Mannlige lærere gir jentene best karakterer

Analyse

Kjennetegn ved lærerne, og ikke elevenes atferd, kan forklare at jentene får bedre karakterer enn guttene.

Hvis man holder resultatene fra eksamen på 10. trinn opp mot lærerens vurdering av de samme ferdighetene, får jentene bedre resultater enn guttene. Dette gjelder både i språk og i matematikk. Ny forskning viser at dette ikke skyldes at elevene reagerer ulikt på konkurranse, men er et resultat som kan knyttes til lærerens kjønn og erfaring.

Forskere fra NTNU og Senter for økonomisk forskning (SØF) har brukt resultatene fra eksamen og standpunktkarakter for elever i 10. trinn som er uteksaminert våren 2002-2005, sammen med informasjon fra nasjonale prøver i 2004. I tillegg har forskerne hentet informasjon om elevene (kjønn, innvandrerbakgrunn, inntekt, sivilstatus og utdanning til foreldrene) og lærerne (kjønn, lærererfaring, sivilstatus, antall barn). Lærerinformasjonen er på skolenivå.

Tester tidligere kjønnsfunn

Forskjellen mellom jenter og gutter i elevresultatene (kjønnsgapet) i favør av jentene, kan i utgangspunktet forklares av 1) lærernes og elevenes atferd, og 2) at elevenes tro på egne muligheter i fagene avhenger av karakterfastsettingen til lærerne. Elevene tilpasser seg karakterfastsettingen til lærerne. En tidligere studie viser at lærerne relativt sett er ”snillere” i karaktersettingen av gutter i humanistiske fag, og tilsvarende for jentene i matematikk. Teoremet til Mechtenberg[1] viser en signifikant kjønnskarakterfastsetting i disfavør av jentene i humanistiske fag, og mindre kjønnskarakterfastsetting i disfavør av guttene i matematikk. Forskerne tester disse resultatene i sin analyse. Forskerne tester også om resultatene fra ikke-anonyme prøver går i favør av jenter i alle fag[2], og om vektlegging av læringssituasjonen ("workcourse") i vurderingen av elevene vil påvirke den relative ytelsen til jentene.[3] 

Hva finner forskerne?

Statistikken viser at jentene får bedre resultater enn guttene i alle fag, både på eksamen og i standpunktkarakter. Forskjellene i resultatene er statistisk signifikante. Videre er kjønnsforskjellene i resultatene størst i norsk og minst i matematikk, og differansen er signifikant. I regresjonsanalysen ("difference- in-difference"-modell som sammenlikner elever mellom skoler og årskull) er resultatet at jentene i gjennomsnitt får en bedre belønning av lærerne, sammenliknet med eksamensresultatene, enn guttene.

Effekten er sterkt signifikant (0,051 scorepoeng bedre, t-verdi=11,0). Kjønnsforskjellene i resultatene er størst i matematikk (om lag 0,058 poeng og t-verdi= 8,84) og engelsk (0,066 og t-verdi=8,89), og minst (liten signifikant effekt, lik 0,016 poeng, t-verdi= 1,67) i norsk. Resultatene knyttet til språkfagene (norsk og engelsk) er ikke i tråd med resultatene Mechtenberg finner, men kjønnsgapet i matematikk er i tråd med den nevnte studien.

Forklaringen på kjønnsgapet

Forskerne undersøker om forklaringen på kjønnsgapet i standpunktkarakterene kan skyldes forskjeller i konkurranseelementet mellom eksamen og ordinære prøver. Konkurranse kan nemlig forklare hvorfor guttene får bedre karakterer på eksamen enn til standpunkt, f.eks ved at jenter kunne vise seg å prestere dårligere enn guttene i konkurransesituasjoner.

