Det er aldri for sent

Analyser

Jo bedre leseferdigheter i 15-årsalderen, jo bedre ferdigheter i 27-årsalderen. Men alt er ikke skrevet i stein: Noen lesesvake 15-åringer er gode lesere som 27-åringer, og noen av de sterkeste leserne blant 15-åringene har liten fremgang.

Jo bedre leseferdigheter i 15-årsalderen, jo bedre ferdigheter i 27-årsalderen. Men alt er ikke skrevet i stein: Noen lesesvake 15-åringer er gode lesere som 27-åringer, og noen av de sterkeste leserne blant 15-åringene har liten fremgang.

 

I Danmark har man helt fra 2000 registrert fødselsnummeret til de elevene som har deltatt i PISA1. Det betyr at man kan følge elevenes videre karriere gjennom utdanningssystemet og inn i arbeidsmarkedet ved hjelp av registerdata.  Et utvalg elever fra PISA 2000 ble derfor trukket ut til å delta i PIAAC-undersøkelsen2 som ble gjennomført i 2011/12. PIAAC måler omtrent de samme kompetansene som PISA i aldersgruppen 16-65 år. Disse var da blitt ca. 27 år. I rapporten ”Fra 15-27 år” har Anders Trosdahl analysert dette materialet, supplert med opplysninger fra registerdata som omfatter alle innbyggere i Danmark, født i 1984, og som gikk på skole i Danmark i 2000.

De flinkeste fortsatt flinkest

Basert på danske resultater i PIAAC finner Trosdahl at det skjer en markant økning i leseferdighetene etter grunnskolen, fra 15 til 27 år, tilsvarende minst ett års utdanning. Det er en klar sammenheng mellom leseferdighetene målt i PISA 2000 og ferdighetene målt cirka 12 år senere i PIAAC. Jo bedre leseferdigheter i 15-16-årsalderen, desto bedre ferdigheter i 27-årsalderen. Elevenes egenrapporterte skoleprestasjoner og faglige egenvurdering varierer positivt med leseferdighetene 12 år senere. Det er en klar tendens til at de dyktigste (og svakeste) leserne i 2000 fortsatt er de dyktigste (og svakeste) i 2011/12.

Trosdahl mener det er lite sannsynlig at sammenhengen mellom alder og leseferdighet i PIAAC skyldes en generasjonseffekt, altså at tidligere årskull har bedre lesekompetanse enn dem som kommer etter. Dette begrunner han med at de danske PISA-resultatene, som måler lesekompetansen hos 15-åringer, har vært ganske stabile i hele perioden og at utdanningsnivået i de aktuelle ungdomskullene heller ikke er blitt dårligere. 

Ingen automatisk utvikling

Leseferdighetene utvikler seg ikke like positivt hos alle. Den viktigste forklaringen på at leseferdighetene blir bedre etter grunnskolen er at elvene har gjennomført videregående og eventuelt høyere utdanning. De unge som tar eller har tatt høyere utdanning, er relativt flinkere til å lese enn dem som i 27-årsalderen bare har grunnskole eller yrkesutdanning. Undersøkelsen finner også at langvarig mottak av trygd varierer negativt med utvikling i leseferdighetene. 

Sosial bakgrunn, målt ved foreldrenes utdanningsnivå, forklarer bare i begrenset grad leseferdighetene ved 27 års alder når analysen samtidig tar hensyn til leseferdigheter i 15-årsalderen og deltakelse i utdanning og arbeid frem til 27-årsalderen. Det innebærer at sosial bakgrunn i hovedsak har indirekte betydning for leseferdighetene i 27-årsalderen gjennom de unges utbytte av grunnutdanning og valg av videre utdanning og yrke.

Mennene tar igjen kvinnene

Det er liten forskjell mellom kvinner og menn i gjennomsnittlige leseferdigheter blant 27-åringene i PIAAC. Dette står i sterk kontrast til PISA, der jentene skåret betydelig bedre enn guttene i lesing. Både menns og kvinners leseferdighet øker i gjennomsnitt etter grunnskolen, men økningen er sterkest for menn. Forskerne finner ikke belegg for at familiesituasjon og barnefødsler forklarer denne forskjellen.

De unges utvikling er ikke forutbestemt av sosial bakgrunn, skoleprestasjoner og ferdigheter i 15-årsalderen. Det er en ”viss bevegelse” i ferdighetsfordelingen. Noen av dem som var svært gode (svake) i 2000, er knapt så gode (svake) lesere 12 år senere – sett i forhold til utviklingen for resten av gruppen. Mange av elevene med de svakeste leseferdighetene i 15-årsalderen gjennomfører en utdanning; over 45 prosent en yrkesutdanning og cirka 20 prosent en høyere utdanning. Risikoen for å motta trygd er klart stigende med synkende leseferdigheter, men over halvparten av dem på det laveste lesenivået i PISA, har ikke mottatt langvarig trygd. På den annen side har en mindre gruppe av dem på det høyeste lesenivået mottatt trygd.

 

Kilde
Anders Rosdahl
Fra 15 til 27 ÅR. PISA 2000-eleverne I 2011/12
SFI – Det nationale forskningscenter for velfærd 2014

Les rapporten her

 

1PISA: Internasjonal undersøkelse om voksnes kompetanse

2PIAAC: Internnasjonal undersøkelse som måler 15-åringes kompetanse i lesing, matematikk og naturfag