Store forventninger, større ulikheter

Analyser

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har de sosiale ulikhetene i skoleresultatene økt litt. Men forskerne er usikre på om det skyldes reformen eller ikke.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har de sosiale ulikhetene i skoleresultatene økt litt. Men forskerne vet ikke om det skyldes reformen.

NOVA har undersøkt om Kunnskapsløftet har bidratt til utjevning av sosiale forskjeller i læringsutbytte mellom jenter og gutter, mellom elever med ulik sosioøkonomisk familiebakgrunn og mellom majoritetselever og elever med innvandringsbakgrunn. [1] Forskerne har studert karakterene til samtlige elever som gikk ut av ungdomsskolen i perioden 2002-2011. Avgangselevene før Kunnskapsløftet (2002-2007) blir sammenliknet med de fire første avgangskullene under Kunnskapsløftet.

 

Økende karaktersprik

 

Fem år etter innføringen av reformen er det lite som tyder på at Kunnskapsløftet har bidratt til at de sosiale ulikhetene er mindre. I hovedsak vedvarer mønstrene fra siste del av Reform 97-perioden i de første årene med Kunnskapsløftet.

På enkelte områder finner forskerne økende karakterforskjeller. Forskjellene er ikke dramatiske, men finnes blant elevene på nær sagt alle typer skoler og i de fleste geografiske områder. Eksempler på reduserte forskjeller finnes også, men de er få. Konklusjonen er altså at elevens sosioøkonomiske familiebakgrunn har fått noe større betydning for resultatene.

  

Bedre resultater, men større forskjeller

 
Karakterene er jevnt over litt høyere under Kunnskapsløftet enn før reformen. Dette gjelder både standpunkt og skriftlig eksamen. Det gis også flere toppkarakterer enn tidligere. Imidlertid har antall toppkarakterer bare økt marginalt blant gutter, blant elever fra ”lav” sosioøkonomisk bakgrunn og blant elever med innvandringsbakgrunn.

Det er en svak økning i karakterforskjellen mellom jenter og gutter etter innføringen av Kunnskapsløftet. I gjennomsnitt oppnår både gutter og jenter et noe høyere karakternivå under Kunnskapsløftet, men jentenes økning er litt større enn guttenes. Det er kun marginale endringer for elevene med innvandringsbakgrunn.

Flere går ut av ungdomsskolen uten et fullstendig karaktersett på vitnemålet fra de ti årene i grunnskolen. Dette rammer i økende grad majoritetselever fra familier i nedre del av det sosioøkonomiske hierarkiet. Tendensen til mer bruk av toppkarakterer sammen med flere ufullstendige vitnemål fører til at det blir mer ulikhet mellom elever med høy og elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn.

 

Kunnskapsløftets skyld?


Er det noe ved Kunnskapsløftet som trekker i retning av større sosial ulikhet i skolekarakterer? Forskerne mener det er interessant at den økte betydningen av sosial bakgrunn faller sammen med reformens oppstart, men understreker at det er vanskelig å fastslå hvor mye av utviklingen som skyldes Kunnskapsløftet.

Rapporten drøfter mulige forklaringer, men presiserer at dette er spekulasjoner, ettersom det ikke foreligger data for å granske tolkningene nærmere. 

 

  • Innholdet i reformen: Reformen har gitt økt trykk på kunnskap og styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette er en kompetanse som preger den velutdannede middelklassen. Forskerne stiller spørsmål ved om reformen har økt gjennomslagskraft hos denne gruppen og om elever med den bakgrunnen lettere tilpasser seg kravene i Kunnskapsløftet.
  • Lærernes vurderingspraksis: Reformen har ført til endringer i lærerns vurderingspraksis. Lærerne kan ha reagert på Kunnskapsløftets dreining mot de mer faglige og kunnskapsmessige sidene ved skolen, ved å revidere sine måter å klassifisere elevene på. Forskerne stiller spørsmål ved om karakterskalaen brukes for å skille tydeligere etter elevenes kunnskapsnivå. Slik kan endringer i lærerkollektivets vurderingspraksis føre til økende sosial ulikhet.
  • Foreldrenes rolle: Har reformen ført til en endring i foreldrenes rolle? Flere og flere foreldre mener at det er viktig at kunnskapsnivået i skolen heves. Her er det tydelige sosiale mønstre avhengig av foreldrenes utdanningsnivå. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo større er oppslutningen om viktigheten av kunnskapsnivået i skolen. Når foreldrenes vektlegger skolearbeidet i så ulik grad, kan dette ytterligere øke forskjellene på elevene, tror forskerne.

 

Mangler målrettede tiltak?

Forskerne mener at endringene under Kunnskapsløftet i retning av noe økende sosial ulikhet kan skyldes at virkemidlene i reformen ikke var spesielt innrettet mot utjevning. Tiltakene i Kunnskapsløftet går ut på en generell kvalitetsforbedring som skal komme alle elever til gode. Trolig er det andre og mer målrettede tiltak som må til dersom man skal oppnå sosial utjevning i læringsutbytte.

Anders Bakken og Jon Ivar Elstad. For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. NOVA Rapport 7/2012.

Les rapporten her