6 Førskolelærerutdanningen

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver:

6 Førskolelærerutdanningen

Førskolelærerutdanningen er 3-årig og omfatter:

Pedagogisk teori og praksis15 vt tilsvarer 45 studiepoeng

Faglig-pedagogiske studier35 vt tilsvarer 105 studiepoeng

Valgfri fordypning10 vt tilsvarer 30 studiepoeng

De faglig-pedagogiske studiene omfatter 9 fag. Musikk, drama og forming har til sammen 30 studiepoeng. Norsk, naturfag med miljølære og samfunnsfag har 15 studiepoeng hver. Fysisk fostring og religion og etikk har 12 studiepoeng hver. Matematikk har 6 studiepoeng.

Fordi førskolelærerutdanningen ikke ble utredet sammen med andre lærerutdanninger i NOU 1996: 22, ble rammeplan for førskolelærerutdanningen ikke fornyet samtidig som for de andre lærerutdanningene.

I høringsrundene på høgskolene høsten 2000 kom det fram at førskolelærerstudentene var forholdsvis fornøyde med utdanningen. Flere av studentene framhevet især høgskolenes organiseringen av utdanningen med tverrfaglige studieemner og prosjektarbeid. De viste til at dette sammen med praksisopplæringen skapte yrkesnærhet i studiet. Samtidig ble selve rammeplanen kritisert, særlig at den var ikke godt nok oppdatert i forhold til rammeplan for barnehagen.

Forholdet mellom pedagogikk og de faglig-pedagogiske studiene i førskolelærerutdanningen har vært lite debattert. Fordelingen mellom de ulike fagene i faglig- pedagogiske studier har departementet også fått få kommentarer om de siste årene. Derimot har noen instanser vist til fagtrengsel og at mange små fag kan føre til mye evalueringsarbeid.

Utdanningens lengde har vært gjenstand for oppmerksomhet, særlig etter beslutningen om skolestart for 6-åringene og at førskolelærerne fortsatt fikk kompetanse for arbeid med denne aldersgruppen. Ved siden av kravene som følger av rammeplan for barnehagen må derfor førskolelærerutdanningen forholde seg til læreplanverket for grunnskolen. For at førskolelærerne skal ha kompetanse ut over 1. klassetrinn, må de ha minst ett års relevant videreutdanning, dvs en 4-årig utdanning. Denne videreutdanningen omfatter den første lese- og skrive- og matematikkopplæringen.

Departementet har mottatt forslag om en 4-årig helhetlig grunnutdanning som gir kompetanse for både barnehage og småskoletrinnet, eventuelt en førskolelærerutdanning hvor studentene i det siste året kan velge en fordypning som retter seg enten mot barnehage eller skole.

I NOU 2000:14 Frihet med ansvar blir det pekt på at leikpedagogiske arbeidsformer skal med tyngde inn i småskoletrinnet. Dette kan gjøre det aktuelt å vurdere en felles lærerutdanning for barnehagen og småskoletrinnet.

Felleselement og konsekvenser for førskolelærerutdanningen

Et eventuelt felleselement for all lærerutdanning vil ha betydning for fagenes sammensetning og innhold i førskolelærerutdanningen. Fordi pedagogisk teori og praksis har flere studiepoeng enn i annen lærerutdanning, har dagens førskolelærerutdanning større mulighet for å vektlegge en del av temaene som er foreslått i et slikt felleselement, kfr. kap. 5. I tillegg er analyse av barns oppvekst og barnehagen som samfunnsinstitusjon og som organisasjon hovedinnholdet i dagens samfunnsfag. Et poengfestet felleselement som er likt for all lærerutdanning, må vurderes ut fra hvilke konsekvenser det vil få for disse to fagene. Størrelsen på et slikt felleselement må vurderes i forhold til det som er felles i barnehage og skole, og det som er spesielt for den pedagogiske ledelse av både voksne og barn i barnehagen. Det er også av betydning om et poengfestet felleselement organiseres som et felles studium for alle lærerstudenter,eller om det skal være elementer som inngår i all lærerutdanning, men som tilpasses det trinn utdanningen sikter mot.

Alternative modeller

I notatet legges det fram to modeller for 3-årig førskolelærerutdanning og en 4-årig modell for en felles utdanning for barnehage og småskoletrinn. Lengden og organisering av praksis forutsettes foreløpig som i dagens utdanning, dvs 20 uker, hvorav en liten del legges til grunnskolen. En større del av praksisen vil bli lagt til grunnskolen i den felles modellen. Alle modellene forutsetter at det fortsatt skal være mulig å bygge på med videreutdanning innen fag-, fagområder og arbeidsområder som er relevante for arbeid i barnehagen og i skolen, eventuelt i spesialpedagogisk arbeid i andre institusjoner. Det bør legges til rette for ulike mastergrader som bygger på en førskolelærerutdanning.

