De fremragende trenger oppmuntring

Analyser

Alle er enige om at særlig talentfulle matteelever skal ses og stimuleres i skolen. Spørsmålet er hvordan dette bør skje i praksis.

Forskningen om elever med fremragende evner i matematikk er relativt ny i Norden. I internasjonal forskning er imidlertid dette et veletablert tema. Forskningslitteraturen følger to hovedspor: 1) et psykologisk spor med røtter i intelligensmålinger og interesse for diagnostisering av talent og personlighetstrekk hos svært begavede individer, og 2) et pedagogisk spor der en diskuterer hvordan skolen best kan møte og stimulere denne gruppen elever. Her handler forskernes diskusjoner om integrering versus differensiering og fordypning versus akselerasjon i opplæringen.

Det er det siste sporet svenske forskere følger i prosjektet Pedagogikk för elever med förmåga och fallenhet för matematikk i en skola för alla. Den svenske forskergruppen har blant annet undersøkt: Hva slags elever handler det om? Hva innebærer det å ha fremragende evner i matematikk? Hvordan møtes elevene i skolen? Hvilke løsninger velges, og hvilke virker?

Som andre barn

Forskerne finner at disse skoleelevene ikke er en ensartet gruppe, men like forskjellige som andre barn. Noen av elevene har talent for store deler av matematikkfaget, andre har særskilt talent for deler av faget. Elevene har forskjellig familiebakgrunn, og fritidsinteresser spriker.

Det er ikke slik at elever med særlige evner i matematikk klarer seg selv og ikke trenger hjelp og støtte. Forestillingen om elevene som lykkelige, veltilpassede og populære stemmer i liten grad med virkeligheten. De gjør heller ikke like godt i alle fag.

De svenske forskerne støtter seg i særlig grad til russeren V.A. Krutetskii som i en longitudinell studie (1955 – 1966) fulgte barn og voksne med eksepsjonelt talent for matematikk. Ifølge Krutetskii handler det særlig om konstellasjoner av følgende syv ferdigheter:

  • evne til å formalisere et matematisk materiale
  • evne til å generalisere et matematisk materiale
  • evne til å operere med tall og symboler
  • evne til logisk resonnement
  • evne til fleksibel tenkning
  • evne til å huske matematisk informasjon
  • interesse for matematikk

Følge den enkelte

Bør elevene få fordype seg i det samme stoffet som klassen arbeider med, eller har de større utbytte av å få arbeide i egen takt og med eget fagstoff i særskilte grupper eller i egne skoler? Den internasjonale forskningslitteraturen er ikke entydig, og det er mulig å finne støtte for flere løsninger. På ett punkt er imidlertid forskerne enige: Elevene må få oppleve at deres talenter er noe verdifullt, og de må oppmuntres til å utvikle sine ferdigheter.

For de yngste barna framhever forskerne mentorordninger og mindre samarbeidsgruppen. For de noe eldre barna er den vanligste metoden akselerasjon, det vil si at elevene får lov til å arbeide seg fremover i eget tempo. En konsekvens er at læreren må løpende følge opp elevene og gi særskilte tilbakemeldinger siden elevene møter nytt innhold på ulike tidspunkt, og at det ikke blir felles diskusjon i klassen. Fordelen er at elever med fremragende anlegg i matematikk slipper å vente og repetere kunnskap.

Klassen holdes sammen

Fordypning innebærer å la elevene arbeide med mer krevende oppgaver på det området der klassen for øyeblikket er. Dette hjelper læreren til å holde klassen sammen, men er ikke åpenbart en fordel for en elev som allerede behersker emnet.

Gruppering av elever fra samme klasse/klassetrinn eller på tvers av ulike klassetrinn fungerer produktivt om læreren av og til løser opp den lærebokstyrte undervisningen og lar elevene utforske og arbeide med problemrettede oppgaver. Dette bryter med de tradisjonelle normene i skolen om at elevene skal arbeide hver for seg med oppgaver fra læreboken/læremidlet og at et korrekt svar finnes i fasiten. Den digitale teknikken vil kunne åpne for alternativer og legge bedre til rette for diskusjoner mellom elever og mellom elevene og læreren.

For de eldre elevene er det i Sverige introdusert ”spisset undervisning”. Tilbudet er nærmere undersøkt i en del-studie. Resultater fra denne studien er underveis.

 

Kilde
Pedagogikk för elever med förmåga och fallenhet för matematikk i en skola för alla
Resultatdialog 2012, Vetenskapsrådet:

Les rapporten her