Store forskjeller fra fylke til fylke

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Noen fylker lykkes bedre enn andre med å heve kvaliteten på skolene. Det ser man til tross for betydelige forskjeller mellom skoler innad i fylkene.

Når elevenes kunnskapsnivå fra ungdomsskolen er den viktigste faktoren for suksess i videregående opplæring, spiller det da noen særlig rolle hvilken videregående skole eleven går på? Forskerne Falch og Strøm, fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU, har beregnet forskjeller i skolekvalitet og skolebidrag mellom videregående skoler i Norge. Analysen inngår i et prosjekt finansiert gjennom Utdanning 2020. Beregningene er gjennomført for kullene som gikk ut av grunnskolen i perioden 2002-2004.

Elevgrunnlag betyr mye, men ikke alt
Med skolebidrag mener de skolenes kvalitet når det er tatt hensyn til forskjeller i elevgrunnlaget. Skolebidraget er beregnet ved å justere for kunnskapsgrunnlaget som elevene har når de begynner i videregående, uttrykt ved gjennomsnittskarakteren fra ungdomsskolen. De undersøker om det har betydning å ta hensyn til flere kjennetegn ved elevene, bl.a. kjønn, innvandrerbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. De finner at disse kjennetegnene betyr lite utover det som fanges opp av gjennomsnittskarakteren.

Skolevalg viktig for suksess 

Skolekvalitet er ikke lett å spesifisere empirisk, skolene har mange oppgaver. Forskerne har tatt utgangspunkt i seks indikatorer som skal fange opp viktige aspekter ved opplæringen:

  • fullført videregående opplæring etter fem år
  • deltatt i videregående opplæring seks semestre etter avsluttet grunnskole
  • fullført på normert tid
  • standpunktkarakter, gjennomsnitt på vitnemålet
  • norskkarakter til avsluttende eksamen, hovedmål og sidemål
  • eksamen, gjennomsnitt alle skriftlige eksamener

Indikatorene kan deles i to kategorier: (i) deltakelse og fullføring og (ii) faglige prestasjoner. Skolekvalitet defineres som et vektet gjennomsnitt av alle indikatorene, korrigert for forskjeller i elevgrunnlaget. Det er en begrensning i analysen at det er mer detaljerte indikatorer for studieforberedende enn for yrkesfaglige utdanningsprogram,

Om lag 1/3 av skolene har et skolebidrag som ligger nær landsgjennomsnittet. Variasjonen er betydelig og er i samme størrelsesorden for de tre indikatorene for deltakelse og fullføring. Forskjellen i fullføringsgrad mellom skoler nær bunnen og skoler nær toppen er på hele 17 prosentpoeng (dette er forskjellen mellom skolen på 10. persentil og skolen på 90. persentil). Variasjonen i skolebidragsindikatorene for faglige ferdigheter er også betydelig.

Samlet sett konkluderer forskerne med at det er betydelige forskjeller mellom norske videregående skoler, og at hvilken av dem elevene går på, er viktig for elevenes suksess. Et slående trekk er at skoler som lykkes i å få elever til å fullføre, også ser ut til å skape høyt læringsutbytte i form av karakterer for dem som fullfører.

Forskerne finner ingen sammenheng mellom det samlede målet på skolekvalitet og skolestørrelse. Når de ser på enkeltindikatorer, finner de imidlertid en positiv sammenheng mellom skolestørrelse og fullføring. I tråd med tidligere analyser som viste at elever på allmennfag fikk bedre karakterer når de gikk på rene allmennfagskoler, finner forskerne at skolekvaliteten er høyere på skoler med en høy andel elever på studieforberedende program. Denne sammenhengen gjelder for norskkarakteren, men ikke for fullføring. I alle analysene er det kontrollert for forskjeller i elevenes karakterer fra grunnskolen.

Spredningen mellom skolene er stor i alle fylker 

Fylkene med høy gjennomsnittlig skolekvalitet, for eksempel Oslo, har like stor spredning mellom skolene som de andre fylkene. Men nivået er høyere, slik at det nesten ikke er svake skoler, men mange sterke skoler. Kvaliteten på alle skolene i Finmark og de fleste skolene i Nordland og Troms ligger klart under landsgjennomsnittet. Fylkeseffektene kan indikere at fylkeskommunens rolle som skoleeier er viktig, men artikkelen sier ikke noe om mulige årsaker til forskjellene.

 

Kilde

Torberg Falch og Bjarne Strøm
Kvalitetsforskjell mellom videregående skoler?
Tidsskrift for Samfunnsforskning 2013, årgang 54, s. 437-462

Les rapporten her