Konkurranseelementet sjekkes gjennom to forhold: For det første undersøker forskerne om kjønnsforskjellene i standpunktkarakterene er høyere i fylker med fritt skolevalg til videregående enn i fylker som ikke har fritt skolevalg. Dette ville innebære at jentene relativt sett gjør det verre på eksamen under fritt skolevalg (altså bedre på standpunkt). Innsatsen ville man da forvente var bedre i fylker med fritt skolevalg fordi konkurransen om å komme inn på enkelte videregående skoler er skarpere her enn i fylker som ikke har fritt skolevalg. Resultatene fra studien viser imidlertid at kjønnsgapet i resultatene er mindre i fylker med fritt skolevalg enn i fylker som ikke har fritt skolevalg, altså motsatt resultat av det hypotesen tilsier. I fylker med fritt skolevalg scorer jentene 0,04 poeng mer i standpunkt enn guttene, og i fylker som ikke har fritt skolevalg scorer jentene 0,059 poeng mer.

Det andre forskerne ser på er resultatene fra nasjonale prøver i 2004, som forskerne betegner som lav-innsats-prøver. Her legger de inn en variabel som gjør det mulig å se på differansen mellom høy-innsats-prøver (eksamen) og lav-innsats-prøver. Hypotesen her er at jenter får bedre resultater på nasjonale prøver enn på eksamen. Forskerne finner imidlertid motsatt resultat, nemlig at jentene scorer lavere på nasjonale prøver enn på eksamen. Kjønnsgapet i resultatene er faktisk dobbelt så stor (0,99 scorepoeng, t-verdi=7,65) enn i den generelle modellen. Hypotesen om at jenter presenterer dårligere når innsatsen er høy (som i eksamen) får dermed ikke støtte.

Forskjellene ligger ikke i elevatferd

Forskerne diskuterer lærernes påvirkning på kjønnsforskjellene i karakterfastsettingen. At lærerne gjør forskjell på gutter og jenter kan ha en sammenheng med hvor viktig prøvesituasjonen er, og det er grunn til å tro at eventuell diskriminering mellom kjønnene i karakterfastsettingen er større der innsatsen er høy. Dette er i tråd med en svensk studie som viser at det er ingen kjønnsforskjeller når en nasjonal test, som tidligere ble rettet av læreren, rettes anonymt. [4]

Både lærervurderingen ved standpunktkarakterer og vurderingen av nasjonale prøver er basert på ikke-anonyme vurderinger, og siden kjønnsgapet i karaktersettingen for jenter er positiv for den første og negativ for den andre, kan ikke anonyme vs. ikke-anonyme tester alene forklare kjønnsgapet i resultatene i favør av jentene. Det er derfor ikke elevenes forskjellige atferd ved de ulike testene som er forklaringen. Forskerne ser derfor på om forklaringen ligger i lærerkarakteristika.

Interaksjonen mellom lærer og elev

Forskerne finner indikasjoner på at trekk ved lærerne kan forklare kjønnsforskjellene i resultatene. I norsk får jentene bedre karakterer av mannlige lærere, og i matematikk får jentene bedre karakterer når de fastsettes av lærere uten mye erfaring. Forskerne mener det er naturlig å knytte kjønnsgapet i karaktersettingen til om vurderingen er gitt over tid, eller om vurderingen er basert på endags-prøve. Studien gir indikasjoner på at lærere setter bedre karakterer på jentene enn på guttene som følge av noen viktige lærer-elev-interaksjoner på skolen. Anonym retting har vært et tema i skoledebatten. Forskernes funn kan tyde på at anonym retting av prøvene ikke alene kan oppheve kjønnsforskjellene i skoleresultatene som går i favør av jentene.

Kilde:
Falch T og Naper L.R:
Educational evaluation schemes and gender gaps in student achievement.
 Economics of Education Review 36 (2013) Pages 12-25.  
 
Les artikkelen her
  
 


[1] Mechtenberg (2009)
[2] Lavy (2008)
[3] Emanuelsson og Fischbein (1986), Stobart, Elwood og Quinlan (1992), Lindahl (2007a) og Bonesrønning (2008)
[4] Hinnerich, Höglin og Johannesson (2011)