9 Tilpassing til ny gradsstruktur

9 Tilpassing til ny gradsstruktur

Stortingets behandling av Innst. S. nr. 337 og St. meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt –krev din rett innebærer tilslutning til ny gradsstruktur for de fleste utdanningene. Lavere grad vil bestå av en 3-årig bachelor og høyere grad av en 2-årig master. En viktig målsetning med bachelorprogrammene er at graden skal gi yrkeskompetanse og/eller mulighet for opptak til høyere grads studier.

Utdanninger som i dag har et innføringsstudium i lavere grad (ex.phil./ex.fac. eller tilsvarende emner), skal videreføre ordningen i bachelorgraden med et omfang på 20 studiepoeng, kfr. brev av 5. oktober 2001 Kvalitetsreformen – overgang til ny gradsstruktur, 3-årige studieløp og nye vurderingsformer. I § 45 i høringsutkast til ny lov om universiteter og høgskoler foreslås det at departementet får hjemmel til å fastsette forskrift om det grunnlaget høyere grad skal bygge på, og om omfanget av selvstendig arbeid i høyere grad.

Dagens lavere grad (cand.mag.) er i hovedsak 4-årig (3,5 år for realfag) og har dannet grunnlaget for 2-årig høyere grads utdanning (hovedfag ). En reduksjon av omfanget av lavere grad fra 4 til 3 år, har innvirkning på opptaksgrunnlaget til høyere grad.

Et av siktemålene med den kommende stortingsmeldingen er å avklare hvordan de 4-årige lærerutdanningene kan innpasses i det nye gradssystemet, og om en 3-årig bachelorgrad kan gi formell kompetanse for tilsetting som lærer i skolen. Stortinget har foreløpig ikke tatt stilling til lærerutdanningenes lengde, kfr. Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

I dette notatet er det ikke aktuelt å vurdere hvilke lønnsmessige konsekvenser de ulike utdanningsveier og utdanningslengdene eventuelt vil kunne ha.

De 3-årige lærerutdanningene

Vi har i dag 3-årige fag-, yrkesfag- og førskolelærerutdanninger. De 3-årige lærerutdanningene er spesialiserte mot fagområde eller aldersnivå. Disse utdanningene vil kunne gi en bachelorgrad.

Bachelorgrad som kvalifisering til læreryrket

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 230 og St. meld. nr. 40 (1990-91) Fra Visjon til virke gikk Stortinget inn for å beholde den brede allmennlærerutdanningen og utvide den fra 3 til 4 år. Bakgrunnen var ønske om en allmennlærer med gjennomgående kompetanse for alle trinn, blant annet i lys av den desentraliserte skolestrukturen i Norge. Den nye faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er også 4-årig. Utdanningene gir ikke formell kompetanse til å arbeide i skolen etter 3 år, men tittelen adjunkt etter 4 år, kfr. kompetanseforskriften for lærere.

En målsetning for bachelorprogrammene er at graden blant annet skal kvalifisere til en yrkeskarriere. Dersom en allmenn- og faglærerutdanning skal gi bachelorgrad etter 3 år, kan det argumenteres for at graden også bør gi formell kompetanse til å undervise i de fag og på det undervisningsnivå som utdanningen er siktet mot. I tilfelle bør tilsvarende ordning gjelde for 3-årige studieløp (bachelorgrad) der praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudier er integrert. Dette vil innebære tilsvarende behandling i kompetansespørsmål som for 3-årige førskole-, fag- og yrkesfaglærerutdanninger.

Et 3-årig studieløp begrenser den faglige og pedagogiske bredden og fordypningen i grunnutdanningen. Imidlertid kan et 3-årig studieløp (bachelorgrad) rettet mot læreryrket være formålstjenlig ut fra tanken om at grunnutdanningen skal være et første steg inn i læreryrket. Ytterligere frivillig videreutdanning kan tas etter noen års yrkeserfaring, kfr. NOU 2000: 14 Frihet med ansvar. En 3-årig lærerutdanning kan også ha effekt på rekrutteringen.

Et eventuelt opplegg for systematisk etter- og videreutdanning, kandidatår eller andre ordninger for veiledning av nyutdannede lærere kan ha betydning for hvordan man vurdererspørsmålet om et 3-årig lærerutdanningsløp.

4-årig allmenn- og faglærerutdanning

De pedagogiske og faglige utfordringene og oppgavene i skolen er et argument for å videreføre ordningene med 4-årige lærerutdanningsløp.

