Europa vil lære å lese og lære av hverandre

Analyser

EU forbedre leseferdigheten blant sine unge. Leseeksperter, målretting og tidlig innsats er viktig, viser ny rapport. En prinsesse leder ekspertgruppe som skal fremme forslag til tiltak i 2012.

For første gang presentes et helhetlig bilde av lese- og skriveferdigheter til unge mellom tre og 15 år i Europa. Studien mener også å ha funnet det som påvirker leseferdighetene. Den viser at selv om de fleste land har strategier for å forbedre lesing, gir skolene de svakeste for liten oppmerksomhet. Bare noen få land bruker leseeksperter som støttefunksjon for lærere og elever. Fire hovedpunkter blir trukket frem i rapporten: læringsstrategier, å takle leseproblemer, lærerutdanningen og å fremme lesing utenfor skolen.

Rapporten er skrevet av Eurydice-nettverket og dekker 31 land. Kildene er studier, internasjonale undersøkelser (Pisa, Pirls), nasjonale strategier/tiltak og eksempler på god praksis. Pisa-resultatene fra 2009 viser at ca én av fem har leseproblemer. EUs mål er at bare 15 prosent skal være i kategorien svake lesere i 2020. Seks land, deriblant Norge, hadde oppnådd denne målsettingen i 2009.

Gode tiltak fins i alle land

Mange land har brukt mange ressurser på å forbedre nasjonale retningslinjer og fremme god pedagogisk praksis. Det er bred enighet i Europa om at grunnlaget for leseopplæring må legges  før skolealder. Skolene bruker i større grad ulike læremidler, som for eksempel historier, magasiner, tegneserier og internett. Lesing tas opp i andre fag for å bedre forståelse i ulike kontekster.

Det understrekes at det ikke finnes noen universell tilnærming som garanterer suksess. Forskningen støtter kombinasjonen av mange strategier for å forbedre leseferdighetene generelt og for de svakeste spesielt. De fleste land har vedtatt mål for leseferdigheter, men de mangler ofte brede retningslinjer, spesielt i ungdomsskolen. Alt i alt finnes det gode nasjonale retningslinjer, men det mangler fortsatt mye på å  gjennomføre dem i praksis.

Få land har lesespesialister på skolene

Leseproblemer kan hanskes med dersom de blir funnet tidlig, hvis læremidlene er tilpasset tilrettelagt undervisning og lærerne får kontinuerlig oppfølging. Intensiv og målrettet læring for individer og for små grupper viser seg å være spesielt effektive. Få lærere har imidlertid muligheten til å spesialisere seg på dette området. Bare de nordiske landene og Irland, Malta og Storbritannia har lesespesialister som støtter lærere i klasserommet.  Mye byråkratisk organisering av støttefunksjoner kan også være en barriere.

Ekstraopplæring må rettes direkte mot risikogrupper


Promotering av lesing støttes i alle land. Men studien påpeker at initiativene rettes i for stor grad mot generelle grupper og ikke nødvendigvis mot dem som faktisk har leseproblemer, som for eksempel gutter og elever med andre morsmål enn norsk. I tillegg anbefales det at læremidlene som brukes i slike initiativer, er varierte og at de inkluderer multimedia.  Alle land er enige om at det er effektivt med målrettet instruksjon av individer eller små grupper for å takle leseproblemer.

En rekke norske tiltak blir trukket frem i rapporten. Tiltakene i kunnskapsløftet blir referert til flere ganger. I tillegg er opprettelsen av lesesenteret, TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), nasjonale prøver og kartleggingsprøver noe av det som trekkes frem.

EU-kommisjonen har etablert en høynivågruppe som består av eksperter innenfor læring og lesing. Gruppen ble etablert i januar i år og ledes av Prinsesse Laurentien fra Nederland. Gruppen skal se på hvordan leseferdigheter kan forbedres på alle nivå og for alle aldre, og hvilke nasjonale initiativ som har vært suksessfulle. Gruppen vil fremme sine forslag i løpet av våren 2012.

Eurydice (2011) Teaching Reading in Europe Contexts, Policies and Practices