Rektor setter spor

Analyser

Tilpasset opplæring: En ny undersøkelse blant erfarne rektorer tyder på at det ikke trenger å være en motsetning mellom god administrasjon og godt pedagogisk lederskap.

Tilpasset opplæring skal være et grunnleggende prinsipp i skolens daglige arbeid. Det er den enkelte skole som skal gi tilpasset opplæring innhold og form ut fra lokale forhold.[1] 

Det forventes i dag at skoleledere tar en større plass i elevenes læringsarbeid og at de har en god påvirkning på elevenes læringsutbytte. Forskning viser imidlertid at det ikke er lett å avgjøre hvor stor betydning skoleledere har for elevenes resultater. OECD-undersøkelsen TALIS viser at norske skoleledere engasjerer seg for lite i utviklingen av god klasseromspraksis og at det i Norge ser ut til å være en svak kultur for evaluering og tilbakemelding på lærerarbeid. De fleste spor etter skoleledelsen ser ut til å stoppe ved klasseromsdøra.

Dette er bakgrunnen for Eirik S. Jensens prosjekt Et skolelederperspektiv på tilpasset opplæring, som undersøker og drøfter: hva legger skoleledere vekt på i sin ledelse av tilpasset opplæring ved egen skole?   

Jensen har intervjuet åtte erfarne og utviklingsorienterte skoleledere fra utvalgte grunnskoler i Sogn og Fjordane. Utvalget består av menn og kvinner fra barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte skoler. Utvalget er for lite til å danne  et grunnlag for å trekke konklusjoner av allmenn gyldighet, men stort nok til å kunne fange opp interessante dimensjoner ved ledelse av tilpasset opplæring.

Det er rektorenes handlingsvalg når det gjelder ledelse og tilpasset opplæring som vektlegges, analyseres og drøftes nærmere, og da i lys av fire funksjoner knyttet til skolelederes tenkning og arbeid. Forskeren bruker Ichak Adizes`[2] fire funksjoner: administrator, entreprenør, produsent og integrator. Administratoren legger til rette for at prosesser kan forbedres. Entreprenøren ser muligheter og hjelper lærerne til å tenke kreativt slik at prosesser kan fornyes. Produsenten er opptatt av prinsipper og resultater og hvordan refleksjon over disse kan føres tilbake i prosessene og gjøre dem mer robuste. Integratoren motiverer, samler og forener slik at handling blir bedre informert. Ledelse av tilpasset opplæring betraktes her som en sum av disse funksjonene.

Rektorenes handlingsvalg

Tilpasset opplæring krever at skoleleder foretar en rekke valg når det gjelder organisering og undervisning. Hva vektlegger rektorene for å imøtekomme krav og forventninger, og hvordan begrunner de sine valg?  

Administrator  

Rektorene legger mest vekt på timeplanen og sammensetningen av lærerteamene. Rett person i rett posisjon er opplagt et av de sterkeste virkemidlene som rektorene bruker for å lede tilpasset opplæring. Rollen som administrator innebærer en kontrollfunksjon. Skoleledelsen trenger for eksempel oversikt over elever som ligger under kritisk grense på ulike prøver for å kunne ta dette opp med lærerne og sette i verk adekvate endringstiltak. Lærerne forventer at rektor er administrator som legger forholdene til rette og ikke blander seg for mye i den praktiske gjennomføringen av undervisningen. 

Entreprenør  

Alle rektorene fremstår som drivkrefter når det gjelder nye og varierte læringsarenaer, som bondegård, næringsliv, varierte kulturtilbud og uteskole. Rektorene er ivrige etter å legge rammene til rette for slike aktiviteter. Rektorene ser dette som en god form for tilpasset opplæring. Varierte læringsarenaer får mange elever til å blomstre.

Produsent

Alle rektorene er opptatt av innsats og resultat. Resultatene fra eksamen og nasjonale prøver blir en målestokk for kvaliteten i skolen. Utfallet av de nasjonale prøvene følges tett opp og får konsekvenser for hvordan det arbeides i skolen og i klassene. Resultatene knyttes i noen grad til lærerens kompetanse og kan føre til rokering av personalet på teamene. Rektor passer for eksempel på å plassere noen av de «beste» lærerne på de trinnene hvor det arrangeres nasjonale prøver. Rektorene ønsker mindre spesialundervisning. Den segregerer og virker stigmatiserende, ifølge dem. Dessuten er det dårlig utnytting av ressursene, og elevene mister tråden i det klassen arbeider med. Rektorene vil at tilpasset opplæring i størst mulig grad gis i klassen. Det gir bedre læring for flere. Skal en ta elever ut fra en klasse, må undervisningen utenfor klassen være svært god. Den skal kompensere for at eleven mister noe inne i klassen og at det brukes mye mer ressurser.  

Integrator

Rektorene legger stor vekt på motivasjon og felles mål når det gjelder tilpasset opplæring. Systematiske møteordninger mellom teamene og rektor gir rektor informasjon om det daglige arbeidet i klassene, samtidig som rektor bruker møtene til å skape refleksjoner omkring undervisning og tilpasset opplæring. Rektorene bruker mye tid og krefter på å skape fellesskap og ensartet praksis. De motiverer, utfordrer tenkingen og demper konflikter i lærerkollegiet.

 

Sporene etter rektor …  

Undersøkelsen viser altså at disse erfarne rektorene har lik oppfatning av begrepet tilpasset opplæring, også når det gjelder avstanden mellom mål og realisering. For få lærere og for få med riktig kompetanse og holdninger fremstår som de viktigste utfordringene for å få til vellykket tilpassing av undervisningen.[3]  .

Rektorene legger stor vekt på å utarbeide strukturer og gode administrative tiltak som fremmer tilpasset opplæring, men de opplever ikke at de bruker for mye tid til det administrative. De administrative virkemidlene inngår som en del av det pedagogiske lederskapet.. For disse rektorene dreier det seg om to sider av samme sak: å skape en god skole for alle elever.

Rektorene vi møter i denne undersøkelsen, følger opp lærernes arbeid. De motiverer og utfordrer. De stimulerer tenkningen om undervisning og tilpasset opplæring og legger til rette for kunnskapsbygging ut fra tanken om at det styrker læring og fellesskap. Rektorene er ikke fysisk så ofte inne i klasserommene, men skaffer seg god oversikt over hva som skjer i undervisningen gjennom andre kanaler.  

Nytt i norsk sammenheng er at funnene peker i retning av at skoleledere i mindre grad enn antatt skiller så skarpt mellom administrativt og pedagogisk lederskap. Både for de administrative og organisatoriske tiltakene som iverksettes, ligger det tydelige pedagogiske refleksjoner og argumenter til grunn. Selv om rektor sjelden er til stede i klasserommene, gir ikke funnene i denne undersøkelsen grunn til å si at sporene etter rektor stopper ved klasseromsdøra. Heller det motsatte.

 

Et skolelederperspektiv på tilpasset opplæring, Eirik S. Jensen – Høgskolen i Sogn og Fjordane, Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 3/2011

 

 

[1] Bachmann & Haug 2006; Jenssen & Lillejord 2009.

[2] Adizes, Ichak (1988) Organisasjoners livssyklus: Hvorfor organisasjoner vokser og dør – og hva man kan gjøre med det

[3] Dette samsvarer langt på vei med funn gjort i andre undersøkelser for eksempel Salisbury 2006