Elevers prosjektarbeid krever dyktige lærere

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Elevene kan lære mer og bedre når de arbeider med prosjekter og virkelighetsnære problemer. Men slike metoder stiller høye krav til lærernes kompetanse.

OECD-publikasjonen, The Nature of learning- Using reseach to inspire practice, oppsummerer nyere forskning om hva slags undervisning som har effekt på elevers læring. Et av kapitlene tar for seg elevaktive læringsformer som prosjektarbeid, problemløsning og læring gjennom å utforme et produkt.

Såkalte elevaktive arbeidsformer har hatt varierende popularitet gjennom de siste årtiene. På den ene siden argumenteres det med at elever trenger virkelighetsnær erfaring for å tilegne seg viktig kompetanse som samarbeid, analytiske evner, kreativitet og muntlig fremstillingsevne. På den annen side har flere vært bekymret for at prosjektbaserte arbeidsformer blir for ustrukturerte, og at dette særlig er uheldig for de faglig svake elevene.

  • Artikkelen tar for seg tre typer arbeidsformerProsjektbasert læring: En gruppe elever lager et produkt eller en presentasjon om et gitt tema. Elevene øver seg på å hente inn kunnskap, analysere og presentere et produkt, samtidig som de samarbeider og disponerer ressursene sine over et gitt tidsrom.
  • Problembasert læring: En liten gruppe elever blir presentert for et mest mulig autentisk problem eller tilfelle. De skal sammen finne ut hva slags kunnskap de trenger og hvilke strategier de kan benytte seg av for å løse problemet.
  • Designbasert læring: Enkeltelever eller grupper elever lager et produkt innenfor tekniske fag – for eksempel en robot eller en nettside.

Sofistikert pedagogisk kompetanse

Forskningen viser at de elevaktive arbeidsformene kan gi gode resultater, og at slike arbeidsformer er særlig velegnet for å utvikle bedre kommunikasjons-ferdigheter, evne til samarbeid og analytiske evner. Det understrekes imidlertid at det er en svært krevende læreroppgave å få elevaktive arbeidsformer til å fungere etter hensikten.

Det er særlig viktig at lærerne har forståelse for at elevaktive arbeidsformer ikke betyr at man overlater ansvaret for opplæringen til elevene. Artikkelen peker på at mange lærere er skeptiske til slike læringsformer, ettersom de ser på dem som ”ustrukturerte aktiviteter”. I virkeligheten er det motsatt, mener forfatterne. Elevaktive arbeidsformer krever enda mer struktur, systematikk og oppfølging fra læreren enn andre metoder. Å gjennomføre store prosjekter krever dermed svært sofistikert pedagogisk kompetanse. Derfor er det viktig at lærerne kan få hjelp av et lærerfellesskap i arbeidet med å gjennomføre slike oppgaver.

Klare mål og tilbakemeldinger må til

En rekke forutsetninger må være oppfylt for at alle elever skal få utbytte av arbeidsformene. Artikkelen peker på følgende faktorer:

  • tett oppfølging av fra lærere
  • klare læringsmål for aktivitetene
  • lærerne må gi tilbakemeldinger gjennom hele prosjektet
  • gruppen må ha tilgang på gode læringsressurser
  • kompetanseutvikling for lærere, særlig når det gjelder vurdering og tilbakemelding

Artikkelforfatterne er opptatt av at elevaktive arbeidsformer bidrar til at elevene utvikler andre typer kompetanser enn andre, mer klassiske undervisningsformer gjør. De mener derfor det er viktig at prosjektbasert og problembasert læring evalueres med tanke på å få tak i også disse kompetansene.

Kilde: Brigid Barron og Linda Darling-Hammond: “Prospects and challenges for inquiry-based approaches to learning”. I The Nature of Learning – Using research to inspire practice (edited by Hanna Dumont, David Istance og Francisco Benavides). OECD. 2010.