Private skoler - verken himmel eller helvete

Analyser

Stadig flere svenske elever går i private skoler. Mye tyder på at privatisering alene verken er ødeleggende eller en vindundermedisin for skolestystemet.

I Sverige ble privatskolesektoren liberalisert tidlig på 1990-tallet, og siden den gang har det vært en sterk vekst i antall elever som går på private skoler både i grunnskole og i videregående opplæring. I Norge har veksten til sammenligning vært svak.

I rapporten ”En bild av skolmarknaden” fra 2012 sammenfatter Skolverket studier om noen av konsekvensene privatiseringen har hatt. Sammenfatningen er basert på studier som er gjennomførte av eller på oppdrag fra Skolverket i 2010 og 2011.

Valgfrihet, men ikke for alle

Et mål med reformene på 90-tallet var å øke foreldre og barns valgfrihet. De skulle både ha frihet til å velge mellom kommunale og frittstående skoler med ulikt tilbud og ulik pedagogisk profil, og til å velge skole utenfor hjemkommunen. Målet er langt på vei nådd.

• Det er først og fremst i sentrale områder med høyt antall elever at valgfriheten har økt. I kommuner med få elever har utviklingen gått motsatt vei.
• Valgfriheten i videregående er størst for elever som har de beste karakterene fra grunnskolen.
• Elever fra familier med lavt utdannede foreldre og minoritetselever (særlig med kort botid) har dårligere forutsetninger for å utnytte valgfriheten.
• Valgfriheten har likevel gitt en gruppe elever med lavt utdannede foreldre muligheten til å ta såkalte ”klasseoverskridende utdanningsvalg” i videregående.[1]

Dyrere for kommunene

Et annet mål med reformene var økt kostnadseffektivitet i skolen. Dette målet er ifølge Skolverket ikke nådd. De kommunale kostnadene har økt, og mest i små kommuner. Kostnader pr elev er 11 prosent høyere i kommunale skoler sammenlignet med frittstående skoler, og forskjellen øker.

Økningene i de kommunale kostnadene skyldes ifølge Skolverket blant annet tiltak for å øke kvaliteten, etablering av nye utdanningstilbud og markedsføring for å tiltrekke seg elever. I og med at kommunene er pliktige til å gi alle ungdommer et skoletilbud, må de ha beredskap for å ta imot elever som ønsker å komme tilbake fra en frittstående skole til den kommunale skolen i hjemkommunen sin. Dette fører til problemer med dimensjonering av tilbudet og til økte kostnader, særlig for de små kommunene. Skolverket peker også på en tendens til flere omvalg underveis i det videregående løpet enn tidligere. Kostnadene som følger av flere omvalg er det kommunene som må ta.

Ulikhetene øker

De siste årene har ulikhetene mellom skoler i Sverige økt. Det innebærer både at elevsammensetningen på den enkelte skole er blitt mindre mangfoldig og at prestasjonsforskjellene mellom skolene har økt. I tillegg har betydningen av hjemmebakgrunn blitt større og resultatene (målt i PISA) har blitt dårligere.

Det er stor uenighet mellom forskere om årsaken til den økte segregeringen, og om hvilken rolle privatskolene spiller[2]. Noen forskere mener det er bostedssegregeringen som er driveren, andre mener at fritt skolevalg spiller en egen rolle.

Det er heller ikke opplagt at privatiseringen/innføringen av fritt skolevalg er hovedårsaken til nedgangen i prestasjoner. PISA-undersøkelsen[3] viser at de fleste landene som både har gode PISA-resultater og liten virkning av sosial bakgrunn, har lite innslag av skolevalg og private skoler (eks Finland, Japan). Samtidig finnes det land med mange privatskoler som skårer bra generelt. Her har sosial bakgrunn svak effekt på prestasjonene (for eksempel Sør-Korea).

Det er altså ikke en naturlov at økt innslag av private skoler og fritt skolevalg gir dårligere prestasjoner og økt sosial ulikhet. Samtidig er ikke innføring av privatskoler og fritt skolevalg en garantist for en bedre skole. OECD ved CERI har et pågående prosjekt om markedsmekanismer i grunnutdanningen og videregående skole. En litteraturgjennomgang fra dette prosjektet viser at effekten av markedsmekanismer på utdanning er små, om de i det hele tatt eksisterer.

Kilde
Skolverket 2012: Et bild av Skolmarknaden. Syntes av Skolverkets skolmarknadsprosjekt. Sammendraget er skrevet av Gaute Losnegard, Marie Arneberg og Annette Skalde, AIK.
Les hele rapporten fra Skolverket her 

[1] Norske forskere har funnet lignende resultater i Oslo: Marianne Nordli Hansen 2005: Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning2005, 5(1):3–26
[2] Se www.eso.expertgrupp.se/Uploads/Documents/ESO2011-8-till-webben.pdf
[3] Se PISA 2009 Results: Overcoming Social Background: Equity in Learning Opportunities and Outcomes (Volume II). http://www.oecd.org/document/24/0,3746,en_32252351_46584327_46609752_1_1_1_1,00.htmlI Sverige ble privatskolesektoren liberalisert tidlig på 1990-tallet, og siden den gang har det vært en sterk vekst i antall elever som går på private skoler både i grunnskole og i videregående opplæring. I Norge har veksten til sammenligning vært svak.

