Ikke skolens skyld at jentene er best

Analyser

Lite tyder på at skolen skaper kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Men skolen bidrar til å reprodusere kjønnsforskjeller som allerede eksisterer i klasserommet.

 

 

Lite tyder på at skolen skaper kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Men skolen bidrar til å reprodusere kjønnsforskjeller som allerede eksisterer i klasserommet.

 

Jenter oppnår bedre karakterer i norsk grunnskole enn gutter. Er det skolens skyld? Ja, mener flere og peker på at skolen er blitt «feminisert». Kvinnene har ikke bare overtatt for menn som pedagoger, men også kvinnelige verdier vinner terreng på bekostning av mannlige. Ja, sier andre og fremhever at skolen ikke lykkes i å integrere gutters behov i det pedagogiske opplegget. Ja, sies det og så pekes det på at skolen i dag representerer en bestemt kultur hvor jenter gjør det best fordi de er mest i takt med de verdier skolen bygger på.  

Fire forskere fra NOVA har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet undersøkt om det er belegg for disse og andre antakelser om gutter og jenter i grunnskolen. Det finnes lite forskning som undersøker kjønn og prestasjonsforskjeller i skolen. Fraværet av forskning om koplingen mellom kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og klasseromspraksis, pedagogikk og organisering er internasjonal mangelvare. Men de studiene som foreligger bidrar likevel til å avklare noen forhold. 

Bråkete gutter får oppmerksomhet

Klasseromsstudiene har bidratt med kunnskap om hvordan kjønn er relevant når det gjelder samspillet mellom elever og lærere i klasserommet. Studiene viser at gutter får mer oppmerksomhet fra læreren enn jenter. Lite tyder på at denne kjønnsforskjellen skyldes at lærere systematisk og bevisst diskriminerer jenter. I stedet kan det skyldes at læreren gir negativ respons utløst av det læreren oppfatter som læringshemmende og forstyrrende atferd.  

En norsk studie antyder at skolens vurderingsformer bidrar til å premiere jenter. Det er videre grunn til å tro at jenter har en ekstra fordel av at standpunktkarakterer utgjør den dominerende delen av vitnemålet fra grunnskolen, siden kjønnsforskjellene er gjennomgående mindre til eksamen og ved de nasjonale prøvene enn til standpunkt.  

Når det gjelder de uskrevne normer og regler som det forventes at elever tilpasser seg (skolens «skjulte læreplan»), kan det virke som jentene har en fordel. Det finnes tegn til at lærerne har høyere forventninger til jenter.  

Hvorvidt selve undervisningsopplegget bidrar til å premiere jenter er usikkert. Den enkelte skole har gjennom Kunnskapsløftet stor frihet til selv å velge undervisningsmetoder. Enkelte har antydet at de individualiserte undervisningsformer som gjør seg gjeldende i skolen i dag, fører til at gutter kommer dårligere ut, fordi gutter gjennomsnittlig har dårligere evne til å jobbe på egen hånd. En engelsk studie antyder at jenter får mer utbytte av prosjektorientert matteundervisning, mens gutter ikke er like avhengig av hvordan undervisningen er organisert.  

Skolen gjentar kjønnsforskjeller

Det er lite i den foreliggende forskningslitteraturen som eksplisitt konkluderer med at skolen i seg selv skaper kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Mønstrene i kjønnsforskjeller synes å være konsistente over tid, på tvers av nasjonaliteter og mellom skoler innen land. Dette skjer altså til tross for at sammenhengene disse forskjellene utspiller seg i, varierer betydelig både når det gjelder hvilken skolepolitikk som føres, hvordan undervisningen organiseres og hvilke pedagogiske metoder som er toneangivende. Samlet peker dette i retning av at skolen bidrar til å reprodusere kjønnsforskjeller som allerede eksisterer i klasserommet. Kunnskap om årsaker må søkes i samspillet mellom en rekke faktorer, både de som skolen direkte kan påvirke, og de som skolen ikke kan forandre.

Rapporten understreker det problematiske med en ensidig vektlegging av kjønnsforskjeller. De aller fleste målinger viser stor variasjon i skoleprestasjoner innenfor gruppene av gutter og jenter, og gjennomsnittsforskjellene er sjelden dramatisk store. Riktignok skårer jenter jevnt over bedre enn gutter, men forskjeller relatert til elevenes sosiale klassebakgrunn har langt større betydning for læring enn kjønn. Et annet poeng er at størrelsen på prestasjonsforskjellene er avhengig av hvilke ferdigheter som måles. Størst er forskjellene i lesekompetanse, mens det bare er marginale kjønnsforskjeller i matematikkompetanse.  

Overdrevet

Selv innen fag varierer betydningen av kjønn. Jentene skårer jevnt over bedre når det gjelder kunnskap som krever refleksjon og fortolkning (dvs. aktivt bruk av språklige ferdigheter), mens kjønnsforskjellene er gjennomgående mindre når det gjelder faktabaserte kunnskaper. Alt i alt viser dette at framstillinger av gutter som tapere og jenter som vinnere i skolen er overdrevet. Det viktigste spørsmålet er å fokusere på hvilke elever som har problemer med læring – og i hvilken grad kjønn har relevans for å forstå denne problematikken.   

Selv om skolen ikke er en avgjørende faktor når det gjelder å produsere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, er det ingen grunn til avvise ideen om at skolen kan gi et viktig bidrag til å redusere forskjellene.  

"Et det skolens skyld? En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner" Anders Bakken, Elin Borg, Kristinn Hegna og Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 2008