Valgfrihet i Sverige

Analyser

Innføring av fritt skolevalg i Sverige førte til at elevene oppnådde bedre karakterer. Men langtidseffektene på utdanningsnivå, sysselsetting, kriminalitet og helse har uteblitt.

Innføring av fritt skolevalg i Sverige førte til at elevene oppnådde bedre karakterer. Men langtidseffektene på utdanningsnivå, sysselsetting, kriminalitet og helse har uteblitt.

 
Da fritt skolevalg blant offentlige skoler ble innført og friskoler etablert i Sverige fra 1992, fikk foreldre og elever større valgfrihet.
 
Virkninger av valgfrihet
Den nye IFN-rapporten ser ikke på friskolene, men på effekten av økt valgfrihet generelt. De uttalte formålene med reformen var å gi elever og foreldre størst mulig valgfrihet, stimulere til kvalitetsutvikling gjennom konkurranse og skape insentiver for effektivisering. Økonomisk teori gir ikke noe entydig svar på hva som blir konsekvensen av valgfrihet og konkurranse skolene i mellom – her er det mange mekanismer som trekker i ulike retninger. Hvorvidt det er et godt eller dårlig virkemiddel for å heve kvaliteten i skolen er derfor et empirisk spørsmål.
       
Forskerne utnytter det faktum at elever som har få skoler i nærheten av hjemmet har få valgmuligheter, mens der det finnes mange skoler, er valgfriheten stor. Ved å sammenligne hvordan det har gått med dem som var elever henholdsvis før og etter reformen, sett i forhold til hvor mange valgmuligheter elevene har, kan forskerne måle effekten av at valgfriheten.
 
Forskerne ser på dem som var elever like før og etter at reformen ble gjennomført. De måler effekter når elevene har fylt 25 år. Det må selvsagt tas forbehold om at effektene kan ha forandret seg, og at man vil finne andre resultater når man etter hvert får data for senere årskull.
 
Liten endring på lang sikt
Resultatene for de første kullene som ble eksponert for reformen, tyder på at de langsiktige økonomiske effektene av valgfrihet har vært liten. Økt valgfrihet har ført til noe bedre karakterer ved utgangen av grunnskolen, som bare delvis kan forklares av karakterinflasjon.
 
De langsiktige effektene ved 25-års alder (utdanningsnivå, helse, kriminalitet) er neglisjerbare. Forskerne mener det kan skyldes at familier som ønsket å velge skole, gjorde dette allerede før reformen ved å flytte. Det kan også skyldes at ulike grupper påvirkes ulikt, og at negative og positive effekter utligner hverandre.
 
 
Kilde
Verena Wondratschek, Karin Edmark og Markus Frölich
The Short- and Long-term Effects of School Choice on Student Outcomes – Evidence from a School Choice Reform in Sweden
IFN Working Paper No. 981, 2013. Research Institute of Industrial Economics, Stockholm, September 2013.