I rapporten ”En bild av skolmarknaden” fra 2012 sammenfatter Skolverket studier om noen av konsekvensene privatiseringen har hatt. Sammenfatningen er basert på studier som er gjennomførte av eller på oppdrag fra Skolverket i 2010 og 2011.

Valgfrihet, men ikke for alle

Et mål med reformene på 90-tallet var å øke foreldre og barns valgfrihet. De skulle både ha frihet til å velge mellom kommunale og frittstående skoler med ulikt tilbud og ulik pedagogisk profil, og til å velge skole utenfor hjemkommunen. Målet er langt på vei nådd.

• Det er først og fremst i sentrale områder med høyt antall elever at valgfriheten har økt. I kommuner med få elever har utviklingen gått motsatt vei.
• Valgfriheten i videregående er størst for elever som har de beste karakterene fra grunnskolen.
• Elever fra familier med lavt utdannede foreldre og minoritetselever (særlig med kort botid) har dårligere forutsetninger for å utnytte valgfriheten.
• Valgfriheten har likevel gitt en gruppe elever med lavt utdannede foreldre muligheten til å ta såkalte ”klasseoverskridende utdanningsvalg” i videregående.[1]

Dyrere for kommunene

Et annet mål med reformene var økt kostnadseffektivitet i skolen. Dette målet er ifølge Skolverket ikke nådd. De kommunale kostnadene har økt, og mest i små kommuner. Kostnader pr elev er 11 prosent høyere i kommunale skoler sammenlignet med frittstående skoler, og forskjellen øker.

Økningene i de kommunale kostnadene skyldes ifølge Skolverket blant annet tiltak for å øke kvaliteten, etablering av nye utdanningstilbud og markedsføring for å tiltrekke seg elever. I og med at kommunene er pliktige til å gi alle ungdommer et skoletilbud, må de ha beredskap for å ta imot elever som ønsker å komme tilbake fra en frittstående skole til den kommunale skolen i hjemkommunen sin. Dette fører til problemer med dimensjonering av tilbudet og til økte kostnader, særlig for de små kommunene. Skolverket peker også på en tendens til flere omvalg underveis i det videregående løpet enn tidligere. Kostnadene som følger av flere omvalg er det kommunene som må ta.

Ulikhetene øker

De siste årene har ulikhetene mellom skoler i Sverige økt. Det innebærer både at elevsammensetningen på den enkelte skole er blitt mindre mangfoldig og at prestasjonsforskjellene mellom skolene har økt. I tillegg har betydningen av hjemmebakgrunn blitt større og resultatene (målt i PISA) har blitt dårligere.

Det er stor uenighet mellom forskere om årsaken til den økte segregeringen, og om hvilken rolle privatskolene spiller[2]. Noen forskere mener det er bostedssegregeringen som er driveren, andre mener at fritt skolevalg spiller en egen rolle.

Det er heller ikke opplagt at privatiseringen/innføringen av fritt skolevalg er hovedårsaken til nedgangen i prestasjoner. PISA-undersøkelsen[3] viser at de fleste landene som både har gode PISA-resultater og liten virkning av sosial bakgrunn, har lite innslag av skolevalg og private skoler (eks Finland, Japan). Samtidig finnes det land med mange privatskoler som skårer bra generelt. Her har sosial bakgrunn svak effekt på prestasjonene (for eksempel Sør-Korea).

 

Ingen naturlov

Det er altså ikke en naturlov at økt innslag av private skoler og fritt skolevalg gir dårligere prestasjoner og økt sosial ulikhet. Samtidig er ikke innføring av privatskoler og fritt skolevalg en garantist for en bedre skole. OECD ved CERI har et pågående prosjekt om markedsmekanismer i grunnutdanningen og videregående skole. En litteraturgjennomgang fra dette prosjektet viser at effekten av markedsmekanismer på utdanning er små, om de i det hele tatt eksisterer.

Kilde
Skolverket 2012: Et bild av Skolmarknaden. Syntes av Skolverkets skolmarknadsprosjekt.
Les hele rapporten fra Skolverket her 

[1] Norske forskere har funnet lignende resultater i Oslo: Marianne Nordli Hansen 2005: Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning2005, 5(1):3–26
[2] Se www.eso.expertgrupp.se/Uploads/Documents/ESO2011-8-till-webben.pdf
[3] Se PISA 2009 Results: Overcoming Social Background: Equity in Learning Opportunities and Outcomes (Volume II). http://www.oecd.org/document/24/0,3746,en_32252351_46584327_46609752_1_1_1_1,00.html