1 Innledning

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver:

1 Innledning

Departementet vil våren 2002 legge fram en stortingsmelding som omfatter alle typer lærerutdanninger. Bakgrunnen er Innst. S. nr. 337 og St. meld. nr. 27 (2000 – 2001) Gjør din plikt – krev din rett og behovet for en vurdering av lærerutdanningene i forhold til nytt gradsystem i høyere utdanning. Videre har Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 120 og St. meld. nr. 12 (1999-2000) - og yrket skal båten bera.. framhevet det som viktig å sikre kvaliteten i lærerutdanningene. Stortinget viste til at lærerutdanningens struktur og innhold er av betydning for rekrutteringen. Stortinget la vekt på at det er viktig med forbedringer og fornyelser selv om lærerutdanningen er i en reformperiode. Departementet ble derfor bedt om å legge fram for Stortinget en nødvendig vurdering av lærerutdanningene.

Departementet vil i den nye stortingsmeldingen på et bredt grunnlag ta opp spørsmål til vurdering som gjelder kvalitet og relevans i lærerutdanningene, herunder forhold knyttet til organisering, FoU-virksomhet, praksisfeltet, fagpersonalets kompetanse, rekruttering og veiledning av nyutdannede lærere. Når Stortinget har behandlet meldingen, vil arbeidet med rammeplanene begynne. Her vil krav til bl. a. faglig innhold, arbeidsformer, vurdering og praksisorganisering bli presisert. Nye rammeplaner blir mindre detaljert enn nåværende planer, kfr. St. meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett.

Som en etappe på veien i meldingsarbeidet ønsker departementet høringsinstansenes synspunkter på de problemstillinger som framkommer i dette notatet. Det gjelder særlig alternative modeller for organiseringen av lærerutdanningene. Med organisering menes her blant annet lengden på utdanningene, omfanget av obligatoriske og valgfrie deler, felleselementer mellom lærerutdanningene og hvilke opplæringstrinn utdanningene kvalifiserer for. Høringsinstansene kan også gi kommentarer til andre forhold som blir tatt opp i høringsnotatet, eller områder som er aktuelle i den kommende stortingsmeldingen. Høringsfrist er 8. januar 2002.

Departementet har på det nåværende tidspunkt ikke tatt standpunkt til modellutkastene som presenteres i notatet. De økonomiske og administrative konsekvensene er heller ikke fullt ut vurdert. For departementet vil høringsinstansenes drøftinger og synspunkter være et viktig grunnlag for det videre meldingsarbeidet. Dette innebærer at ny organisering av lærerutdanningene først blir avklart ved Stortingets behandling av meldingen.

Selv om stortingsmeldingen skal omfatte all lærerutdanning, vil de alternative modellskissene som presenteres i dette notatet, begrense seg til førskole- og allmennlærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Bakgrunnen er at man foreløpig har begrenset erfaring med den nye 3-årig yrkesfaglærerutdanningen som hadde sitt første opptak høsten 2000. Ved noen av linjene er det klare rekrutteringsproblemer, og det er framkommet ønske om en viss justering av strukturen. Det vurderes en egen evaluering av dette studieløpet. Departementet har mottatt relativt få innspill som går på organiseringen av faglærerutdanningene. I utgangspunktet er departementet innstilt på at faglærerutdanninger som er rettet mot ett fagområde skal videreføres. De modeller som blir foreslått for andre lærerutdanninger, herunder et eventuelt felleselement, vil kunne få betydning for ny organisering av yrkes- og faglærerutdanningene.

Samisk lærerutdanning blir i lys av ny struktur for lærerutdanning tatt opp i eget kapittel i meldingen. Sametinget og Samisk høgskole bes særlig om å vurdere problemstiilngene i notatet og gi innspill til ny organisering av samisk lærerutdanning.

Lærerutdanning for døve vil bli behandlet i meldingen ut fra de beslutningene som blir tatt om modellene for førskole- og allmennlærerutdanningene.

I kapittel 2 redegjøres det for formålet med lærerutdanning og prosessen i meldingsarbeidet. Dagens lærerutdanninger og hovedstrukturen i lærerutdanningen presenteres i kapittel 3. Kapittel 4 omhandler tilsettingskrav og kapittel 5 yrkesretting av lærerutdanningene. Deretter blir det skissert alternative modeller for førskolelærerutdanning (kap 6), allmennlærerutdanning (kap 7), praktisk-pedagogisk utdanning (kap 8) og tilpassing til ny gradsstruktur (kap 9).

I notatet blir den nye betegnelsen studiepoeng brukt. Det vil si at 60 studiepoeng tilsvarer 20 vekttall (ett års studietid) i nåværende system. I beskrivelsene av dansk og svensk lærerutdanning er det også gjort en omregning til norske studiepoeng.