Norske elever er lystlesere

Analyser

Norske elever blir mest engasjerte når skoleoppgavene handler om romantikk og spenning. Finske elever er flinkere til å gå i dybden og tåler mer motstand.

Resultatene i lesing i PISA* 2009 viser at norske elever har hatt en betydelig fremgang i lesing siden 2006, men de skårer ikke bedre enn de gjorde i 2000. Resultatene for de norske elevene er for første gang betydelig over OECD-gjennomsnittet.

OECD* bruker begrepet ”reading literacy” i PISA, som vi oversetter med lesing. I lesing inngår at elevene både forstår innholdet og er i stand til å bruke skrevne tekster som redskap for egen læring. Begrepet reading literacy signaliserer at prøven konsentrerer seg om den funksjonelle og kritisk reflekterte lesingen. De mer tekniske leseferdighetene, som ordavkoding og lesehastighet blir ikke direkte målt i prøven, selv om disse alltid er en forutsetning for leseforståelsen. Tekstutvalget er autentiske tekster, altså tekster som er anvendt. Skjønnlitterære tekster utgjør ca 15 prosent av prøven. Oppgavene kategoriseres etter tre aspekter:

1) å finne fram til og hente ut informasjon
2) å tolke og sammenholde informasjon
3) å reflektere over eller vurdere tekstens form eller innhold

Flinke når løsningen er nær

På oppgavenivå er det stor variasjon i hvordan de norske elevene presterer. Forskerne har forsøkt å finne fellestrekk ved de oppgavene der norske elever presterer bedre og dårligere enn OECD-gjennomsnittet.

Norske elever hevder seg utmerket når/på

  • det spørres etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst.
  • informasjonen det spørres etter er lett å finne, for eksempel fordi den befinner seg først i teksten.
  • tekst og oppgaveformulering har identisk ordlyd, og svaret er eksplisitt uttrykt i teksten på utpekt sted.
  • oppgaven er knyttet til tekster med et innhold som er relevant og aktuelt for ungdom.
  • tekstene kan utnytte bakgrunnskunnskap som norske elever ofte har, for eksempel om helsespørsmål.
  • tekstene og oppgavene krever innsikt i forbrukerinformasjon og reklamens virkemidler.
  • oppgavene er knyttet til grafer, tabeller, kart og skjemaer.
  • oppgavesett med en kåseritekst der det kreves forståelse knyttet til ironi, overdrivelse og implisitte budskap. 

Gir opp når det er kjedelig

Norske elever gjør det svakere enn OECD-gjennomsnittet på oppgaver som krever stor innsats. Det kan for eksempel dreie seg om å lese gjennom en ”kjedelig tekst” nøye og kanskje flere ganger, oppgaver som krever at man finner og holder styr på mye informasjon fra forskjellige deler av teksten, og det å finne bortgjemt informasjon for eksempel mot slutten av en tekst. 

Videre synes det krevende for norske elever å trekke avanserte slutninger. Tolkning av implisitt betydningsinnhold synes vanskelig for elevene, bortsett fra det tidligere omtalte oppgavesettet som gjelder kåseriet. Fire av oppgavene der norske elever presterer til dels langt under sitt forventede gjennomsnitt, er knyttet til tre av de fem skjønnlitterære tekstene. Disse oppgavene fordrer at elevene greier å tolke den ”dypere” meningen i tekstene. Forskerne forklarer dette med at tekstutvalget i PISA 2009 ikke er så fengende eller handler i mindre grad om ting som unge mennesker er opptatt av. Tekstene i PISA 2000 var i større grad preget av spenning og romantikk, og forskerne mener de sannsynligvis var mer motiverende å lese for elevene.

Må lære å møte motstand

I PISA 2000 viste dataene at finske elever i stor grad har motsatt profil av de skandinaviske. Dette bekrefter 2009-dataene. Finske elever gjør det relativt bedre enn sitt forventede snitt på lange, krevende og ”kjedelige” tekster og på oppgaver som krever stor innsats. Kunnskapsbasert refleksjon, avanserte slutninger og vitenskapelig argumentasjon fremstår som styrkeområder for finnene. Norske elevers profil er motsatt av de finske elevenes.

Forskerne peker på at for å utvikle elevenes lesing videre, bør de utfordres på tekster som øver mer motstand slik at de utvikler den typen lesekompetanse de vil trenge i videre utdanning og i yrkeslivet. Dette gjelder i særlig grad de gode leserne. De peker på dette som en av hovedutfordringene for norsk leseopplæring framover.

Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.). På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009.

Les hele boka her.

 

*PISA - Programme for International Student Assessment - en internasjonal undersøkelse av elevferdigheter i regi av OECD.

*OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling