to måneder. Det fremgår imidlertid av fengselsloven § 35 4. ledd at løslatelse på prøve ikke tilståes hvis omstendighetene gjør løslatelse utilrådelig, eller den innsattes forhold under frihetsberøvelsen taler imot det.

Ved Stortingsmelding nr. 27 (1997-1998) ble det lagt til grunn at prøveløslatelsessytemet kan forbedres på en rekke punkter. Det ble blant annet særskilt nevnt at det er uheldig at innsatte løslates tilnærmet automatisk ved to tredjedels straffetid. I tråd med dette utarbeidet Fengselsstyret den 06.09.99 et nytt rundskriv vedrørende direktørens skjønnsutøvelse ved beslutning om løslatelse på prøve i medhold av fengselsloven § 35.

Innsatte innvilges fortsatt som hovedregel løslatelse på prøve i medhold av fengselsloven § 35, men det skal foretas en individuell og konkret vurdering av hvorvidt prøveløslatelsen totalt sett fremstår som tilrådelig, jfr fengselsloven § 35 4.ledd. Særlig skal det vektlegges domfeltes atferd i anstalten, om han er tiltalt for andre straffbare forhold, om han tidligere gjentatte ganger har brutt vilkårene for prøveløslatelse, om det er fare for fortsatt kriminalitet etter løslatelse og om han har unnlatt å møte til soning til angitt tid.

Fengselsstyret har erfart at det nye rundskrivet blir praktisert i tråd med intensjonene. Prøveløslatelsen fremstår nå mer som en integrert del av fullbyrdingen av fengselsstraff.

Varetekt – CPT – oppfølgning

Norge har, sammen med de fleste landene i Europarådet, undertegnet en konvensjon mot tortur og umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. I konvensjonen er det også opprettet en komité som består av personer med forskjellig bakgrunn, slik som advokater, leger, eksperter på fengselsfaglige spørsmål, etc.

Komitéen har som oppgave å undersøke hvordan personer som er frihetsberøvet blir behandlet. Den har rett til å besøke alle steder der slik frihetsberøvelse finner sted, slik som fengsler, asylmottak, politiarrester, psykiatriske sykehus med mer. Komitéen skriver en rapport etter besøkene der de kommer med kommentarer, eventuelt anbefalinger, for å styrke beskyttelsen for de som er frihetsberøvet.

Komitéen besøkte Norge 13. til 23. september 1999. Dette var det andre periodiske besøket, det første var i 1993. I tillegg har komitéen vært her i 1997 som en oppfølgning av det første besøket. Innen kriminalomsorgen besøkte de denne gang Oslo kretsfengsel og Bergen landsfengsel. Komitéens rapport ble mottatt i april 2000. Departementet vil gjennomgå rapporten og vurdere om det er mulig med ytterligere tiltak.

Europarådets Torturovervåkingskomité skriver i rapporten at det generelt er god standard i norske politiarrester, fengsler og andre institusjoner. Heller ikke denne gang hadde komitéen mottatt påstander om tortur eller annen form for nedverdigende behandling. Komitéen merket seg forbedringer på en del områder siden forrige besøk, men har fortsatt enkelte kritiske kommentarer.

Komitéen har ved tidligere besøk vært opptatt av forholdene til de varetektsinnsatte. Tidligere var det et problem at de varetektsinnsatte kunne bli sittende i lengere perioder etter at forhørsrettens kjennelse forelå. I 1999 ble de kun unntaksvis sittende over 24 timer etter at kjennelse forelå. Komiteen ber om at arbeidet fortsetter med å få personer med varetektskjennelse ut fra politiarrestene så snart som mulig, og helst direkte fra forhørsretten.

Bruk av restriksjoner over lang tid har vært kritisert. Riksadvokaten strammet ved brev av 10.11.99 inn praksis, det ble bl.a. understreket at restriksjoner ikke skal benyttes for å presse den siktede til å forklare seg. Restriksjoner skal ikke begjæres for lengere tid enn 4 uker ad gangen og kun for å hindre bevisforspillelse. Bruken av restriksjoner skal fortløpende vurderes av ansvarlig politijurist. Komitéen har merket seg de tiltak som er iverksatt av fengselsvesenet og ønsker disse velkommen, men ber om at arbeidet utvides og styrkes.

