Mirakelet i Texas

Analyser

Hjelper det elevene å teste dem og offentliggjøre resultatene, og dessuten sanksjonere dårlige skoler? For første gang er langtidseffektene i USA tallfestet. Svaret er både og.

Texas innførte et omfattende system for ”consequential accountability” allerede tidlig på 1990-tallet. Systemet omfattet testing av elevene, offentliggjøring av resultatene samt belønning eller sanksjoner til skolene. Basert på testresultatene ble skolene kategorisert som ”Low-Performing”, ”Acceptable”, ”Recognized” eller ”Exemplary”. De dårligste (”low-performing schools”) ble pålagt en evalueringsprosess som kunne resultere i nedleggelse, evt. at rektor eller lærere måtte slutte. Kommunene ble vurdert etter sine dårligste skoler. Skoleresultater påvirker også boligprisene i området. Dette var altså et system der mye sto på spill for skolene.

 

Mirakel eller juks? 

Texas-systemet har i stor grad vært mal for Bush-reformen No Child Left Behind fra 2002. Statene som innførte tilsvarende systemer tidlig, har kunnet vise til forbedrede testresultater. I Texas i den grad at det omtales som ”The Texas Miracle”. Kritikerne har spurt seg om hvorfor resultatene på andre, tilsvarende målinger av elevenes læring ikke er forbedret i samme periode.
 
Forskning har avdekket mye strategisk respons fra skolene. Svake elever holdes igjen (dumper), overføres til spesialundervisning, oppfordres til å droppe ut, eller unntas fra testene på andre måter. Det er også funnet tilfeller av at vektleggingen av kortsiktige test-resultater går ut over undervisning av andre viktige ferdigheter (kreativitet, egen-motivasjon osv.) som er avgjørende for produktiviteten i arbeidsmarkedet på sikt. 

 

 

Langsiktige effekter

For å måle effekten av Texas-systemet er det altså ikke tilstrekkelig å se på økning i test-skår. Ikke bare er test-skår et snevert og manipulerbart mål på kvaliteten, effekten har også en tendens til å forsvinne over tid. Ekte langtidseffekter må måles i form av suksess videre i utdanningsløpet og over i arbeidsmarkedet. Dette lar seg gjøre i Texas, fordi de første ”accountability”-elevene nå er voksne, samtidig som man har et godt tilfang på registerdata. Her følges individer gjennom hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning (utdanningsregister) og ut i arbeidslivet (lønnsregister).
 
Forskere ved Harvard og NYU har målt hvor mye press accountability-systemet legger på den enkelte skole gjennom å beregne skolens risiko for å havne ”low performing”-kategorien, eventuelt skolens mulighet for å rykke opp i ”recognized”-kategorien. Dernest ser forskerne på sammenhengen mellom hvor mye press skolen hadde på seg, og hvordan det har gått med elevene som gikk der, når de er blitt 25 år.
 

Hjelper nedrykkskandidater

Elever som gikk på skoler som sto i fare for å bli ”low performing”, har blitt hjulpet av accountability-systemet i Texas. De fikk bedre karakterer på eksamen i 10. klasse, flere fullførte videregående (high school), flere startet i høyere utdanning (college), flere tok en grad (bachelor), og de tjener litt mer. Sammenligningsgrunnlaget her er elever ved tilsvarende skoler som ikke opplevde like stort press, og elever ved samme skole i skoleår da skolen ikke var under press.
 
Forskerne finner at accountability-systemet har hatt null eller svakt negativ effekt i gjennomsnitt på elever fra skoler som hadde gode sjanser til å rykke opp i ”recognized”-kategorien. For de svakeste elevene ved disse skolene er imidlertid de negative effektene betydelige. De har systematisk gjort det dårligere i utdanningsløpet, flere av dem er utenfor utdanning og arbeid, og det årlige lønnstapet er i gjennomsnitt 700$.
 

Flere unntatt

Dataene avdekker at skoler som lå an til å rykke opp til ”recognized”, hadde som hovedstrategi å unnta svake elever fra testingen. Svake elever ble derfor oftere overført til spesialundervisning når skolene lå an til å rykke opp. Dette gikk utover elevenes videre skolegang i form av fritak for matematikkundervisning osv.
 
Hvorfor fulgte ikke skolene som sto i fare for å ende i ”low-performing”-gruppen samme strategi? En forklaring kan være at de hadde for mange svake elever til at strategisk atferd er en farbar vei. Dette kan bety at accountability-systemer er bedre egnet til å sikre en minimumsstandard, enn til å fremme kvalitetsutvikling i alle skoler.
 
Texas og mange andre stater har endret sine accountability-systemer. Nå måles elevenes fremgang. Det er også innført regler som skal begrense strategisk atferd. Forskerne konkluderer med at den neste generasjon accountability-systemer må utformes bedre.
 
 
 
Kilde
David J. Deming, Sarah Cohodes, Jennifer Jennings og Christopher Jencks
School Accountability, Postsecondary Attainment And Earnings.
NBER Working Paper 19444, September 2013, NATIONAL BUREAU OF ECONOMIC RESEARCH