Sosiale forskjeller øker etter Kunnskapsløftet

Analyser

De skolene som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle elevgruppene. Men de sosiale forskjellene ser ut til å øke. (30.08.2010)

De skolene som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle elevgruppene. Men de sosiale forskjellene ser ut til å øke.

Rapporten, som er skrevet av Anders Bakken på NOVA, er del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Prosjektets overordnete mål er å vurdere reformens bidrag til utjevning av forskjeller i læringsutbytte etter kjønn, foreldres utdanning og etnisitet. I denne andre delrapporten fra NOVA analyseres variasjoner i skoleprestasjoner blant de ungdomsskoleelevene som så langt har fulgt Kunnskapsløftet. Analysen baserer seg på tilgjengelige registerdata om ungdomsskoleelever og skoler og på svar fra Elevundersøkelsen. Problemstillingene i rapporten er: 
 

Effektive skoler er effektive for alle elevgrupper

På skoler der elevene har faglig fremgang gjelder dette for alle elevgrupper uavhengig av kjønn, foreldrenes utdanning og minoritetsstatus. Skoler som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle elevgruppene. I rapporten har NOVA forsøkt å finne visse egenskaper ved skolene som kan bidra til å redusere betydningen av kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanning. Skoletype- og størrelse, ulike typer ressurser og læringsmiljø er undersøkt nærmere. 

NOVA konkluderer med at kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanningsbakgrunn har mindre å si for elevers prestasjonsutvikling på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt, enn på skoler der elevene rapporterer om dårlig læringsmiljø. Skolestørrelse og skoleressurser har begrenset betydning for å kompensere for prestasjonsforskjeller.

Økt betydning av foreldrenes utdanning

Bakken finner at det ikke har blitt mindre karakterforskjeller mellom gutter og jenter, mellom majoritets- og minoritetselever eller mellom grupper med ulikt utdanningsnivå hos foreldrene i Kunnskapsløftets første år. Foreldrenes utdanningsnivå har størst betydning for elevenes karakterer, og dette forsterker seg gjennom ungdomsskolen. Ingen skoler bidrar til å redusere de sosiale prestasjonsforskjellene gjennom ungdomstrinnet. Selv om utviklingen forsterkes utover på ungdomstrinnet på alle skoler, skjer det i varierende grad.

Karakterforskjeller mellom gutter og jenter og mellom majoritets- og minoritetselever har vært relativt stabile. Prestasjonsutviklingen for minoritets- og majoritetselevene er forholdsvis like når det tas hensyn til at minoritetselever generelt har foreldre med lavere utdanning. Forskerne finner også stor variasjon mellom skoler når det gjelder hvor stor betydning kjønn og minoritetsstatus og har å si for elevenes prestasjonsutvikling.

Anders Bakken 2010: Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år - kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning, NOVA.