Modellene beskrives ved å gi studiepoeng for fag, men høgskolene bør fortsatt ifølge sin fagplan kunne arbeide med tverrfaglige tema, eventuelt slå sammen fag til tverrfaglige enheter. Modellforslagene beskriver fordelingen mellom faglig innhold, men sier ingen ting om hvordan fagene og kunnskapselementer fra fagene kan organiseres i studieløpet.

Modell 1 - førskolelærerutdanning med faglig bredde

Modell 1 har en bred fagkrets og stor grad av obligatoriske fag. Den tar utgangspunkt i de samme begrunnelsene som dagens modell bygger på. Å kunne arbeide etter rammeplan for barnehagen forutsetter bred kunnskap og tverrfaglig kompetanse. Dette kommer som en følge av at små barn har behov for stimulering på ulike felt. I tillegg er arbeidsformene i barnehagen slik at mye av læringen foregår i uformelle hverdagsaktiviteter i møte mellom barn og voksne. Mange barnehager er små og et mindretall av de ansatte har førskolelærerutdanning. Dette fører til at samme person ofte må ivareta hele rammeplanens intensjoner, både gjennom arbeidet direkte med barna og gjennom veiledning av personalet.

Modellen forutsetter 30 studiepoeng valgfri fordypning innenfor den 3-årige utdanningen. Begrunnelse er at noe ulik kompetanse kan være bra i teamarbeid mellom barnehagens ansatte.

Modell 1 – førskolelærerutdanning med faglig bredde

Drama, musikk, forming

30 poeng

Valgfri fordypning

30 poeng

Fysisk fostring

12 poeng

Religion og etikk

10 poeng

Matematikk

8 poeng

Norsk

15 poeng

Naturfag m/miljølære

13 poeng

Pedagogikk

35 poeng

Felleselement

15 poeng

Samfunnsfag

12 poeng

I forhold til dagens førskolelærerutdanning er fellesfag lagt inn med 15 studiepoeng og matematikk er styrket med 2 studiepoeng. Dette medfører følgende reduksjoner sammenlignet med dagens modell:

Pedagogikk reduseres med 10 studiepoeng

Samfunnsfag reduseres med 3 studiepoeng

Naturfag m/miljølære og religion og etikk reduseres med 2 studiepoeng hver

Reduksjonene er en følge av at emner fra de fagene som er redusert, inngår i det som er felles for all lærerutdanning.

Modell 2 – linjedelt førskolelærerutdanning

Enkelte har etterlyst muligheten for større faglig fordypning. Konsekvensen blir at fagbredden blir mindre. Viktige fagområder i barnehagens rammeplan vil da ikke bli berørt i disse førskolelærernes utdanning.

Begrunnelsen for mer faglig fordypning er blant annet at studentene får arbeide mer med det de er spesielt interessert i. I større barnehager kan førskolelærere med ulik faglig fordypning være bra i et teamarbeid på tvers av avdelinger. Noen hevder at når det blir full barnehagedekning, vil barnehager med spesiell profil bli mer vanlig,f.eks. barnehage med vekt på musikk. Barnehageeier kan tilsette personale med ulik spesialisering ut over den som ligger i dagens valgfrie 10 vekttalls fordypning. En slik modell kan være:

Drama

10 poeng

Musikk

20 poeng

Valgfri fordypning styrt til musikk

30 poeng

Fysisk fostring

2 poeng

Religion og etikk

10 poeng

Forming

10 poeng

Matematikk

8 poeng

Norsk

15 poeng

Natur- miljøfag

13 poeng

Pedagogikk

35 poeng

Felles

15 poeng

Samfunnsfag

12 poeng

Dette eksemplet er en linjedelt utdanning med musikk. Musikk har fått 20 studiepoeng i den obligatoriske delen og 30 studiepoeng i den valgfrie delen av utdanningen. Her er ett fag (fysisk fostring) tatt ut, men beholdt som en liten bit for å få med faget i tverrfaglige prosjekter og friluftsaktiviteter.

Skal muligheten for fordypning i ett fag bli 60 studiepoeng i løpet av de tre årene, må enda et obligatorisk fag tas ut av grunnutdanningen. På den annen side er det lettere å ta viderutdanning i faget dersom grunnutdanningen gir fordypning i fag på 60 poeng. Tilsvarende modell kan benyttes som en linjedelt utdanning i et annet fag/fagområde, og hvor andre fag faller ut av grunnutdanningen.