For fengselsvesenet er det et betydelig ansvar for å sørge for at skadevirkninger av isolasjon forhindres. Særlig har man et ansvar å holde påtalemyndigheten løpende orientert om problemer som måtte oppstå. Fengselsstyret har i rundskriv Fst. 4/97 gitt retningslinjer for behandlingen av de varetektsinnsatte. Rundskrivet ble evaluert i 1998 og tilbakemeldingene viser at mye blir gjort for de varetektsinnsatte i anstaltene.

Vi delegerer ut mer: Fengselsstyrets rundskriv 3/99

I medhold av fengselsloven § 1 har Fengselsstyret, i tråd med forvaltningpolitiske retningslinjer, overlatt avgjørelsen i en rekke sentrale spørsmål til fengselsdirektørene. For å begrense antallet enkeltsaker i Fengselsstyret i den utstrekning dette kan gjøres uten lovendring, ble delegasjon av avgjørelsesmyndighet til direktørene videreført ved Fengselsstyrets rundskriv 3/99.

Med rundskrivet gjøres det endringer i fengselsreglementet som innebærer en utvidelse av direktørens kompetanse til å innvilge søknader om første gangs permisjon, soningsavbrudd, frigang og overføring til hybelhus under Kriminalomsorg i frihet eller behandlingsinstitusjon i medhold av fengselsloven § 12.

Når det gjelder søknader om første gangs permisjon, frigang og soningsavbrudd fra innsatte som er idømt sikring eller som utholdt straff for særlig alvorlig kriminalitet er henvisningene til bestemte lovbruddskategorier sløyfet, det er i stedet tatt utgangspunkt i straffetidens lengde.

Direktørene kan nå innvilge søknader om permisjon, frigang, soningsavbrudd og § 12- soning fra innsatte som soner straff av fengsel i 5 år eller kortere. Forutsetningen er at domfelte ikke er idømt sikring. Uavhengig av straffetidens lengde kan direktøren dessuten innvilge søknader fra domfelte som av direktøren eller Fengselsstyret er klarert for åpen soning. Forutsetningen er også her at domfelte ikke er idømt sikring.

Fremstilling til aktiviteter utenfor anstalten av innsatte som ikke har oppnådd permisjonsklarering, nå kan innvilges av direktøren. Unntak gjelder også her for sikringsdømte og for innsatte med dommer over 5 år.

Innføring av den nye organisasjonsstruktur for kriminalomsorgen med virkning fra 01.01.2001 forutsetter en betydelig desentralisering av beslutningsmyndighet fra sentralt nivå. I den kommende lov om gjennomføring av straff og forvaring vil det bli tatt stilling til hvilken beslutningsmyndighet de 6 kriminalomsorgsregioner som et nytt etatsnivå skal ha i klientsaker.

Tiltak mot narkotika i fengslene

Til ny lov om straffegjennomføring er det blant annet foreslått utvidet adgang til urinprøvetaking av innsatte samt adgang til blodprøvetaking. Prøveadgangen skal omfatte bl.a. dopingmidler. I tillegg er det foreslått adgang til å kontrollere besøkende med narkotikahund, samt utvidet adgang til kontroll med narkotikahund av innsatte. Det er iverksatt et arbeid med en prøveordning for bruk av narkotikahund mot personer. Disse tiltakene, som er resultatet av en delplan vedtatt i 1998, antas å ytterligere bedre bekjempelsen av narkotikamisbruk i fengslene.

Den innrapporterte statistikk viser en økning i 1999 både i andel positive urinprøver og antall beslag av narkotika og utstyr. I 1999 var 13,5 % av samtlige urinprøver positive på narkotika, mens det tilsvarende tallet for 1998 var 11,8 %. Andel positive prøver som ble avlagt etter mistanke var 63,5 % i 1999, mot 53,2 % i 1998. Andel positive stikkprøver var 39,5 % i 1999, mot 33 % i 1998. Andel positive frivillige prøver var 9,4 % i 1999, mot 8,3 % i 1998. Av dette ser man at det særlig er positive prøver tatt pga. mistanke som er økt. Dette tyder på at innsatsen mot narkotika er bedret.

