Barn i bevegelse lærer best

Analyser

Spreke barn bruker hjernen mer aktivt til å løse kompliserte oppgaver enn mindre spreke barn. Fysisk aktivitet er derfor viktig for læring.

Forskning viser at det er sammenheng mellom utholdenhet, hjerneutvikling og kognisjon. Det meste av denne forskningen dreier seg om betydningen av fysisk aktivitet for godt voksne. Men de siste årene har det kommet et økende antall studier som undersøker denne sammenhengen også for barn. Vi har sett nærmere på studier utført av et amerikansk forskerteam.
 

Hjerneaktivitet målt ved oppgaveløsning

Forskerteamet har målt hjerneaktiviteten til godt trente og dårlig trente barn ved hjelp av fMRI-undersøkelse[1]. Basert på forskning som viser sammenheng mellom fysisk form og evnen til å lære, var hypotesen at hjerneaktiviteten i forbindelse med kognitiv kontroll kan variere på bakgrunn av hvor godt trente (utholdne) barna er.
 
Undersøkelsen ble gjennomført på 9- og 10-åringer ved en barneskole i Illinois. Etter en nøye utvelgelse, med blant annet testing av IQ og oksygenopptak, ble 32 barn valgt til å være med i undersøkelsen. 14 av disse var godt trente og 18 var dårlig trente. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i alder, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn eller IQ mellom de to gruppene.
 
Forskerne gjennomførte funksjonell MRI-scanning av barnas hjerner samtidig som barna måtte gjennomføre en oppgave. Barna skulle så fort som mulig svare på retningen til den sentrale pilen i en oppstilling av piler: I to av oppstillingene samsvarte pilenes rekkefølge (>>>>> | <<<<<) og i de to andre var det ikke samsvar (>><>> | <<><<). Oppstillingene ble presentert 20 ganger for hvert barn i tilfeldig rekkefølge. Oppgaven varte i seks minutter, og forskerne var interessert i eventuelle prestasjonsendringer i løpet av den tiden. De analyserte derfor de første tre minuttene og de siste tre minuttene hver for seg.
 

Klare forskjeller mellom gruppene

Resultatene viste klare forskjeller mellom de to gruppene i prestasjonsevne og aktiveringsmønstre i hjernen. Disse forskjellene varierte ut fra vanskelighetsgraden på oppgaven (om pilene samsvarte eller ikke) og hvor lenge barna hadde holdt på. Når oppgaven var mer kognitivt krevende (pilene samsvarte ikke), aktiverte de spreke barna i større grad parietal og prefrontal cortex (se bilder) i den første fasen enn de mindre spreke barna.
 
Bare barna i god form viste en nedgang i hjerneaktiviteten i dette området over tid, samtidig som de opprettholdt et høyt presisjonsnivå. Barna i dårlig form viste på den annen side en nedgang i nøyaktighet på de vanskeligste oppgavene, men små endringer i hjerneaktivitet i løpet av tiden oppgaven varte. Det at de spreke barna aktiverte hjernen i større grad i første del av oppgaven, kan ha bidratt til å minske trøtthetseffekter i andre delen av oppgaven, ifølge forskerne.
 
Konklusjonen var derfor at barn i god form har bedre evne til å aktivere frontale og parietale hjerneregioner som er viktige for evnen til å kontrollere, opprettholde og planlegge kompliserte oppgaver knyttet til kognitiv kontroll. Dette er viktige egenskaper for læring og faglig prestasjon i klasserommet.
 

Ett år senere

Forskerne utførte samme testen på de samme barna ett år senere og fant at barna som var klassifisert som godt trente ett år i forveien fortsatt gjorde det bedre enn de mindre spreke barna på de mest kompliserte oppgavene. Dette viser at fysisk utholdenhet blant barn kan forutsi fremtidige kognitive ferdigheter.
 
Kilder
Laura Chaddock et al: A functional MRI investigation of the association between childhood aerobic fitness and neurocognitive control, Biological Psychology, Volume 89, Issue 1, January 2012
Ler mer her.
 
Laura Chaddock et al: Childhood aerobic fitness predicts cognitive performance one year later,  Journal of Sports Sciences, Volume 30, Issue 5, 2012
Les mer her.