Endring av forskriften om likeverdig behandling

Alle landets kommuner og bydeler

Deres ref

Vår ref

Dato

200502306-/SENS

06 .07.2005

Endring av forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd

Forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd er endret ved kongelig resolusjon 24. juni 2005. Bestemmelsen trer i kraft 1. august 2005. Forskriftsendringen innebærer at hovedregelen om kostnadsdekning videreføres, men uavhengig av kostnadsnivå skal det samlede offentlige tilskuddet utgjøre minimum 85 prosent av det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Kostnadene ved forskriftsendringen vil dekkes gjennom tildeling av statlige skjønnsmidler til barnehageformål.

Dette brevet redegjør for innholdet i forskriftsendringen. Kopi av ny forskrift med merknader følger vedlagt. Som følge av forskriftsendringen er det utarbeidet et tilleggsnotat til ”Veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene i 2005”, og den tilhørende regnearkmodellen er revidert. Tilleggsnotatet følger vedlagt dette brevet, mens den reviderte regnearkmodellen vil bli lagt ut på departementets nettside, www.barnehagereformen.dep.no, og i tillegg distribuert ut via fylkesmennene.

1. Innholdet i forskriftsendringen

Forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd er endret ved kongelig resolusjon 24. juni 2005. Bestemmelsen trer i kraft 1. august 2005. Forskriftsendringen utgjør trinn 2 i innfasingen av likeverdig behandling. Innfasing av likeverdig behandling ble vedtatt da Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om barnehagepolitikken, jf. Innst. O. nr. 128 (2002-2003) og Innst. S. nr. 250 (2002-2003).

Fra 1. august 2003 mottar private barnehager et høyere statlig driftstilskudd enn offentlige barnehager. 1. mai 2004 trådte forskriften om likeverdig behandling i kraft. Disse to elementene utgjorde sammen et første trinn i innfasingen av likeverdig behandling. Et hovedformål med det første trinnet var å sikre barnehagenes økonomi ved innføring av maksimalpris på foreldrebetaling, til tross for at det er store forskjeller i kostnadsnivå i sektoren. Forskriften fra 1. mai 2004 pålegger kommunen å dekke kostnader til drift som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det er imidlertid flere begrensninger i kommunens plikt til å dekke kostnader, bl.a. har kommunen ikke plikt til å dekke økte kostnader utover normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren.

Forskriftsendringen fra 1. august 2005 går ut på at hovedregelen om kostnadsdekning videreføres, men uavhengig av kostnadsnivå skal det samlede offentlige tilskuddet utgjøre minimum 85 prosent av det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Dette innebærer i praksis at kostnadsdekningsprinsippet fortsatt vil komme til anvendelse for ikke-kommunale barnehager som for å få dekket sine kostnader trenger mer enn 85 prosent av hva kommunens barnehager mottar i samlet offentlig tilskudd. For de øvrige barnehagene vil ikke kostnadsdekningsprinsippet komme til anvendelse. Utover tilskuddet tilsvarende 85 prosent har kommunen fortsatt ikke plikt til å dekke økte kostnader utover normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Kommunens plikt til å sørge for kostnadsdekning begrenses fortsatt oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende egne barnehager.

Formålet med forskriftsendringen er å bidra til større utjevning mellom barnehagene, samtidig som finansieringen av barnehager med ulikt kostnadsnivå fortsatt sikres. Det er anslått at 6 av 10 ikke-kommunale barnehager vil få økt offentlig tilskudd som følge av forskriftsendringen. Kostnadene ved forskriftsendringen vil dekkes gjennom tildeling av statlige skjønnsmidler til barnehageformål. Skjønnsmidlene ble under behandlingen av budsjettet for 2005 økt med 230 millioner, som er beregnet å dekke kostnadene ved forskriftsendringen. Departementet vil i et eget brev til alle landets kommuner og bydeler informere om beregningen og tildelingen av skjønnsmidler til kommunene som følge av forskriftsendringen.

Endringsforskriften lyder som følger:

Forskrift om endringer i forskrift 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd

(Fastsatt ved kongelig resolusjon av 24. juni 2005 med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) § 7b. Fremmet av Barne- og familiedepartementet.)

I

I forskrift 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Kommunens ansvar

Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte.

Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager lavere enn foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen.

Kommunen har plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd.

Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren, dersom betingelsene i denne paragrafs tredje ledd er oppfylt.

Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd.

II

Endringene i § 3 gjelder fra 1. august 2005.

2. Endringer i merknadene til Forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd

Merknadene til forskriften utdyper kommunens plikt til likeverdig behandling som følge av forskriftsendringen fra 1. august 2005, se vedlagte kopi av forskrift med merknader.