Antall beslag av narkotiske stoffer økte fra 325 i 1998 til 391 i 1999. Antall beslag av brukerutstyr økte fra 1090 i 1998 til 1128 i 1999. Det må bemerkes at mengde stoff og utstyr kan variere per beslag, men at særlig stoffmengdene kan betegnes som små. Cannabis samt amfetamin er de dominerende stoffene, men det beslaglegges også en del oppsamlede lagre av legalt tildelte smertestillende tabletter. Statistikken omfatter både lukkede og åpne anstalter, og inkluderer både urinprøver og beslag fra personer som møter til soning, og innsatte som returnerer fra permisjon og lignende.

Programmer

Et program innenfor kriminalomsorgen defineres ved at det
tar utgangspunkt i domfeltes behov og ressurser
retter seg mot en definert målgruppe
har til hensikt å gi domfelte nye kunnskaper, ferdigheter og/eller innsikt, for å bidra til et endret atferds- og handlingsmønster
er strukturert og målrettet, og kan følges opp
oppfyller fastsatte kvalitetskrav

Programvirksomheten i 1999 var preget av en utvidelse i antallet deltakere innenfor de etablerte programmer og forsøk med enkelte nye programmer.

Etablerte program

Antallet deltakere i Ny Start økte fra 119 i 1998 til 195 i 1999 (189 i fengselsvesenet og 6 i friomsorgen). Det var i 1999 113 innsatte som deltok i voldsprogrammer og 23 innsatte i sedelighetsprogrammer.

Nye programmer

Mitt valg og RIF

Det har vært etterlyst programmer som fokuserer mer målrettet på rusproblemer. I den forbindelse er det forsøkt ut to canadiske programmer – ett for friomsorgen – Mitt valg og ett for fengselsvesenet – RIF (rusprogram i fengsel). Programmene baserer seg på kognitiv psykologi. RIF inneholder 28 leksjoner som gjennomføres over en periode på trre måneder. Mitt valg som er forsøkt ut hos friomsorgen i Akershus og Hordaland kan benyttes som et selvstendig program for samfunnsstraffdømte eller som et oppfølgningsprogram etter løslatelse for tidligere innsatte som har deltatt i RIF.

En til en programmet

Programvirksomheten har i stor grad vært basert på gjennomføring i grupper og det har vært ønsket å forsøke ut programmer som er utviklet for individuell gjennomføring. I denne forbindelse har vi i 1999 gjort forsøk med det engelske one to one program som på norsk har blitt til en til en programmet. Programmet som er utviklet for friomsorgen, har vært under utprøving ved friomsorgen i Oppland, Telemark og Hordaland. Det er også forsøksvirksomhet ved Trondheim kretsfengsel.

Tjenestemennene er gitt opplæring av Philip Priestley som også er den som har utviklet programmet. Forsøksvirksomheten skjer i et samarbeid med Sverige som prøver ut det samme programmet.

Promilleprogram

Ved utgangen av 1999 hadde prøveordningen med promilleprogram i friomsorgen vart i tre og et halvt år. I løpet av 1999 ble det i prøvefylkene Østfold, Buskerud, Rogaland, Nordland og Sør-Trøndelag iverksatt 170 dommer på promilleprogram. I samme periode mottok friomsorgen 302 rekvisisjoner på personundersøkelser med tanke på mulig pådømmelse av promilleprogram. De samlede tallene for hele prøveperioden utgjorde ved utgangen av 1999 henholdsvis 548 iverksatte dommer og 1214 rekvirerte personundersøkelser. Til tross for en liten nedgang sammenlignet med tallene fra 1998, anså departementet dette som fortsatt svært tilfredsstillende.

Høsten 1999 forelå evalueringsrapporten Promilleprogram i friomsorgen – om deltakerne og deres erfaringer, som var utarbeidet av forsker Ragnar Kristoffersen ved KRUS. Evalueringen var basert dels på en anonym spørreundersøkelse blant deltakerne, dels på en tilbakefallsmåling blant et utvalg av disse. Deltakernes tilbakemeldinger var i all hovedsak gode, og det kom frem en vesentlig holdningsendring og reduksjon i alkoholforbruket etter fullført program. Målingen av tilbakefall viste at 3 av 79 deltakere var tatt for ny promillekjøring ett år etter endt program - gode tall, målgruppen tatt i betraktning.

