Lærerutdanning legger grunnlaget for god undervisning

Analyser

En negativ sammenheng mellom lærere uten godkjent utdanning og dårlige elevprestasjoner er påvist. De flinkeste elevene taper mest.

En negativ sammenheng mellom lærere uten godkjent utdanning og dårlige elevprestasjoner er påvist. De flinkeste elevene taper mest.

En ny svensk studie viser dette. Studien er basert på informasjon om svensk grunnskole fra perioden 1997 og 2004. Elevprestasjoner måles gjennom karakterstatistikk fra 9. trinn og standardiserte tester i engelsk, svensk og matematikk.

I Sverige kan en person bli godkjent lærer ved å fullføre lærerutdanningen eller kombinere høyere utdanning i ett undervisningsfag med forberedende kurs (minimum 1,5 år) i pedagogikk, didaktikk og undervisningspraksis.

Selv om kommunene er arbeidsgivere for lærere, er ansettelse av lærere også regulert nasjonalt. I praksis betyr reguleringen at kommunene må ansette lærere som oppfyller kompetansekravene. Hvis det ikke er mulig å finne sertifiserte lærere, kan lærere uten godkjent utdanning ansettes. Visse vilkår må da oppfylles.

Flere lærere uten godkjent utdanning

I Sverige har omfanget av ikke-sertifiserte lærere økt betydelig i perioden 1997–2004. I tillegg har variasjonen i lærersammensetning økt betydelig mellom kommuner.

En gjennomgående konklusjon i forskningen er at lærerkvalitet er blant faktorene som betyr aller mest for faglige elevprestasjoner. Samtidig har det vist seg vanskelig å avdekke hvilke forhold som påvirker lærerkvalitet mest.

To forhold trekker i retning av at lærerutdanning vil etablere et ”gulv” for lærerkvalitet. For det første kan formell lærerutdanning øke undervisningskompetansen til studentene (humankapital effekt). For det andre kan lærersertifisering fungere som en utvelgelsesmekanisme som øker lærerkvaliteten i skolen. Antakelsen er at bare personer med nødvendige personlige kvaliteter, og dermed realistiske sjanser for å gjennomføre lærerutdanning, vil velge å investere i en lærerutdanning.

Det er imidlertid ikke dokumentert entydig positive effekter av lett observerbare egenskaper ved lærere, som formell utdanning og lærererfaring.  

Det er videre dokumentert positive og negative effekter av læreres fagspesifikke kompetanse. Samtidig er det avdekket sterke og vedvarende positive effekter av pedagogisk kompetanse.  

Lærerutdanning ingen garanti

Med andre ord: Lærerutdanning kan etablere et ”gulv” for lærerkvalitet, men er i liten grad en garanti for høy lærerkvalitet. Mange studier viser at blant lærere med samme sertifiseringsstatus finnes det store og vedvarende forskjeller i lærereffektivitet.

På den andre siden kan det tenkes at krav til utdanning kan motvirke at potensielt effektive lærere søker seg til læreryrket og dermed reduserer lærerkvalitet i skolen. Ut fra eksisterende forskning er det dermed ikke åpenbart hvordan kompetansekrav for lærere vil fungere som virkemiddel for økt lærerkvalitet.

Hovedkonklusjonen i studien er at høy andel lærere uten godkjent utdanning slår negativt ut for elevprestasjoner. Å tilhøre en skole med en lav andel lærere uten godkjent utdanning kan motvirke  kjønnsforskjellen i elevprestasjoner og prestasjonsgapet mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever.

De beste taper

Studien finner også at de flinkeste elevene taper mest på å tilhøre en skole med høy andel ikke-sertifiserte lærere. En mulig forklaring på denne sammenhengen er at ikke-sertifiserte lærere kan være like gode som sertifiserte lærere når det gjelder opplæring i enklere emner og ferdigheter, men at forskjellene i lærereffektivitet er større for mer avanserte og viderekommende emner og ferdigheter.

I sum betyr det at studien finner belegg for at lærerutdanning spiller en rolle for elevprestasjoner.

Men begrensede muligheter for å ansette lærere uten godkjent utdanning kan også motvirke at egnede personer søker seg til læreryrket.

Christian Andersson, Per Johansson og Nina Waldenström (2011). Do you want your child to have a certified teacher? Economics of Education Review, 30, side 65-78