Rasisme som den enkeltes problem

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Minoriteter som samer og jøder får mye plass i norske læremidler. Men rasisme fremstilles i stor grad som en individuell sak og antisemittisme som et fortidsfenomen.

I oktober 2014 forelå en rapport om beskrivelser av urfolk og nasjonale, etniske og religiøse minoriteter i norske læremidler.  Forskerne har også sett på hvordan innvandring og flerkulturelle samfunn, antisemittisme, fremmedfrykt, rasisme, ekstremisme, terrorisme og radikaliseringsprosesser er behandlet. Dette er første systematiske kartlegging av innhold i læremidler etter at den statlige godkjenningsordningen for lærebøker ble avskaffet i 2000. 

Oppdraget er utført av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med HiOA på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Samtlige lærebøker for RLE og samfunnsfag for ungdomstrinnet er kartlagt. I tillegg er læremidlene for religion og etikk, historie og samfunnsfag for studieforberedende på videregående gjennomgått. De trykte læremidlene som er studert, har en supplerende, digital komponent, som også er kartlagt i studien. I tillegg er ekstramateriell på nettsiden til Nasjonal digital læringsarena (NDLA) gjennomgått.

Forskerne har både kartlagt omfanget av beskrivelsene av de aktuelle temaene i læremidlene og hvordan de ulike temaene er beskrevet.

Den første av to rapporter

Rapporten er første ledd i leveringen til prosjektet Kartlegging av beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Den andre delen, som kommer i desember, er en undersøkelse av hvordan lærere ved utvalgte skoler bruker læremidlene og hvordan elever ved disse skolene opplever at læremidlene brukes.

Forskerne fremhever selv noen funn i første del: 

  • Enkelte befolkningsgrupper får mye oppmerksomhet i læremidlene, mens andre får svært lite. Samer er meget godt representert i alle fag og på alle nivåer, mens kvener og skogfinner er sparsomt omtalt.
  • Rasisme tematiseres og forklares gjennomgående som et individuelt problem, og i liten grad som et strukturelt fenomen. Rasisme og minoriteters problemer i det norske samfunnet fremstilles til dels som et fortidsfenomen.
  • Sammenlignet med rasismebegrepet er antisemittisme lite omtalt, og i hovedsak beskrevet som et historisk fenomen knyttet til andre verdenskrig og Holocaust. Antisemittisme er ikke omtalt i læremidlene i religion- og livssynsfag for ungdomstrinnet, men omtales i lærebøker for religion og etikk for videregående nivå. I samfunnsfagsbøkene er antisemit­tisme nærmest fraværende.
  • Det er mange treff på jøder, men lite stoff som behandler jøders posisjon og utfordringer som nasjonal og religiøs minoritet i dagens Norge.
  • Læremidlene dekker noen tema mye, som rasisme, diskriminering og terrorisme, mens andre tema er svært lite behandlet. Ikke uventet er det også ulikheter når det gjelder dekning av tema og grupper i læremidler for henholdsvis historie, religion, livssyn og samfunnsfag.
  • Maktforskjeller og vanskeligheter mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper er i liten grad behandlet i en norsk samtidskontekst.
  • Læremidler produsert etter 22. juli 2011, til dels også læremidler produsert etter 2008, viser større modenhet i omtalen av kulturer, og har en mer inkluderende og nyansert skrivemåte enn eldre læremidler.
  • Lærebøker produsert før terrorangrepene i 2011 knytter nesten utelukkende begrepet terrorisme til muslimer. Bøker produsert etter de norske terrorangrepene behandler terror som tema også i norsk kontekst og nevner i tillegg høyreekstremisme.

Forskerne konkluderer med at lærebøkene følger læreplanene meget lojalt, og at læreplanen dermed er et sentralt virkemiddel. Tema som er for svakt dekket opp i lærebøkene, må følgelig synliggjøres bedre i planene.

Nye innfallsvinkler

Etnisk og religiøst mangfold i Norge har økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD-området. Dette krever nye innfallsvinkler, større rom for kompleksitet og flere nyanser i behandlingen av tema. Forskerne fant at noen mønstre pekte seg ut på tvers av fag og skoletrinn: Maktforskjeller og utfordringer mellom majoritetsbefolkningen og ulike minoritetsgrupper er i for liten grad behandlet i en norsk samtidskontekst. En mangel i alle fag er at rasisme ikke behandles som et strukturelt problem i dagens Norge, rasisme og diskriminering individualiseres.

– Utviklingen krever at skolen må kunne behandle spørsmål om respekt og likeverd som angår kulturelle og religiøse forskjeller i befolkningen, og håndtere de utfordringer og muligheter som et flerkulturelt samfunn innebærer, sier forsker Arnfinn Midtbøen ved ISF.

  

Kilde

Arnfinn H. Midtbøen, Julia Orupabo og Åse Røthing
Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i læremidler
Institutt for samfunnsforskning (ISF), Rapport 2014:10

Les rapporten her.