Spørsmålet er om en slik modell kan være en hovedmodell for all førskolelærerutdanning, eller om hovedmodellen bør ha større faglig bredde slik som i modell 1. Den linjedelte førskolelærerutdanningen kan enkelte høgskoler gi som et alternativ, tilsvarende den mulighet som i dag ligger i en linjedelt allmennlærerutdanning. I tilfelle blir det et viktig spørsmål hvem som avgjør hvor stor del av førskolelærerutdanningen nasjonalt som bør være linjedelt. I tillegg kan det være begrensninger i forhold til hvor stor studentgruppe den enkelte høgskolen bør ha for å tilby en alternativ modell. Det er rimelig å anta at høgskolens modell må strekke seg over tid på grunn av at oppbygging av et fagmiljø forutsetter noenlunde stabilitet i fag på høgskolen. Det må også vurderes om et distrikt over tid kan få en ensidig kompetanse blant førskolelærerne. De små høgskolene er ofte i et distrikt med mange små barnehager.

Modell 3 – felles utdanning for barnehage og grunnskolens småskoletrinn

Denne modellen følger opp at førskolelærere som skal på hele småskoletrinnet må ha en 4-årig utdanning. Modellen er 4-årig og gir bachelor-grad etter tre år, men tilsettingskompetanse etter 4 år.

Begrunnelsen for en slik modell er at barnehagens arbeidsformer og tverrfaglig temaarbeid har mye felles med det som vektlegges på småskoletrinnet i L97, selv om barnehage og skole også skal ha sine særpreg. Det er viktig med en god overgang mellom barnehage og skole. Felles kunnskap om de to institusjonene er derfor ønskelig enten man arbeider på det ene eller andre stedet.

Det er også tenkelig at modellen og undervisningen er felles, men at studentene får kompetanse for barnehagen etter 3 år og for skolen etter 4 år. En slik 3 + 1 modell er ikke vesentlig ny for førskolelærernes mulighet for kompetanse i skolen, men vil gi en ny type bred lærerutdanning for småskoletrinnet. Dersom det åpnes for at studentene oppnår kompetanse for å arbeide i barnehage etter 3 år, krever det meget av høgskolenes organisering og undervisning slik at de som skal arbeide i barnehagen ikke får følelsen av å avslutte et ufullstendig studium. Ved denne modellen vil disse studentene bare få obligatoriske fag.

Valg

15+15+30/30+30/60 poeng

Kroppsøving

15 poeng

Krl

15 poeng

Matematikk

15 poeng

Natur- og miljøfag

15 poeng

Drama

15 poeng

Forming

15 poeng

Musikk

15 poeng

Samfunnsfag

15 poeng

Pedagogikk

45 poeng

Norsk

15 poeng

Fagenes benevning bør være tilsvarende som i L97 og må innholdsmessig tilpasses bådebarnehagens rammeplan og grunnskolens læreplan. Praksis knyttes til begge institusjoner med om lag likt omfang. Pedagogikk beholdes som i dagens førskolelærerutdanning. Alle obligatoriske faglig-pedagogiske studier fra førskolelærerutdanningen får her 15 studiepoeng, dvs det som var normalt i allmennlærerutdanningen for 10 år siden. Disse fagene bør kunne bygges på til 30, 45 eller 60 studiepoeng. Dersom alle studenter går i 4 år, vil fordypningen i fag delvis kunne tas i de første 3- årene (eks 30 studiepoeng norsk sammenhengende). Engelsk og heimkunnskap er ikke lagt inn som obligatorisk, men kan velges som fordypning.

Ved å bygge videre på de obligatoriske fagene gir modellen mulighet for å velge 2 fag på 30 studiepoeng og ett fag på 45 studiepoeng. Problemet kan være høgskolenes mulighet for å tilby fordypningsmuligheter rettet mot både barnehage og skole. Studenter som skal ha kompetanse for grunnskolen, må i det 4. studieår velge norsk og matematikk for å sikre kompetanse i begynneropplæringen i de to fagene.

I denne modellen er det ikke lagt inn et felles element for all lærerutdanning. Dette kan legges inn på samme måte som i de andre to modellene avhengig av hva dette elementet skal inneholde.

Dette forslaget bør ses i lys av modell 5 for allmennlærerutdanningen som er rettet mot ulike trinn i grunnskolen. Med tanke på en overlappende kompetanse og for skolens behov for lærere med ulik utdanning bør en slik modell neppe få som resultat at allmennlærerutdanningen ikke gir kompetanse for småskoletrinnet.

Departementet ber om synspunkter på følgende problemstillinger:

  1. Bør hovedmodellen for førskolelærerutdanningen ha en like bred fagkrets som i dag ? Hvis nei, hvilke fag bør eventuelt utgå ?
  2. Er det behov for en linjedelt førskolelærerutdanning ? Hvilke fag bør være obligatoriske for alle førskolelærere og hvilke fag/faggrupper kan utvides og hvilke kan utgå i en linjedelt modell ?
  3. Er det ønskelig med en hovedmodell som de 3 første årene er felles for lærere i barnehagen og på småskoletrinnet ?