For å tilpasse de 4-årige studieløpene til ny gradsstruktur, kan bachelorgrad bli gitt etter 3 år, uten at dette medføre en lærersertifisering. I det 4. studieåret vil studentene gjøre ulike valg. Noen går direkte på et studium som vil kunne utgjøre et første år i en mastergrad. Mange vil velge fag 4. studieåret uten planer om videre studier på høyere grads nivå. Det 4. studieåret kan på et senere tidspunkt eventuelt innpasses i en mastergrad.

En annen mulighet når det gjelder de 4-årige utdanningene, kan være å gi studentene anledning til å arbeide i skolen etter 3 års utdanning (bachelorgrad), forutsatt at det 4. studieåret tas innen 3-5 år, kfr. NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Det 4. studieåret må i tilfelle være gratis. Et slik studieår bør være mulig å ta på deltid, og det må eventuelt nærmere avklares hvordan slike lærere skal lønnsplasseres.

Det kan også tenkes at bachelorgraden blir gitt etter 4 år. Dette betyr i så fall at hele det 4-årige lærerutdanningsløpet er på lavere grads nivå og dermed ikke kan gi fritak i en mastergrad, kfr . brev av 5. oktober 2001 Kvalitetsreformen – overgang til ny gradsstruktur, 3-årige studieløp og nye vurderingsformer.

Høyere grads utdanning

Kompetanseforskriften for lærere beskriver ulike veier i høyere grads utdanning som gir lektortittel, normalt etter minimum 6 år. En forkorting av lavere grads utdanning fra 4 til 3 år gjør at den tradisjonelle yrkesveien til høyere grad reduseres fra 6 til 5 år med de konsekvenser dette har for en lærers fagsammensetning og faglige dybde.

Det kan være uheldig for rekrutteringen at læreryrket får en lengre utdanningsvei enn andre studieløp. I lys av det nye gradssystemet kan det derfor være ønskelig med en hovedmodell på 5 år. Reduksjon i tid i lavere grad bør sees i lys av at både universiteter og andre læresteder eventuelt kan tilby organiserte studieløp for studenter som på forhånd har bestemt seg for læreryrket. Dette kan medføre en tettere kopling mellom studiefag, skolefag, fagdidaktikk og pedagogikk som samlet gjør både bachelor- og mastergraden mer yrkesrettet. En slik modell vil forutsette at praktisk-pedagogisk utdanning kan legges inn i lavere eller høyere grads utdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning har i dag inngått som en del av cand.mag.-graden. I denne sammenheng må også omfanget av praktisk-pedagogisk utdanning vurderes, kfr. kapittel 8.

Selv om hovedmodellen for lærere med høyere grads utdanning skulle bli 5 år, må studenter imidlertid også kunne ta praktisk-pedagogisk utdanning i etterkant av en disiplinbasert master. For disse blir veien til læreryrket 6 år. For å sikre rekruttering av denne gruppen lærere er det framkommet forslag om at de som tar praktisk-pedagogisk utdanning eventuelt bør få avskriving av studielån. Det kan også være aktuelt for slike lærere, som det er i dag, å ta praktisk-pedagogisk utdanning på deltid.

Ulike mastergrader

For de ulike lærerutdanningsveiene bør det legges til rette for en organisering som etter 3 år gjør det mulig for studenter som ønsker det å gå direkte videre på en mastergrad. Studentene vil etter 3 år, avhengig av egne valg og de modeller som er fastsatt for ulike lærerutdanninger, ha en fagsammensetning som er forskjellig i bredde og fordypning. Det er viktig at det blir utviklet yrkesrettede mastergrader som bygger videre på de 3-årige lærerutdanningsløpene. Det kan også være aktuelt for lærerstudenter å velge en disiplinbasert mastergrad. En eventuell sideordnet mastergrad vil være på et annet fagområde enn lærerutdanningen. Lærestedene må informere studentene om hvilke konsekvenser ulike valg vil ha for muligheten til å ta en mastergrad innenfor rammen på 5 år.

Departementet ber om synspunkter på følgende problemstillinger:

  1. Bør dagens 4- og 6-årige lærerutdanningsløp fortsatt ha samme lengde? Hva er i tilfelle begrunnelsen, og hvordan kan disse lærerutdanningsløpene organiseres i nytt gradssystem?
  2. Bør lærerstudenter som midlertidig avslutter de 4-årige lærerutdanningene etter tre år, kunne tilsettes som faglært under forutsetning av at 4. studieår blir tatt i løpet av 3-5 år ?