8 Praktisk-pedagogisk...

8 Praktisk-pedagogisk utdanning

Studenter som har gjennomført ulike fagstudier eller en yrkesutdanning kan kvalifisere seg til lærergjerningen ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning. Denne utdanningen blir gitt både på universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler.

Praktisk-pedagogisk utdanning ble i begynnelsen av 1990-tallet utvidet fra et halvt til ett år. I 1998 ble det fastsatt en felles rammeplan for yrkesfag og allmennfag. Omfanget på studiet er 60 studiepoeng, herav 30 studiepoeng pedagogikk, 30 studiepoeng fag-/yrkesdidaktikk og 12-14 ukers praksis. Utdanningen kan inngå i en 4-årig cand.mag.-grad. Praktisk-pedagogisk utdanning blir i hovedsak gitt ved avslutning av et fagstudium, men kan også bli tilbudt parallelt med studiet. Mange institusjoner tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning på deltid til lærere som mangler pedagogisk utdanning.

Praktisk-pedagogisk utdanning inngikk ikke som en del av høringene som KUF gjennomførte på høgskolene høsten 2000. Utdanningen blir imidlertid evaluert av Norgesnettrådet. I motsetning til 4-årig allmennlærerutdanning har i alt 3 årskull avsluttet utdanningen etter de nye rammeplanene.

Universitetenes lærerutdanning blir blant annet kritisert for at innholdet i de frie fagstudiene ikke tar nok hensyn til fagene i skolen. Det er også etterlyst en tettere integrering mellom fagstudiene og praktisk-pedagogisk utdanning. Det kan imidlertid synes som blant annet universitetenes pilotprosjekter med IKT i lærerutdanningene de siste årene er i ferd med å styrke sammenhengen mellom praksisopplæring, pedagogikk, fagdidaktikk og fag.

På bakgrunn av blant annet svakere rekruttering i enkelte fagområder og i lys av nytt gradssystem, er universitetene i ferd med å utrede organiseringen av lærerutdanningen. Sentrale spørsmål er kvalitet, lengden på utdanningene, omfanget av fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, organisering av innføringsstudium og et eventuell felleselement med andre lærerutdanninger.

Omfanget av pedagogikk, fagdidaktikk og fag

Under forutsetning av at praktisk-pedagogisk utdanning inngår i cand.mag.-graden, er høyere grads utdanning som gir lektorkompetanse i dag som hovedregel 6 år (5,5 år for realfag). For mange studenter i allmennfag inngår praktisk-pedagogisk utdanning som et 7. studieår. Dersom praktisk-pedagogisk utdanning skal kunne inngå i en bachelorgrad, vil det medføre at de lærerne som i tillegg tar en mastergrad, etter 5 år får en utdanning med mindre faglig bredde og fordypning enn dagens 6-årige studieløp innebærer. Kvalitetsreformen forutsetter imidlertid at nye undervisningsformer, nye evalueringsmåter og en bedre utnyttelse av studieåret vil medvirke til at kvaliteten på utdanningene heves.

For å sikre rom for faglig bredde/fordypning i en 5-årig utdanning er et alternativ å redusere omfanget av praktisk-pedagogisk utdanning fra 60 til 40 eller 50 studiepoeng. En slikreduksjon av kan gjøre at det blir mindre samsvar med studieenheten pedagogikk i andre lærerutdanninger. Det vil imidlertid kunne bidra til at praktisk-pedagogisk utdanning, sammen med et innføringsstudium (ved universitetene) og 2 grunnfag, kan inngå i en bachelorgrad, kfr. problemstilling 1 i kapittel 4 om 3-årig lærerutdanning.

De pedagogiske utfordringene i både ungdomstrinnet og videregående skole er et argument for å holde på dagens omfang av praktisk-pedagogisk utdanning. Omfanget av fagstudier i en bachelorgrad for læreryrket vil i tilfelle være avhengig av både praktisk-pedagogisk utdanning, innføringsstudiet (ex.phil/ex.fac eller tilsvarende emner) og et eventuelt felleselement for all lærerutdanning.

En alternativ måte å organisere praktisk-pedagogisk utdanning på kan være å legge til rette for at utdanningen helt eller delvis kan legges til yrkeslivet. En tettere kobling til yrkeslivet kan ha betydning for blant annet veiledning, vurdering og omfang på studiet. Dette må i tilfelle vurderes nærmere.

Lærerutdanningens felleselementer

I kapittel 5 drøftes et forslag om en studieenhet som er felles for alle lærerutdanninger. I allmennlærerutdanningen kommer den i tillegg til pedagogikk (30 studiepoeng) og fagdidaktikk. I førskolelærerutdanningen, som har et større omfang av pedagogikk (45 studiepoeng), vil et slikt felleselement også delvis kunne tas fra pedagogikkfaget og andre studieenheter. I lys av forslagene i de andre lærerutdanningene bør et slikt felleselement i prinsippet komme i tillegg til pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk som inngår i praktisk-pedagogisk utdanning. Dette kan innebære at omfanget av praktisk-pedagogisk utdanning og et felleselement blir for eksempel 75 studiepoeng. Med tanke på faglig omfang for lærere som tar en høyere grads utdanning på 5 år og studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning etter en disiplinbasert mastergrad, må samlet omfang på praktisk-pedagogisk utdanning og et eventuelt felleselement nøye vurderes.

