Å bevege seg fra god til bedre og bedre

Analyser

De samme reformtiltakene gir suksess i ulike skolesystemer*. Erfaringer fra 20 forskjellige skolesystemer viser at stram styring av undervisningen må til når resultatene er dårlige. Men skolene bør få mer frihet jo flinkere de blir.

20 skolesystemer som har forbedret sine resultater, er utforsket av McKinsey & Company. Denne omfattende undersøkelsen er en oppfølging av rapporten ”How the World’s Best-Performing School Systems Come Out on Top” fra 2007. Målet var å få svar på hvordan skolesystemer kan bevege seg fra å være gode til å bli blant de beste, samt hvilke reforminitiativ som er generelle og hvilke som er avhengig av sammenhengen de inngår i. 

Allmenne tiltak

Rapporten viser at det er seks tiltak som er felles for alle skolesystemene uavhengig av prestasjonsnivået. Fellestiltakene er: 

  • revidering av fagplaner
  • gjennomgang av lønns- og belønningsstrukturen
  • kompetanseheving for lærere og skoleledere
  • vurdering av elevenes læring
  • etablere og bruke elevdata for å støtte undervisningen
  • utvikle politikkdokumenter og utdanningslover i prosessen med reformene

Selve utformingen av fellestiltakene varierer. Hvert system tilpasser tiltakene for at de skal fungere best mulig i sammenheng med det individuelle systemet i landet eller skoledistriktet. McKinsey understreker også at tiltakene er satt i verk som deler av en helhetlig reform.

Det er også forskjell på om skolesystemene pålegger skolene å innføre nye tiltak eller om tiltakene kommer i form av anbefalinger. Graden av tvang henger sammen med om endringen blir sett på som nødvendig for å lykkes. Kultur og historie spiller også inn.

Sterk styring styrker svake skoler

Undersøkelsen viser at skolesystemer som har hatt fremgang fra svake elevresultater, har satt inn tiltak med sterk grad av sentral styring. De har jobbet med å motivere og videreutdanne lærerne, utarbeidet standardiserte undervisningsopplegg, gjennomført skolebesøk fra sentralt hold og gitt insentiver til høy innsats for å nå resultater. Videre har de økt innsatsen for å redusere forskjeller mellom skoler og få til et minimum på kunnskapsnivået hos elevene. Skoler med svake resultater har fått ekstra støtte. Det er også satt inn tiltak for å redusere fravær og manglende deltakelse. Dette er tiltak som er godt egnet til skolesystemer der lærerne har svake profesjonskunnskaper og trenger mye hjelp til å gjennomføre effektiv undervisning. Erfaringene har vist at innføring av ”oppskrifter” på undervisningsopplegg gir rask fremgang i elevenes læringsutbytte når utgangspunktet er svakt.

Fra middels til god

Hele 14 av de 20 systemene McKinsey har undersøkt, er kategorisert til å ligge på et middels til godt nivå. Elevene har grunnleggende ferdigheter. Oppgaven har vært å legge grunnlaget for et skolesystem som kan videreutvikles. Datasystemer med elevprestasjoner er etablert. Hensikten er å holde skolene ansvarlige for resultatene.

Et eksempel i denne gruppe er Polen, som har hatt fremgang i blant annet sine PISA resultater. Polen har reformert sitt skolesystem som en del av en større desentraliseringsprosess. I tillegg har organisering og finansiering av skolesystemet blitt gjennomgått. Kommunene i Polen fikk ansvar for skolene og restruktureringen av disse. Utdanningsdepartementet støttet kommunene i å velge løsninger som var tilpasset forholdene i den enkelte kommune. Endringene var blant annet knyttet til pedagogisk innhold, lengden på utdanningen og forhold som finansiering, beslutningsmyndighet ved valg av rammeplan og ansettelse av lærere.

Lærerne som driftkraft for fremgang

Skolene som har klart å bli virkelig gode, har først etablert et tilfredsstillende system og deretter rettet oppmerksomheten mot profesjonalisering av læreryrket. Til å begynne med var skolene sentralstyrte. Nå er det skolene selv og lærerne som er drivkraften bak videreutviklingen. Tiltakene i disse skolesystemene har derfor dreid seg om å skaffe de riktige søkerne til lærerutdanningene, videreutdanne de lærerne man har og la skolene være den sentrale arenaen for kompetanseheving. Kompetanseheving skjer ofte ved bruk av evaluering – egne, kollegabaserte eller ved at veiledere utenfor skolen driver frem vurderinger. Coaching og forum for kvalitetsheving hører også med. Kompetanseheving av lærere innebærer karriereutvikling og ulike karriereveier, avhengig av den enkelte lærers interesser og ferdigheter.

Mourshed, M., Chijioke, C. og Barber, M. (2010): How the world’s most improved school systems keep getting better, McKinsey & Company.

Les rapporten her.

*Skolesystem – en nasjon eller en delstat (for eksempel i USA) har som regel ett system for alle skolene i landet eller delstaten.