Lite å vinne på konkurranse mellom skolene

Analyser

Skolene blir ikke kreative av å konkurrere med hverandre, konkluderer OECD, etter å ha undersøkt saken grundig.

Tilhengere av markedsmekanismer i skolesektoren hevder ofte at kombinasjon av fritt valg, fristilling av skolene og privat eierskap fører til mer konkurranse mellom skoler og dermed til økt innovasjon. Tanken er at dersom foreldrene kan velge fritt, og skolene kan tilpasse seg foreldrenes preferanser, vil man kunne få fram det mangfoldige tilbudet som sentraliserte myndigheter kveler med reguleringer og sentraliserte læreplaner. Undervisningen ville bli bedre, og elevene ville få bedre resultater. 

OECD har tatt for seg en rekke undersøkelser fra flere land som har innført blandinger av markedsliknende mekanismer i skolesektoren, blant andre USA, Nederland, New Zealand og Storbritannia.  OECDs definisjon av innovasjoner i utdanningssektoren er todelt. For det første dreier det seg om pedagogisk og didaktisk nyskaping, altså innovasjoner i klasserommet. For det andre kan innovasjonene være av mer administrativ karakter, enten i form av ny markedsføring av skolen eller som endringer i ledelse og organisasjon.  

Få pedagogiske nyvinninger

OECD konkluderer med at markedsmekanismene først og fremst ser ut til å fremme innovasjoner når det gjelder markedsføring av skolene. Ofte er dette strategier for å tiltrekke seg middelklasseelever. Man ser for eksempel skoler som innfører uniformer som en del av merkevarebygging av skolen. I Chile får skolene engelskklingende navn som høres prestisjetunge ut. Mange amerikanske frittstående skoler benytter seg også av reklame.

Det er også vanlig med organisatoriske endringer i de frittstående eller private skolene. Særlig er det vanlig å legge om rekruttering og ansettelsespraksis, for eksempel ved mer utradisjonell rekruttering av lærere. Det er imidlertid ikke klart om dette i neste omgang fører til endringer i klasserommet og i elevenes læring. 

Det er vanskelig å finne pedagogisk nyskaping som følge av innføring av markedsmekanismer. De amerikanske charterskolene skal i prinsippet fungere som laboratorier for pedagogisk FoU. Men det finnes lite dokumentasjon på at de faktisk driver med innovasjon. Derimot ser man at charter-skolene sprer velkjente pedagogiske praksiser til nye deler av USA. Charterskolene bidrar altså til at flere barn får muligheten til å gå på skoler med Montessori/Steiner-pedagogikk. Flere av disse skolene profilerer seg også interessant nok med at de er opptatt av tradisjonell undervisning, ”back to basics”.

Ingen enkle sammenhenger

OECD finner altså ingen enkle sammenhenger mellom utbredelse av markedsmekanismer, innovasjoner og økt læringsutbytte. Mekanismene bidrar til et hierarki mellom skolene basert på elevenes bakgrunn, ikke til et mangfold av likeverdige, men forskjellige pedagogiske tilbud. OECD peker på at de markedslignende mekanismene, i likhet med offentlige reguleringer, kan føre til mer standardisering av tilbudet.  Tilsvarende kan offentlig politikkutvikling, ikke bare markedsmekanismer, føre til innovasjoner. En alternativ forklaring til den manglende sammenhengen kan være at mekanismene ikke er sterke nok, og at det i disse landene fortsatt er så mange begrensninger at markedet ikke kan virke fritt.  

Kilde: Christopher Lubienski (2009): Do quasi-markets foster innovation in education? A comparative perspective, Education Working Paper no. 25, OECD.