Faget i fokus

Justisdepartementet og KRUS arrangerte i 1999 for første gang et større fagseminar for en samlet kriminalomsorg. Arrangementet var en markering av at kriminalomsorgen må fokusere ytterligere på fag- og metodekunnskap dersom man skal kunne heve kvaliteten på straffgjennomføringen. 170 deltakere fra fengselsvesenet og friomsorgen var 9. – 11. juni samlet på KRUS for å diskutere fagutvikling i kriminalomsorgen. Seminaret ble vellykket og det er håp om at vi skal kunne etablere en tradisjon med et stor årlig fagseminar i kriminalomsorgen.

Noen av innlederne, fra venstre: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen,Jd, justisminister Odd Einar Dørum, avdelingsdirektør Kåre E. Leiksett, Jd, direktør Harald Føsker, KRUS og Commisioner (leder) for den Canadiske kriminalomsorgen Ole Ingstrup.

Frivillige organisasjoner

I 1999 fordelte kriminalomsorgen totalt kr. 4.232.149.- til 16 forskjellige organisasjoner over kap. 430 post 70. Totalt mottok departementet 27 søknader. Kriminalomsorgen ser at frivillige organisasjoner representerer en ressurs fordi de er strukturerte og fordi medlemmene samlet og hver for seg representerer et engasjement i forhold til straffedømte. Kriminalomsorgen deltok i flere møter med noen av de større organisasjonene så som Røde Kors og Forum for kristent fengselsarbeid. Samarbeidet har som målsetting å finne frem til hvilke innsatsområder organisasjonene skal ha i forhold til kriminalomsorgen. Sentralt i dette er å trekke de frivillige organisasjonene direkte inn i arbeidet med fremtidsplaner og inn i løslatelsesfasen for de som har sonet lange dommer.

Arbeidsdrift

Arbeidsdriften i fengslene er et viktig bidrag til innholdet i soningen. Ved siden av skolevirksomheten er arbeidsdriften ryggraden i den daglige sysselsetting av innsatte, og arbeidsdriften preges av at innsatte ofte deltar i virksomheten over noe lengre tidsrom. Som sådan er arbeidsdriften en viktig bidragyter i å tilføre innsatte kunnskaper og ferdigheter, samt at arbeidsdriften er en viktig arena for et mer generelt miljømessig påvirkningsarbeid.

I 1999 ble virksomheten preget av oppfølgingsarbeidet etter Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidsdriften i enkelte anstalter. Dette resulterte blant annet i at en arbeidsgruppe utarbeidet nye retningslinjer og rutinebeskrivelser for områdene prissetting og salg av varer, lager- og utstyrskontroll, forhold rundt momsplikt, oppfølging av budsjetterte utgifter mot inntekter, interne kontrollordninger for økonomiforvaltningen, uttak av varer til eget bruk i egen anstalt, etc. Dette oppfølgingsarbeidet fortsetter inn i 2000 blant annet med en arbeidsgruppe som vurderer samordning av arbeidsdriftens rutiner for prisfastsettelse av varer og tjenester.

Videre ble forholdene rundt arbeidsdriftens kontraktsforhold med private firmaer gjennomgått, og direktørene ble pålagt å formalisere større kontrakts-/samarbeidsforhold i anbudsrunder og med tidsbegrensede kontrakter.

Nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 1999, ga Stortinget sin tilslutning til nedlegggelse av Kongsberg hjelpefengsel. Regjeringen hadde tidligere foreslått å nedlegge anstalten i St.prp. nr. 1 for 1997-98 og 1998-99.

Det ble lagt vekt på et nært samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene i forbindelse med nedleggelsen, og det ble avholdt flere møter mellom departementet og organisasjonene i sakens anledning. Anstalten ble tømt for innsatte 1. oktober 1999, og tjenestemennene gikk over på dagtid fra denne datoen. Fengselet ble avviklet 31. desember 1999.

Direktøren for Søndre fengselsdistrikt sto for den praktiske håndteringen av nedleggelsen. Det ble lagt stor vekt på mye informasjon og en god dialog med de berørte tjenestemennene for å gjøre overgangen til en annen stilling så lett som mulig for den enkelte. Alle tjenestemennene med fast stilling ved Kongsberg hjelpefengsel gikk enten av med alderspensjon, inngikk egen permisjonsavtale eller fikk tilbud om ny ønsket stilling ved en annen anstalt innenfor Søndre fengselsdistrikt.

Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS

Rekruttering

Ved det ordinære opptaket til fengselsbetjentutdanningen meldte det seg 731 søkere. 75 vikarer var tidligere tatt opp som forskutterte, med skolestart 1. januar 2000. Det ble ikke tatt opp ekstraordinære vikarer til noen av fengslene. Kjønnsfordelingen blant aspirantene var på 51% menn og 49% kvinner.

Grunnutdanningen

Det var 84 fullt uteksaminerte aspiranter fra Fengselsskolen i 1999, 63 menn og 21 kvinner. I tillegg kommer 5 aspiranter som blir uteksaminert når godkjent fysisk test foreligger. Totalt blir 89 dermed uteksaminert på 99-kullet.

Det er nå 134 aspiranter inne på teoriåret.

Problembasert læring, PBL, utgjorde i halvparten av den totale undervisningsmengde.

Tre kull verksbetjenter, 60 personer, har gjennomført den generelle delen av utdanningen.

Lederutvikling

Ett kull fullførte lederutvikling for førstebetjenter/ledere i arbeidsdrift. Lederutviklingsprogrammet for inspektører ble sluttført.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningsavdelingen satset på metodisk arbeid, utvikling og tilrettelegging av programvirksomhet. Læremiddelpakken fengselsbetjent – kompetansekontakt – framtid ble gjennomført for nærmere 100 instruktører.

En rekke programmer er tilpasset norsk kriminalomsorg og tatt i bruk i løpet av året: PROK-program for kvinner, RIF og Mitt Valg-rusgrupper. Det er gjennomført omfattende opplæring i NY START. Spesialopplæring i samtalegrupper for voldsdømte og sedelighetsdømte er startet i samarbeid med Alternativ Til Vold og strekker seg over 1,5 år. Programmet en-til-en har startet ved fire prøvesteder. KRUS har deltatt i prosjektet FLICE III (Flexible learning in continuing education).

Diverse

Håndbok i fangesaksbehandling er utarbeidet.

Forsknings- og utviklingsavdelingen har bidratt på flere fagkonferanser og deltatt i arbeids- og rådgivningsgrupper, blant annet systemutviklingsgruppen for informasjonssystemer KOMPIS-KIA.

For Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det utarbeidet fengselsstatistikk til bruk for den offisielle kriminalstatistikken.

Kriminalomsorgens IT-tjeneste, KITT

Kriminalomsorgens IT-tjeneste, KITT, skal forestå utvikling og innføring av IT-løsninger i kriminalomsorgen. KITT ivaretar også brukerstøtte og drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

År 2000

Den store utfordringen i 1999 var overgangen til år 2000. Maskinpark og programvare ble testet i KITTs testlab, og som følge av resultatene ble det foretatt rettinger og oppgraderinger. Selve KOMPIS programkodeble sjekket hos Progress, resultatene ble analysert og feilene rettet. Kriminalomsorgen faset ut gammel teknologi og fikk innført ny edb-plattform. Overgangen til år 2000 gikk uten nevneverdige problemer.

Kompis KIF

Oppbyggingen av et landsdekkende edb-nettverk mellom KIF-kontorene ble sluttført. Hybelhusene fikk lokalt nettverk tilknyttet KIF-nettet. KOMPIS KIF versjon 3 ble utplassert til samtlige KIF-kontorer.

Kompis KIA

Kompis Reskontro ble utplassert og satt i drift ved samtlige anstalter i landet. Implementering av KOMPIS for Windows fase 2 ble sluttført.

Annet

Hele kriminalomsorgen kom opp på felles e-postsystem – Mailmax. Det har vært avholdt IT-lederseminar/holdningskampanje, og distrikter samt sentralanstalter har vært besøkt i sikkerhetsøyemed.

I tillegg har KITT avholdt ordinære driftskurs samt kurs i regi av de ulike prosjektene. I løpet av 1999 ble Banyan Vines utfaset som operativsystem, og hele KIA kom opp på NT 4.

Internasjonalt fengselssamarbeid

Det norske fengselssamarbeidet med Latvia, Litauen (Nord-Balt Prison Project) og Russland (Twin Prison Project) koordineres av Europarådet og Justisdepartementet, men finansieres i all hovedsak i Regjeringens samarbeidsprogram med sentral- og Øst Europa. Fengselsselssamarbeidet med Tyrkia (Twin Prison) er stilt i bero.

