Skritt for skritt mot gjennomføring

Analyser

Et omfattende program for bedre gjennomføring i high scool i Toronto har vært vellykket. Nå prøves programmet ut i elleve andre deler av Canada.

Et omfattende program for bedre gjennomføring i high scool i Toronto har vært vellykket. Nå prøves programmet ut i elleve andre deler av Canada.

Programmet "Pathways to Education" har siden 2001 vært gjennomført på skoler i tre fattige innvandrertette områder (”public housing projects”) i Toronto. Nå er det grundig evaluert for første gang. Effektene er store, både på lese- og regneferdigheter, gjennomføring av high school og videre skolegang utover high school. Programmet er basert på ekstraundervisning, sosiale aktiviteter, økonomisk støtte og en mentorordning blant annet.

Grundige forberedelser

Pathways ble  jobbet fram mellom 1995 og 2000 av Regent Park Community Health Center, en lokal frivillig organisasjon. Det lå mye og grundig forarbeid til grunn for programmet, som blant annet er basert på evalueringer av lignende programmer og kontakt med skoler, myndigheter og andre samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. Programmet har omfattet elever fra 9. trinn og gjennom hele high school. 

Fra og med 2001 ble programmet tilbudt alle som bodde i området Regent Park i Toronto. Fra og med 2007 ble også de to andre områder, Rexdale og Lawrence Heights, omfattet av programmet. Programmet ble tilbudt alle som bodde i de utvalgte områdene. Deltakelsen har vært på mellom 80 og 95 prosent i områdene der programmet ble tilbudt. Både foreldre og elever skriver under på en avtale om å følge programmet.

Fire grunnelementer Generell rådgiving og oppfølging:  Alle elever knyttes til én rådgiver (ca 50 elever per rådgiver) som har kontakt med både eleven og hjemmet. Rådgiveren følger opp sosialt, men har også oversikt over elevens faglige utvikling. Dersom eleven uteblir fra skolen, ekstraundervisning eller andre aktiviteter, har rådgiveren først en samtale med eleven før foreldrene blir informert. Eleven risikerer i siste instans å miste plassen i programmet, men det er uvanlig ifølge forskerne.

Ekstraundervisning: Deltakerne får tilbud om gratis kveldsundervisning i kjernefag og basisferdigheter opptil fire ganger i uka. Ekstraundervisningen er obligatorisk to ganger i uka for de svakeste elevene. Det er som regel færre enn fem elever per lærer. Lærerne er frivillige som får noe opplæring før de ansettes, noen er pensjonerte lærere. Tilbudet er et tillegg til ordinær opplæring.

Sosial støtte og læring: Elevene deltar i sosiale grupper rundt én gang hver fjortende dag. Aktivitetene omfatter blant annet sport, matlaging og opplæring i konfliktløsing. Gruppene består av rundt 15 elever, som regel ledet av tre universitetsstudenter. 

Økonomisk støtte: Omfatter støtte til skoleskyss, skolemateriell og skolepenger , både på high school og college.

Store effekter på gjennomføring

Forskerne bruker en såkalt forskjell i forskjell-metode for å bedømme effektene av programmet. Det betyr at de sammenligner den relative forskjellen i de ulike utfallsvariablene mellom studenter fra områder der programmet har blitt innført og studenter i tilsvarende områder der programmet ikke har blitt innført, før og etter at programmet ble innført.  Forskerne ser på effekter for alle som fikk tilbud om å delta i programmet (såkalt intent-to treat), ikke bare for dem som faktisk deltok (treatment-of the-treated).  Effektene de finner er som følger:

  • I Regent Park økte gjennomføringen av high school med 40 prosent, fra 38 prosent til 53 prosent.
  • I de to andre områdene økte gjennomføringen med litt under 10 prosentpoeng, fra 47,9 prosent til 57,6 prosent.
  • Andelen som fortsatte med skolegang utover high school, økte fra 34 prosent til 53 prosent, en økning på 50 prosent.
  • Det er positive effekter også på lese- og regneferdighetene til deltakerne.
  • Effektene av programmet er gjennomgående sterkere for gutter enn jenter.
  • Effektene er like for majoritets- og minoritetselever.
  • Effektene er større for allerede høyt presterende elever.
  • Når forskerne ser på effekter for dem som faktisk deltok (treatment-on-the-treated), er effektene større. Ifølge forskerne økte gjennomføringsraten med 19,1 prosentpoeng for deltakerne fra Regent Park og 12,1 prosentpoeng for deltakerne fra Rexdale og Lawrence Heights.

Programmet lønner seg

Effektene føyer seg ifølge forskerne inn i rekken av flere lovende tiltak rettet mot bedre gjennomføring. Programmet er ikke organisert på en slik måte at forskerne klarer å skille ut effekter fra programmets enkelte deler. De vet ikke om effektene skyldes enkeltdeler eller det integrerte opplegget i programmet sett under ett.  

Programmet kostet 14000 dollar per student gjennom hele high school, pluss indirekte administrative kostnader og eventuelle kostnader knyttet til videre skolegang. Halvparten av kostnadene er dekket av sentrale og lokale myndigheter, resten kommer fra frivillige organisasjoner, næringslivet og privatpersoner. Ifølge forskernes beregninger vil programmet trolig føre til økte skatteinntekter fordi deltakerne klarer seg bedre på arbeidsmarkedet enn de ville gjort om de ikke deltok i Pathways. Denne forventede økte skatteinngangen vil være høyere enn kostnadene ved gjennomføring av programmet. I tillegg kommer sannsynlige virkninger på deltakernes framtidige helse og kriminelle atferd. Programmet innføres nå i elleve andre områder i Canada.

 

Kilde

Philip OreopoulosRobert S. BrownAdam M. Lavecchia
Pathways to Education
: (2014)
An Integrated Approach to Helping At-Risk High School Students. NBER Working Paper No. 20430. Issued in August 2014.

Lenke til artikkel