3 Dagens lærerutdanninger

3 Dagens lærerutdanninger

Pedagogisk arbeid i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring krever lærere med solid profesjonell kompetanse på en rekke områder. For å ivareta alle disse områdene finnes det flere typer lærerutdanning. De ulike lærerutdanningstypene har mye til felles, men utdanningsveiene skiller seg fra hverandre blant annet ved innretting mot arbeid i ulike deler av opplæringssystemet og ved ulik vekt på faglig bredde eller faglig fordypning.

Førskolelærerutdanningen er en treårig utdanning som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage, med 6-åringer i grunnskolen og med barn på tilsvarende utviklingsnivå i andre institusjoner og i skolefritidsordninger. Utdanningen omfatter pedagogisk teori og praksis og faglig-pedagogiske studier i en rekke fag. Det blir som regel lagt stor vekt på tverrfaglig organisering av utdanningen. Med ett års videreutdanning innsiktet mot arbeid med barn i alderen 6-9 år, kan førskolelærere tilsettes for arbeid på hele småskoletrinnet i grunnskolen.

Allmennlærerutdanningen er en 4-årig utdanning som i hovedsak er innsiktet mot pedagogisk arbeid i grunnskolen og som bl a forbereder for klasselærerfunksjoner. Den kvalifiserer også for voksenopplæring i grunnskolens fag. Utdanningen består av en obligatorisk kjerne med pedagogikk, praksisopplæring og sentrale grunnskolefag der fagstudium er kombinert med fagdidaktikk. Utdanningen gir i det fjerde året valgmuligheter som tillater innsikting mot ulike fag og fagområder, mot spesielle arbeidsoppgaver eller mot spesielle trinn i grunnskolen.

Faglærerutdanningen er til vanlig 3-årig og omfatter flere spesialiseringsmuligheter. Faglærere representerer en utdanning med stor grad av faglig fordypning. Studiet omfatter pedagogikk, praksisopplæring samt fagstudium som i hovedsak er konsentrert til ett fag eller fagområde. Den 4-årige faglærerutdaningen i praktiske og estetiske fag har en bredere fagkrets. Faglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid i faget på grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn (for noen fag også småskoletrinnet), i videregående opplæring, i ulike typer voksenopplæring og i annen frivillig opplæring.

Yrkesfaglærerutdanningen er 3-årig. Hovedmodellen bygger på fagbrev, svennebrev eller tilsvarende yrkesutdanning og praksis fra yrkeslivet. Den 3-årige utdanningen omfatter pedagogikk, praksisopplæring og en faglig del, som sammen med fag- og yrkesdidaktikk gir yrkesfaglærerne en felles basis i bredden og dybden. Denne utdanningen gir grunnlag for pedagogisk arbeid i videregående opplæring og voksenopplæring og kompetanse for å undervise i enkelte fag på grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn.

Praktisk-pedagogisk utdanning er en ettårig utdanning hvor studenter som har fullført ulike fagstudier, kan kvalifisere seg for læreryrket. Denne lærerutdanningen bygger på studium av universitets- og høgskolefag eller på en yrkesutdanning kombinert med yrkesteori og praksis fra yrkeslivet. Praktisk-pedagogisk utdanning omfatter pedagogikk, praksisopplæring og fag- eller yrkesfagdidaktikk. Lærere som tar praktisk-pedagogisk utdanning, har vanligvis en utdanning med stor grad av faglig fordypning. Utdanningen kvalifiserer bl a for arbeid med enkeltfag på mellomtrinnet og for ungdomstrinnet i grunnskolen, for videregående opplæring og voksenopplæring. Den kan også organiseres som følgestudium til fagene.

Samisk førskolelærerutdanning og samisk allmennlærerutdanning er i hovedtrekk organisert som annen førskole- og allmennlærerutdanning, men har vekt på samisk språk og kultur.

Førskole- og allmennlærerutdanning for døve er i fagkrets tilpasset opplæring for døve barn og unge og omfatter fag som tegnspråk som førstespråk og norsk som andrespråk.