Twin Prison Project

I samarbeid med Europarådet har Justisdepartementet tilrettelagt fire studiebesøk til Norge fra Russland. Representanter fra russiske fengselsmyndigheter og Europarådet besøkte Norge har møtt blant annet representater fra Helse- og Sosialdepartementet for å diskutere det videre fengselssamarbeidet på helsesektoren. Nordre fengselsdistrikt har arrangert et studiebesøk fra den regionale fengselsadministrasjonen i Murmansk for å studere organiseringen av fadderfengslene i Trondheim, Tromsø og Vadsø. Ullersmo arrangerte i samarbeid med Justisdepartementet et studiebesøk for representanter fra Ungdomskolonien i Mazhaijsk. Representanter fra den sentrale russiske fengselsadministrasjon besøkte sine kolleger i Norge. Fokus var rettet mot de europeiske fengselsregler og tuberkulosen i fengslene.

Departementsråd Sven Ole Fagernæs og adelingsdirektør Asbjørn Langås i Justidepartementet flankerer vise-justisminister Yuri Kalinin.

Kvinnefengselet i Mazhaijsk har 70 barn i alderen 0 – 3 år

Etter anmodning fra Europarådet har Justisdepartementet arbeidet med tuberkulose- problemet i de russiske fadderfengslene. I november signerte de regionale russiske fengselsmyndigheter i Murmansk kontrakt med finske helsemyndigheter og helse- myndighetene i Murmansk. Kontrakten omfatter 700 000 NOK som er bevilget fra Sosialdepartementet i Norge. Pengene vil gå til behandling av tuberkulosepasienter i Koloni 18 i Murmansk. Over 100 000 insatte i russiske fenglser er smittet av tuberkulose. Andelen av smittet er høyere i fengslene i nordvest Russland enn resten av landet.

I løpet av 1999 har Justisdepartementet organisert og sendt tre trailerlass med møbler, stoler, bord og elektriske lamper, klær, støvler, arbeidsreskap etc. til Koloni 17 i Murmansk.

Nord Balt Prison Project.

Latvias justisminister Ingrida Labucka besøkte Norge og fadderfengslene. Også Latvias Kirke- og undervisningsminister Silva Golde besøkte Norge.

Tuberkulose

I løpet av de siste to årene har tuberkulose blant innsatte økt fra 320 til 524 smittede personer. Fengselsmyndighetene i Latvia har tatt initiativ til å åpne et fengselssykehus for tuberkuløse i Olaine. Ved ferdigstillelse skal fengselssykehuset ha kapasitet til 300 pasienter. Store deler av av det medisinske utstyret skal leveres fra Norge,

Arbeidsdrift

I Valmiera, Jekabpils og Grivas fengsel er det etablert fullverdig arbeidsdrift som sysselsetter en rekke innsatte. Arbeidsdriften produserer treprodukter for salg på det åpne marked.

Ila landsfengsel – Valmiere fengsel

Gjennom skolevirksomheten på Ila har Rud yrkesskole etablert et samarbeide med de lokale skolemyndighetene i Valmiera for å starte undervisning i fengslet. Gjennom en avtale mellom norske og latviske myndigheter ble det besluttet å ansette to lærere til å undervise i yrkesskole i Valmiera fengsel. Skolen på Ila landsfengsel har sendt computere, gulvbelegg, trevaremaskiner, elektrisk utstyr, maling etc. til Valmiera fengsel. Hver jul har presten og innsatte ved Ila en solidaritetsaksjon til støtte for innsatte i Valmiera fengsel. Presten og fengselsansatte drarog leverer julepakkene samlet inn av innsatte på Ila til hver enkelt innsatt i Valmiera fengsel.

Trondheim kretsfengsel – Grivas fengsel

Brundalen yrkesskole, som har ansvar for yrkesskoleopplæring i Trondheim kretsfengsel samarbeider med de lokale skolemynidgheter i Grivas. De lokale skolemyndighetene i Grivas har i samarbeid med Brundalen ansatt to lærere i fenglset. Utgifter til lønn til læreren betales av Norge. Trondheim har også levert en rekke computere til skolen i Grivas fengsel, samt etablert løslatelsesgrupper der. Symaskiner, trevaremaskiner og tretørkemaskiner er også levert. Innsatte og ansatte har fått kursopplæring av Brundalen yrkesskole i bruk av maskinene. Produksjonen ved fengslet sysselsetter over 100 innsatte samtidig som fengselet får inntekter av varesalget.