Det er også gjort følgende presiseringer i merknadene:

  • Det presiseres at kommunen skal foreta en ny beregning av det kommunale tilskuddet dersom aktivitetsendring i barnehagen gir grunnlag for ny beregning av statstilskudd. Dette vil kunne danne grunnlag for endring i det kommunale tilskuddet. Kommunen skal videre justere tilskuddet til de ikke-kommunale barnehager når det foretas tilleggsbevilgninger til egne barnehager. Det samme gjelder dersom det oppstår et avvik mellom kommunens budsjett og regnskap og ny beregning av kommunalt tilskudd vil være til gunst for de private barnehagene.
  • Det presiseres at kommunene må dokumentere sin beregning av kostnader og finansiering i kommunens barnehager, og den videre beregningen av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dokumentasjonen må være slik at barnehagen skal kunne etterprøve om kravene i forskriften er fulgt. Dokumentasjonen skal vedlegges kommunens vedtak om tildeling av kommunalt driftstilskudd.
  • Merknadene gir ytterligere føringer på kriterier som kan og ikke kan legges til grunn for gruppering av barnehager som ut fra driftsform har ulike kostnadssituasjoner.
  • Det presiseres i merknaden hvordan kommunen skal utmåle tilskudd til familiebarnehager dersom kommunen ikke har kommunale familiebarnehager.
  • Merknadene gir noe endrede retningslinjer for hvordan kommunen skal utmåle tilskudd til ikke-kommunale barnehager dersom kommunen selv ikke eier barnehager.
  • Merknadene gir ytterligere føringer på hvilke vilkår som kan og ikke kan stilles ved utmåling av tilskudd. Det presiseres blant annet at et rimelig og relevant vilkår vil være at kommunen stiller krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager, dersom kommunen samtidig sørger for at det er rom for dette innenfor barnehagens samlede inntekter.

3. Tillegg til veileder til praktisering av kravet om likebehandling kommunene, gjeldende for perioden august – desember 2005

En revidert veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene og en revidert versjon av den tilhørende regnearkmodellen forelå i januar 2005.

Departementet sender med dette ut et tilleggsnotat, som redegjør for nye retningslinjer for utmåling av tilskudd som følge av forskriftsendringen fra 1. august 2005. Det er også gjort noen andre presiseringer og endringer av retningslinjene, blant annet på bakgrunn av den alminnelige høringen av forskriftsendringen. Tilleggsnotatet inneholder følgende endringer og presiseringer fra 1. august 2005:

  • Nye beregninger av det kommunale tilskuddet fra 1. august 2005 for å vurdere om tilskuddet oppfyller de nye kravene i forskriften om likeverdig behandling. Det gjøres separate beregninger av tilskuddet til små og store barn i henholdsvis kommunale og ikke-kommunale barnehager.
  • Kommuner som ikke har kommunale barnehager skal innhente grunnlagsmateriale fra beregningen av den offentlige finansieringen i fem sammenlignbare kommuner. Sammenlignbare kommuner identifiseres ved hjelp av Statistisk sentralbyrås gruppering i 29 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser.
  • For beregning av de indirekte kostnadene presiseres det at kommuner som velger å benytte seg av den forenklede modellen i veilederen/regnearket ikke skal gjøre endringer i elementene som inngår i modellen eller redusere det beregnede anslaget. Kommuner som ikke ønsker å bruke den forenklede beregningen, slik den er definert i regnearkmodellen, må gjøre en fullstendig selvkostberegning.
  • Ved aktivitetsendringer i ikke-kommunale barnehager kan kommunen ved beregning av nytt tilskudd ta utgangspunkt i et justert budsjett for barnehagen, framfor tidligere års regnskap, dersom dette gir et riktigere bilde av kostnadene og inntektene i barnehagen.
  • Kommunen skal justere tilskuddet til de ikke-kommunale barnehager når det foretas tilleggsbevilgninger til egne barnehager. Det samme gjelder dersom det oppstår et avvik mellom kommunens budsjett og regnskap og ny beregning av kommunalt tilskudd vil være til gunst for de private barnehagene. Dette er også presisert i merknadene til forskriften.
  • Ikke-kommunale barnehager som i 2004 har fått refundert merverdiavgift som de har betalt på sine vare- og tjenestekjøp skal føre opp alle kostnader med nettobeløp, det vil si uten merverdiavgift. Refundert merverdiavgift skal da heller ikke vises som inntekt i resultatregnskapet. Regnearket gir kommunene mulighet til å korrigere for eventuelle feilføringer.

Regnearkmodellen som hører til veilederen er også revidert for å ivareta forskriftsendringen. Innholdet i revideringen er nærmere omtalt i det vedlagte tilleggsnotatet. Tilleggsnotatet inneholder også en veiledning til bruk av det reviderte regnearket.

Med hilsen

Eli Sundby (e.f.)

Sølvi Mathiesen