Hovedstrukturen på lærerutdanningene

Samlet er det mange rekrutteringsveier som gir overlappende muligheter for tilsetting i forskjellige deler av opplæringssystemet (barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring). Tabellen som følger, viser arbeidsområder og tilsettingsmuligheter for ulike lærerkategorier:

 

Barnehage

 

Grunnskole

 

Videregående

 

0-5 år

Småskoletrinn
6-10 år

Mellomtrinn
10-13 år

Ungdomstrinn
13-16 år

Opplæring
16-18 (19) år

Førskolelærere

           

Allmennlærere

         

Faglærer

         

Prakt ped utd:

         

- allmennfag

         

- yrkesfag

         
 

Utdanningen er generelt siktet mot

 

Mulighet for tilsetting dersom lærere har spesielle fag eller en spesiell utdanning (m.a. videreutdanning)

 

Tilsetting avgrenset til noen fag

SSBs kartlegging fra 1999/2000 viser at allmennlærere utgjør totalt 73 % av personalet i grunnskolen. Førskolelærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning ved universitetene utgjør hver 9 %, faglærere 6 % og andre 3 %. På småskoletrinnet utgjør førskolelærere 20 % og allmennlærere 74 %. Allmennlærerne utgjør 87 % på mellomtrinnet, mens de universitetsutdannede lærerne utgjør 25 %, faglærere 8 % og allmennlærere 61 % på ungdomstrinnet. Stillingene som styrere og pedagogiske ledere i barnehagene skal besettes av førskolelærere. En annen av SSBs kartlegginger viser at i år 2000 var det ca. 2200 tilsatte i barnehagene som hadde dispensasjon fra dette utdanningskravet.

Innenfor gjeldende forskrifter for tilsetting er en slik overlappende kompetanse ment å gi skoleeier den nødvendige frihet til å sette sammen lærerkollegiet med utgangspunkt i behovene ved den enkelte skolen. Det synes å være enighet om at det er gunstig å ha lærere med ulike typer bredde og fordypningskompetanse i fag, fagområder og arbeidsområder slik at de kan utfylle hverandre i lærerteam. Dette gjør at forskjellige lærerkategorier må samarbeide og dermed tilføre hverandre andre kunnskaper og andre erfaringer enn én enkelt type utdanning kan gi. At det er mulig å bygge utdanningene på hverandre med videreutdanning, blir også sett på som en fordel ved det norske utdanningssystemet.

Svensk lærerutdanning

Mens utdanningsstrukturen i Norge medfører ulike typer utdanningsveier for lærere, har man i Sverige fra høsten 2001 reorganisert lærerutdanningene fra en nivåbasert utdanning mot trinn 1- 7 eller 4 – 9 til en utdanning med en felles struktur for alle. For tilsetting i barnehage og grunnskolens lavere trinn forutsettes det 3,5 års utdanning. Grunnskolens høyere trinn og videregående opplæring har krav om minst 4,5 års utdanning. I den nye svenske modellen utgjør et "allmänt utbildningsområde" (90 studiepoeng) et felles område for lærerutdanning rettet både mot barnehage, grunnskole og videregående opplæring. En del av dette fellesområdet kan danne felles inngangsport for studenter som velger lærerutdanning. Utdanningen har en videre hovedorganisering i "inriktningar" (minst 60 studiepoeng) og "specialiseringar" (minst 30 studiepoeng). Studentenes frie valg innen disse to områdene medfører en differensiering i både faglig bredde og fordypning som etter visse krav gir kompetanse til å arbeide på ulike opplæringstrinn og i ulike fag. For noen av fagene blir det stilt krav om det faglige omfanget for å arbeide i skolen. Lærestedene gir råd om anbefalte studieløp, men det er studentene selv som komponerer sin utdanning. På lærervitnemålet framkommer fagene, omfanget av faglig fordypning og dermed trinn utdanningen er siktet inn mot. (Kfr avsnittet om dansk lærerutdanning i kapittel 7.)

Endringer i struktur

Departementet har i høringsnotatet ikke lagt opp til en så omfattende reorganisering av lærerutdanningene som den svenske modellen. De ulike modellene for lærerutdanninger som blir drøftet i dette notatet, vil imidlertid kunne føre til en mer felles struktur også i Norge. Mer overordnede rammeplaner, større valgfrihet i allmennlærerutdanningen og en annen organisering av lærerutdanningene ved universitetene, kan gjøre at avstanden mellom f. eks. faglærer-, allmennlærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning blir redusert. Endringene kan også medføre flere likhetstrekk mellom førskole- og allmennlærerutdanningen. Samlet vil endringene kunne ha som konsekvens at det blir et redusert tall på utdanningsveier til læreryrket. Samtidig kan økt fleksibilitet føre til større variasjon i studieløpene og gjøre de ulike lærestedene mer profilerte. Dette er forhold som departementet må vurdere i stortingsmeldingen. I denne sammenheng vil det også være aktuelt å vurdere betegnelsen på de ulike typer av lærerutdanninger, f. eks. om man skal videreføre allmennlærerutdanning som begrep.