Oslo kretsfengsel – Sentralfengslet i Riga

Oslo kretsfengsel har sendt seks trailerlass med klær, støvler, møbler, operasjonslamper til sykehus, kirurgisk utstyr, EKG, felthospital, diverse utstyr til kjøkken, etc. En rekke studiebesøk er gjennomført med personell fra fengselssykehuset, ledelsen og ansatte i sentralfengslet i Riga.

Arendal kretsfengsel – Jekabpils fengsel

Jekabpils fengsel har ved hjelp fra Arendal kretsfengsel pusset opp og renovert gamle skolebygninger i fengslet. Rom for gruppeaktiviteter og arbeidsrom for lærere er tatt i bruk. Arendal har sendt 10-12 brukte datamaskiner til bruk for undervisning i fengselet. Utstyr til botreningskurs, maskiner til snekkerverkste, etc. er også sendt. Representanter for skolen og fenglset i Jakobpils har besøkt Arendal, og lærere fra Arendal har besøkt Jekabpils og lært opp staben i bruk av maskinene. Innsatte har også fått tilbud om å studere latvisk og russisk språk, litteratur, matematikk, fysikk, kjemi, biologi, helsefag, historie, kultur, engelsk og data.

Økonomiske resultater for kriminalomsorgen i 1999

Kap. 0430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430)

Post 01 Driftsutgifter

Sum bevilgning med mer

1 220 478 000

Regnskap

1 229 256 085

Merutgift

8 778 085

Refusjoner med mer

15 617 400

Total mindreutgift

6 839 315

   

Deler av mindreutgiften skyldes at etterbetaling for det lokale lønnsoppgjøret pr 01.09.99 først kommer til utbetaling i år 2000. Forøvrig har Kriminalomsorg i anstalt hatt et forbruk som samsvarer godt med disponibel bevilgning.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sum bevilgning

37 946 000

Regnskap

36 826 226

Total mindreutgift

1 119 774

Mindreforbruket må ses i sammenheng med mindreinntekten på kap 430.02. Mindreforbruket skyldes bl a redusert aktivitet pga stengninger.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – kan overføres

Sum bevilgning 49 723 000

Regnskap-45 734 022

Mindreutgift 3 988 978

Mindreforbruket skyldes at implementering IT-sikkerhetsløsninger i forbindelse med omlegging av IT-infrastrukturen er utsatt til 2000. For øvrig er omleggingen gjennomført etter planene. Videre skyldes deler av mindreforbruket utsatt byggestart grunnet lang saksbehandlingstid i en kommune i forbindelse med et byggeprosjekt.

Post 70 Tilskudd

Sum bevilgning

4 233 000

Regnskap

4 232 149

Mindreutgift

851

   

Post 71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator

Sum bevilgning

3 186 000

Regnskap

3 186 000

 

0

Post 72 Tilskudd til Foreningen for Fangers Pårørende

Sum bevilgning

425 000

Regnskap

425 000

 

0

Kap. 3430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 0430)

Post 02 Arbeidsdriftens inntekter

Sum bevilgning

37 794 000

Regnskap

35 533 549

Total mindreinntekt

2 260 451

Mindreinntekten må ses i sammenheng med mindreforbruket på kap. 430.21. Mindreinntekten skyldes bl a redusert aktivitet, mindre salg av ferdige produkter og prisnedgang på produkter fra gårdsdriften.

Post 03 Andre inntekter

Sum bevilgning

9 318 000

Regnskap

9 609 220

Total merinntekt

291 220

Merinntekten skyldes mer salg fra kantinene og mer salg av telekort enn budsjettert.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (jf. kap. 3432)

Post 01 Driftsutgifter

Sum bevilgning

74 613 000

Regnskap

75 245 214

Merutgift

632 214

Sum fullmakter

801 273

Total mindreutgift

169 059

Forbruket ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter samsvarer godt med disponibel bevilgning.

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435)

Post 01 Driftsutgifter

Sum bevilgning

114 548 000

Regnskap

112 576 538

Mindreutgift

1 971 462

Refusjoner

2 290 701

Total mindreutgift

4 262 163

Kriminalomsorg i frihet består av 21 små driftsenheter. Mindreutgiften skyldes hovedsakelig innsparing ved budsjettenhetene, stenging av hybelhuset under Kriminalomsorg i frihet Oslo Øst samt utsatte IT-ankaffelser.