Den økonomiske situasjonen i private barnehager

XX barnehage

Deres ref

Vår ref

Dato

.06.2004

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I PRIVATE BARNEHAGER

Vi viser til mottatt e-post vedrørende den økonomiske situasjonen i de private barnehagene. Departementet oversender henvendelsen sammen med vårt svar, til den kommunen barnehagen ligger i, samt til fylkesmannen. Det er den lokale barnehagemyndigheten som har ansvaret for håndtering og oppfølging av forhold knyttet til den enkelte barnehage.

Vi vil imidlertid gjøre barnehagen oppmerksom på hovedelementene i de forskriftene som nå er trådt i kraft, og den enkelte barnehages rettigheter og plikter.

Innføring av maksimalpris fra 1. mai 2004

Forskriften om foreldrebetaling, som trådte i kraft fra 1. mai 2004, pålegger den enkelte barnehageeier å ha en pris for et ordinært, heltids barnehagetilbud som ikke overstiger 2 750 kroner per måned, eller 30 250 kroner per år. Det betyr at ingen foreldre, uavhengig av om deres barn går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage, skal betale mer enn makspris fra og med mai måned.

Barnehageeier har imidlertid anledning til å ta en høyere pris i to tilfeller. Det gjelder der barnehagen ellers ville bli nedlagt av økonomiske årsaker eller der kvaliteten ellers ville forringes på en ikke-ubetydelig måte. I merknadene til forskriften angis noen eksempler på relevante tilfeller:

  • der innføring av maksimalpris vil innebære en betydelig redusert åpningstid,
  • vesentlig reduksjon i bemanningen,
  • forringelse av lokalene ved at det ikke er midler til alminnelig vedlikehold,
  • særlige viktige aktiviteter vil bli rammet, eller
  • sikkerhetskrav nedfelt i lover og forskrifter ikke lenger kan ivaretas.

Forskriften krever en bestemt prosess rundt en slik beslutning, som barnehageeier må følge. En beslutning om høyere pris skal fattes av foreldrerådet i barnehagen. Den enkelte barnehageeier må innkalle til foreldrerådsmøte, der all nødvendig dokumentasjon skal legges fram. En beslutning om å ha en høyere pris enn maksimalpris kan fattes ved alminnelig flertall, og foreldrerådet bestemmer for hvor lang tid samtykket skal gjelde.

Det er viktig å påpeke at foreldrenes samtykke bare kreves i de tilfellene der barnehageeier ønsker å gå ut over maksimalpris. For øvrig er det barnehageeier selv som fastsetter foreldrebetalingen i barnehagen.

Kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling fra 1. mai 2004

For å sikre at den enkelte private barnehage kan drive videre med samme økonomiske driftsforutsetninger også etter 1. mai, har kommunen gjennom en egen forskrift fått en plikt til å sikre at private barnehager får dekket sine kostnader. Hovedregelen i forskriften sier at kommunene har en plikt til å dekke kostnader til ordinær drift som ikke dekkes gjennom andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Kommunens finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager begrenses oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende kommunale barnehage.

Forskriften begrenser videre kommunens plikt til likeverdig behandling til kun å dekke økte kostnader innenfor ordinær pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren, 3,25 prosent. Dette medfører at historisk kostnadsnivå får betydning for hva ikke-kommunale barnehager har krav på etter forskriften.

Dersom kommunen håndterer disse bestemmelsene på korrekt måte, vil private barnehager kunne drive videre med gode økonomiske driftsforutsetninger også etter 1. mai. For enkelte private barnehager kan det imidlertid være kostnadsforhold som gjør at det kommunale tilskuddet ikke fullt ut vil dekke barnehagens faktiske kostnader. I slike tilfeller må barnehageeier se på hvilke muligheter man har til å justere sitt eget kostnadsnivå, eller øke inntektene. Vi viser til omtalen av forskriften om foreldrebetalingen ovenfor. Vi vil også peke på at forskriften om likeverdig behandling angir hva kommunene er forpliktet til å dekke. Det er full anledning for en privat eier å gå i dialog med kommunen for å diskutere dekning av kostnader ut over kommunenes forpliktelser etter forskriften.

Departementet forutsetter at det i prosessen rundt beregning av kommunalt tilskudd er åpenhet mellom kommunen og den enkelte private barnehage. Barnehagen må gi kommunen de opplysningene som er nødvendig for å gi et mest mulig korrekte bilde av kostnadssituasjonen i 2003 og 2004. Her er det særlig årsregnskapsskjema for 2003 og driftsbudsjett for 2004 som vil være viktig dokumentasjon. Men det kan også være nødvendig med noe supplerende informasjon. I forbindelse med vedtaket om kommunalt driftstilskudd må kommunen dokumentere overfor den private barnehagen hvordan beregningen er gjennomført. Denne dokumentasjonen må være så detaljert at barnehagen kan etterprøve om de ulike prinsippene i forskriften er fulgt, særlig der kommunen har foretatt avkortinger ift. forskriftens hovedregel.

Private barnehager har, etter forskriften, anledning til å påklage det kommunale vedtaket om tilskudd til fylkesmannen. Forvaltningslovens regler vil gjelde, slik at klagen først rettes til kommunen. Kommunen plikter å vurdere saken på nytt. Det vil si at kommunen må ta stilling til om den har oppfylt sin plikt etter forskrift om likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Dersom kommunen ikke omgjør sitt vedtak, skal kommunen sende saken til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Fylkesmannen må ta stilling til om kommunen har oppfylt sin plikt etter forskriften. Kommunen og barnehageeier har plikt til å gi de opplysninger til fylkesmannen som er nødvendige for å behandle klagen. Fylkesmannen som klageinstans kan etter forvaltningslovens regler enten stadfeste vedtaket, oppheve og treffe nytt vedtak i saken, eller sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. I de tilfeller der fylkesmannen opphever kommunens vedtak, vil det mest hensiktsmessige være at fylkesmannen sender saken tilbake til kommunen for ny behandling.

For øvrig viser vi til informasjon på departementets nettside om barnehagereformen http://www.barnehagereformen.dep.no.

Med hilsen

Arni Hole (e.f.)

Eli Sundby