Alle tjener på integrering

Analyser

Å skille elever med spesialundervisning fra de andre elevene virker mot sin hensikt. Elever med spesialundervisning gjør det betydelig bedre i vanlig klasser.

Å skille elever med spesialundervisning fra de andre elevene virker mot sin hensikt. Elever med spesialundervisning gjør det betydelig bedre i vanlige klasser.

Elever med spesialundervisning i segregerte små klasser presterer betydelig dårligere det første året i videregående opplæring, enn elever med spesialundervisning i ordinære klasser.

Dette viser en fersk rapport fra NIFU STEP. Rapporten er en del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Sammen med Høgskolen i Hedemark har NIFU STEP fått i oppdrag å gjøre en gjennomgang av spesialundervisningen etter reformen. Undersøkelsen fra NIFU STEP ble gjort blant elever som begynte i det første året i videregående opplæring (VG1) i 2007 i fire fylker i utdanningsprogram for studiespesialisering, restaurant og matfag, helse- og sosialfag og teknikk og industriell produksjon. 

Prosjektets hovedproblemstilling er: Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning og resultatet av spesial­undervisning i videregående opplæring? 

Løftes av de andre

Hovedkonklusjonen i rapporten er at elever med spesialundervisning i segregerte små klasser presterer betydelig dårligere i videregående enn elever med spesialundervisning i ordinære klasser. Elever med spesialundervisning som går i ordinære klasser, får mellom 1 og 2  høyere karakterer bedre enn elever som går i egne klasser, avhengig av prestasjonsnivået på 10. trinn. De med de høyeste karakterene fra 10. trinn, tjener mest på integrerte løsninger. 

Forskerne trekker fram to hovedforklaringer på funnene. 1) Å gå i en ordinær klasse bety at elevene må strekke seg faglig for å klare å følge med. De blir løftet av det faglige nivået i klassen. 2) Elever med spesialressurser slipper sosial stigmatisering, og blir mer motiverte når de går i ordinære klasser.

Fordel for alle elevene

En vanlig innvending mot å inkludere elever med spesialundervisning i ordinære klasser er at det går utover prestasjonene til de ordinære elevene. Forskerne mener langt på vei å ha avkreftet dette.  Det ser ut til at de ordinære elevene på yrkesfag faktisk får bedre resultater av å ha elever med spesialundervisning i klassen. En mulig forklaring på dette funnet er at alle elevene i klassen drar nytte av de ekstra lærerressursene som følger med elever med spesialundervisning.

Den positive effekten av å ha elever med spesialundervisning gjelder imidlertid bare til et visst punkt. Dersom det blir for mange elever med spesielle behov i en klasse, svekkes læringsutbytte, også til de ordinære elevene. Forskerne antyder at denne grensen går et sted mellom 20 og 30 prosent elever med spesialundervisning i en ordinær klasse, men understreker at dette er et svært usikkert estimat.

På tross av at segregerte undervisningsopplegg for elever med spesialundervisning ikke ser ut til å fungere, finner forskerne til sin overraskelse ut at lærerne de har intervjuet, i overveiende grad mener segregerte opplegg gir de beste resultatene. De aller fleste mener det bør være rom for integrerte opplegg, men at segregerte ordninger gir bedre tilpasset opplæring. Mange er også positive til spesialskoler.

Doble signaler fra sentrale myndigheter

Forskerne mener at deres funn langt på vei er identiske med funnene fra evalueringen av Reform 94 og fra annen norsk forskning om spesialundervisning i den norske skolen. Også den tidligere forskningen finner at integrerte løsninger ga best resultater for de aller fleste, selv om den også finner eksempler på vellykkede segregerte opplegg.

Søgnenutvalget foreslo i 2003 å fjerne bestemmelsene om spesialundervisningen. Dette ble ikke gjennomført med innføringen av Kunnskapsløftet. Men det ble gitt klare signaler fra sentrale myndigheter om at omfanget av spesialundervisningen skulle reduseres. Forskerne mener at dette var en form for dobbeltkommunikasjon fra sentralt hold, og at dette er hovedgrunnen til at omfanget av spesialundervisning ikke har blitt redusert etter innføringen av Kunnskapsløftet. Tall fra GSI viser at omfanget har økt fra 2005 til 2008. Forskerne mener lærernes positive syn på segregerte undervisningsopplegg er et resultat av denne dobbeltkommunikasjonen, men har ikke undersøkt denne hypotesen spesifikt. De konkluderer med at det ikke har skjedd noen endringer i spesialundervisningen, verken i organisering eller resultater, etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth og Jens Grøgaard. Inkludert eller segregert? Om spesialundervisning i videregående opplæring like etter innføringen av Kunnskapsløftet

Les hele rapporten her