Dersom det blir innført et felleselement for all lærerutdanning, vil det i rammeplanarbeidet bli vurdert å inkludere disse elementene i 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning. Dette kan imidlertid medføre forskjeller mellom pedagogikkfaget i praktisk-pedagogisk utdanning og andre lærerutdanninger.

Innføringsstudium

Stortingets behandling av St. meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett medfører at et innføringsstudium (ex.phil/ex.fac. eller tilsvarende emner) på 20 studiepoeng må inngå i en bachelorgrad ved de utdanninger som har et slikt krav i dag. Dette innebærer at studieløp ved universitetene kan ha et krav om innføringsstudium, mens det ikke trenger å være et slikt krav ved høgskolene, kfr. brev om Kvalitetsreformen – overgang til ny gradsstruktur, faste studieløp og nye vurderingsformer. Det vil være opp til institusjonene hvordan innføringsstudiet blir integrert i en bachelorgrad.

I egne utredninger om lærerutdanningen ved universitetene er det tatt til orde for at i et planlagt lærerutdanningsløp kan deler av innføringsstudiet erstattes med en ny studieenhet, ex.paed. Innholdet i ex.paed. kan for eksempel være rettet mot læreryrket og skolen som arbeidsplass på en slik måte at det kan inngå i praktisk-pedagogisk utdanning. I tilfelle må det tas hensyn til at mange studenter først bestemmer seg for å bli lærer i slutten av studietiden, og at disse derfor ikke vil ha et slikt yrkesrettet innføringsstudium. Det må i tilfelle legges til rette for at disse får et fullverdig praktisk-pedagogisk utdanning selv om de ikke har tatt et eventuelt ex.paed.

Hvilke utdanningstrinn kvalifiserer utdanningen for ?

De fleste av lærerene som tar praktisk-pedagogisk utdanning arbeider i videregående skole og ungdomstrinnet. Med tanke på behov for fagkompetanse og økt bruk av lærerteam har utdanningen også kvalifisert for mellomtrinnet. Dette innebærer at praktisk-pedagogisk utdanning i dag kvalifiserer for et utdanningsspenn over 9 år i tillegg til voksenopplæring. I motsetning til den nåværende allmennlærerutdanningen er det imidlertid bare få fag som inngår i dette lærerutdanningsløpet.

Organisering av praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudier på ulike gradsnivå

Praktisk-pedagogisk utdanning blir i hovedsak gitt avslutningsvis i et fagstudium. NTNU har erfaringer med at fagdidaktikk blir gitt parallelt med fagstudier. Med tanke på arbeidet med å utvikle egne lærerutdanningsløp ved utdanningsinstitusjonene, er det blitt mer aktuelt å organisere praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudium parallelt, kfr. utredningene fra universitetene i Oslo og Bergen. Det vil fremdeles være den enkelte utdanningsinstitusjon som selv bestemmer hvordan et lærerutdanningsløp som inkluderer fagstudium og praktisk-pedagogisk utdanning skal organiseres.

Praktisk-pedagogisk utdanning kan tenkes helt eller delvis integrert i en bachelorgrad som er på lavere nivå, for eksempel for yrkesfaglærere. I utredninger fra sektoren er imidlertid også utdanningen foreslått lagt helt eller delvis innenfor en mastergrad, eventuelt etter den. Dersom praktisk-pedagogisk utdanning inngår i en mastergrad, må studiet være på høyere grads nivå. Ut fra dette vil praktisk-pedagogisk utdanning kunne inngå som et studium i både lavere og høyere grad. Dette vil kunne har betydning for hvordan rammeplanen blir utformet. Gradsnivået for praktisk-pedagogisk utdanning må i tilfelle avklares ved blant annet fastsetting av faglige krav i fagplan og fordypningsoppgave.

Lærerutdanningen vil etter dette kunne være 4, 5 eller 6 - årig, kfr. spørsmål nr 1 i kapittel 4 om lærerutdanning kan gi kompetanse etter 3 år.

Departementet ber om synspunkter på følgende problemstillinger:

  1. Bør praktisk-pedagogisk utdanning fremdeles omfatte 60 studiepoeng ?
  2. Bør innføringsstudiet (ex-phil/ex-fac eller tilsvarende emner) omfatte elementer som kan inngå som en del av praktisk-pedagogisk utdanning ?
  3. Bør et eventuelt nytt felleselement også gjelde for lærerutdanningsløp som bygger på praktisk-pedagogisk utdanning? Hvis ja, bør det inkorporeres i rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning ?
  4. Hvordan kan det praktisk-pedagogiske studiet organiseres i forhold til en bachelorgrad eller en mastergrad?