Også litt utdanning lønner seg

Analyser

Dersom du har klart å komme deg i arbeid uten å fullføre videregående opplæring, er sjansene gode for at du er sysselsatt som 25-åring.

Men selv om tidlig og varig arbeidserfaring kan kompensere for manglende utdanning, er fallhøyden stor: Så mange som én av tre med bare grunnskole står utenfor arbeidsmarkedet når de er 25 år, mot bare én av 25 med fagbrev. 25-åringer med fagbrev får i det hele tatt i pose og sekk: de har så godt som full sysselsetting, og det er de som tjener aller best.

Status som 25-åring

I perioden 2002-2007 fulgte NIFU nesten 10.000 ungdommer på Østlandet ut av grunnskolen og inn i, gjennom og ut av videregående opplæring i prosjektet Bortvalg og kompetanse. NIFU har nå undersøkt hvordan det har gått med disse ungdommene i arbeidslivet og med videre utdanning fram til de var 25 år gamle.

Andelen som hadde fullført og bestått videregående opplæring, økte fra 71 prosent (målt fem år etter at de begynte) til 77,4 prosent når de var blitt 25 år. Dette skyldes nesten utelukkende at elever som hadde strøket i enkelte fag, tok dem opp på nytt.

56,4 prosent av dem som hadde påbegynt videregående opplæring hadde oppnådd generell studiekompetanse, 17,8 prosent yrkeskompetanse og 3,2 prosent hadde begge deler, mens 22,6 prosent ikke hadde bestått videregående opplæring.

Selv om nesten én av fire ikke hadde bestått videregående opplæring, var likevel 82 prosent av hele utvalget sysselsatt og 11 prosent i utdanning som 25-åringer. To prosent var arbeidsledige og fem prosent mottok offentlig støtte. De som i størst grad var sysselsatte, hadde fagbrev eller både studie- og yrkeskompetanse (95-97 prosent). De som i lavest grad var sysselsatt, var de som hadde grunnskole som sin høyeste utdanning (66 prosent).

Også litt videregående opplæring lønner seg

Det er ikke overraskende at utdanning lønner seg, men det er interessant at dette også gjelder for nivåer under fullført videregående opplæring: De med Vg1 var sysselsatt i større grad enn dem med grunnskole, og de med Vg2 i større grad enn dem med Vg1, mens de med fullført og bestått videregående opplæring var sysselsatt i enda større grad.

Studien viser hvor viktig det er å holde elever innenfor videregående opplæring lengst mulig, og at den økte andelen elever som har fullført Vg1 de siste årene, har betydning, selv om andelen som fullfører og består totalt sett ikke har endret seg vesentlig.

Arbeidserfaring kompenserer

Selv om sjansene for å være sysselsatt som 25-åring påvirkes av om man har fullført og bestått videregående opplæring, kan erfaring fra arbeidslivet kompensere. Lave karakterer fra grunnskolen og ikke fullført og bestått videregående opplæring har ikke signifikant betydning for jobbsannsynligheten når man er 25. Forutsetningen er imidlertid at man har klart å komme seg inn på arbeidsmarkedet tidlig og har klart å bli der. Dette betyr at yrkeserfaring ikke bare kan redusere, men også fjerne betydningen av en rekke bakgrunnsforhold for om man er i jobb som 25-åring eller ikke.

Det er imidlertid viktig å understreke at NIFU bare beskriver korrelasjoner i utvalget, og ikke kausale sammenhenger. Det kan være andre bakenforliggende faktorer som forklarer hvor langt man når i videregående opplæring og om man får jobb.

Sosiale forskjeller kan påvirkes

Forskningsprosjektet illustrerer uansett at det finnes noen sterke, vedvarende mekanismer og strukturer som virker innenfor utdanningssystemet, for eksempel betydningen av kjønn, majoritets-/minoritetstilhørighet, sosial bakgrunn og bosituasjon.

NIFU skriver imidlertid i rapporten at det ikke er noen naturlov at utdanningssystemet skal opprettholde eller forsterke de sosiale forskjellene mellom elevene. Det finnes et handlingsrom, og det er mulig for utdanningssystemet å bidra til å redusere ulikhet basert på sosiale forskjeller. Kunnskaps- og ferdighetsnivået ved oppstarten av videregående opplæring, men også elevenes engasjement for skolen og utdanningsvalg, har en selvstendig effekt på om elevene fullfører og består og på om de er sysselsatt når de er 25 år. Alt dette kan skolen påvirke.

 

Kilde

Markussen, E. (2014).
Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole
Oslo: NIFU 2002

 

Lenke til artikkelen